Costa Rica - et grønt under i USAs bakgård

Da USAs president Woodrow Wilson fløy over «bananrepublikken» Costa Rica i 1913, på vei for å beskue den nye Panama-kanalen, var landet et sammenhengende skogsområde. Introduksjonen av bananplantasjer, blant annet i regi av amerikanske storselskaper som United Fruit Company, skapte noen av de første hullene i det mørkegrønne naturskogteppet. 

Men etter hvert ble folks higen etter hamburgere og melk viktigere enn etterspørselen etter krumme, gule frukter. Den økende kvegdriften la beslag på enorme områder og tok knekken på det mangfoldige dyre- og plantelivet i skogene. Der mektige sedertrær, mahogny, pochote og mandel tidligere ga skygge for aper og tapirer var det nå bare busker og gress. 

To tredjedeler borte

På slutten av 1970-tallet gikk alarmen i Costa Rica, først i forskningsmiljøet, senere i media. To ulike studier viste at den årlige avskogingsraten var på 55.000 hektar per år (550 millioner kvadratmeter), mens det en gang så vakre og frodige skoglandet hadde mistet om lag to tredjedeler av sine skoger.

– Det var et sjokk for oss. Vi burde jo hatt et skogdekke på 60 prosent! Oscar Arias og andre politikere stilte seg spørsmålet om hva som kunne gjøres for å snu trenden, sier miljøvernminister Jorge Rodriguez.

I 1977 vedtok nasjonalforsamlingen at jord kunne eksproprieres for å verne skog og at det var en nasjonal plikt å reetablere landets skoger. Parlamentarikerne fastslo samtidig at 2 prosent av alle lån til landbruksformål skulle øremerkes til slike formål. 

Dette var likevel ikke effektivt nok, viste det seg senere. Takten i avskogingen ble langsommere, men stanset ikke. Fortsatt ble hektar på hektar med naturskog svidd av for å skape beitemarker for kveg.

Krig mot kua

– I virkeligheten erklærte vi krig mot kua, sier miljøvernministeren som selv har lang fartstid innen forskning og miljøarbeid i offentlig regi.

Gradvis ble lovverket forbedret. Nasjonalforsamlingen vedtok til slutt – i 1996 – et forbud mot at eiere av jord som var bevokst av skog kunne foreta bruksendringer fra skog til kveg eller plantasjejordbruk. I tillegg ble det innført forbud mot eksport av tømmer og trevirke. Samme år ble det etablert et stort statlig fond for «kjøp av miljøtjenester», det vil si at jordeiere ble kompensert for å bevare skog, reetablere skog og å ta vare på naturlige vannreservoarer. 

Den statlige institusjonen FONAFIFO ble etablert for å administrere fondet, etter hvert finansiert gjennom karbonavgift. Med en raskt økende bilpark var det et vellykket og framsynt trekk. Hver gang turistguidene i Tamarindo eller bananprodusentene på Atlanterhavskysten tanker opp sine kjøretøyer, går 3,5 prosent til å finansiere miljøet for de kommende generasjoner.

Men i et land med høy miljøbevissthet er etterspørselen etter statlig støtte til miljøtiltak stor, så stor at de drøyt ett hundre miljøbyråkratene i FONAFIFO ikke kan tilgodese alle tiltak. Det fastslår både ledelsen i institusjonen og miljøvernministeren overfor Bistandsaktuelt.

Imponerende resultater

Likevel har resultatene vært oppsiktsvekkende. Costa Rica er det eneste utviklingslandet i verden som har klart å snu trenden – fra avskoging til netto vekst i sitt skogdekke. Den symbolske viktige grensen på 50 prosent skogdekke er allerede nådd – opp fra et bunnivå på 21 prosent på 1980-tallet.

– Målet er 60 prosent, fastslår Rodriguez.

Et annet mål Costa Ricas regjering har satt seg, er å bli det første karbonnøytrale landet i verden. Det ble erklært i 2007 og målet skal nås innen 2021.

Miljøvernministeren mener at utviklingslandet Costa Rica de siste tiårene har investert i miljøtjenester som hele verden vil nyte godt av. På sikt håper han derfor at Costa Rica – sammen med andre skogland – skal bli kompensert for sine kostnader. Ifølge Rodriguez bør det skje gjennom internasjonale ordninger der verden anerkjenner skoglandenes bidrag til å bevare verdens regnskoger.

I mellomtiden kan landets ledelse trøste seg med at turiststrømmen til Costa Rica fortsetter å øke. Mens andre land i regionen sliter med avskoging, fattigdom, kriminalitet og politisk uro, fortsetter Costa Rica å utgjøre et attraktivt alternativ. I fjor kunne landets turistmyndigheter nok en gang notere seg for en rekord, da 2-millionersgrensen ble nådd. Instituto Costarricense de Turismo anslår at det ga landet en inntekt på 2,2 milliarder dollar, 280 millioner dollar mer enn året før.

Vil gjerne ha norsk støtte

Costa Ricas miljøvernminister Jorge Rodriguez er kjent med at Norge har avsatt betydelige summer på sitt bistandsbudsjett for å støtte bevaring av regnskog, blant annet i Amazonas. Han ser gjerne at en andel av midlene investeres i Costa Rica.

– Vi ser gjerne at andre land investerer i våre fond for ulike miljøtjenester. I dag dekker vi bare 50 prosent av etterspørselen etter støtte til ulike prosjekter, og årsaken er at vi ikke har nok penger, sier miljøvernministeren – som ved siden av miljø har ansvaret for landets energiforsyning og telekommunikasjoner.

Han mener at betydningen av Costa Ricas eksempel som miljønasjon er meget viktig, mens avskogingen bare fortsetter i nabolandene. 

– Costa Rica er et laboratorium for resten av Mellom-Amerika og mange andre land i verden, sier han.