Håper å doble Amazonasfondet

Brasil ønsker å være en miljøleder i verden. Over halvparten av landets bilpark bruker etanol. Men avskogingen i Amazonas gjør at landet fortsatt er den femte største bidragsyteren til co2-utslipp i verden.

I fjor startet de opp et internasjonalt Amazonasfond, hvis formål er å begrense avskogingen. Men foreløpig er Norge eneste internasjonale bidragsyter, og har forpliktet seg til å betale en milliard dollar. Norges Brasil-investering ble også omtalt av fredsprisvinner Barack Hussein Obama da han nylig var i Oslo.

– Jeg er meget imponert over modellen som Norge og Brasil har utviklet, sa Obama ifølge Aftenposten.

 Men som Bistandssaktuelt meldte i siste papirutgave (les saken), så har mange vært frustrert over at det har tatt lang tid å få Amazonas-fondet operativt.

Både miljøvernminister Carlos Minc og presidenten for den brasilianske utviklingsbanken –BNDES Luciano Coutinho, forsikret miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om at de ville presentere noen prosjekter under klimatoppmøtet i København.

Nå har fem prosjekter fått bevilget til sammen 215 millioner.

– Det er viktig å vise verden at dette ikke bare er et papirprosjekt. Dersom vi viser effektivitet og resultater, vil vi trekke til oss partnere slik at vi kan doble fondet, sa Coutinho da prosjektene ble lansert.

– Sent, men godt, forklarte Minc om hvorfor det hadde tatt så lang tid å analysere de mange prosjektene som hadde søkt om midler.

Under møtet i København forventer Brasil at Tyskland vil gi tilsagn om 18 millioner Euro. Mens flere andre nasjoner har vist sin interesse.

Her er prosjektene:

Fundacão Amazonas Sustentavel: Får 60 millioner til sitt program Skoghjelpen (Bolsa Floresta).

Skoghjelpen er det første programmet i Brasil for at den lokal befolkningen skal lære seg å leve av skogen og dets ressurser uten å hogge den ned. Familier mottar tilskudd for å høste nøtter, bær, honning og planteoljer. Familier får også tilskudd til utdanning og mat. I tillegg skal innbyggerne etablere egne organisasjoner som skal overvåke og bekjempe avskogning. Programmet legger vekt på at betaling ikke skal skje i form av sosiale ytelser, men skal gis for miljøverntjenester.

Instituto Homem e Meio Ambiente (Imazon - Instituttet for menneske og miljø) får 30 millioner. Imazon er en av de viktigste miljøorganisasjonene i Amazonas. Organisasjonen driver forskning og overvåking og er en viktig premissleverandør. Pengene de har fått bevilget skal gå til et prosjekt i elleve kommuner i delstaten Para der formålet er å få med lokalbefolkningen i den daglige overvåkingen. Målet er også å drive skogplanting i områder som allerede er hogd ned.

Instituto conservacão Ambiental - instituttet for å bevare miljøet får 47 millioner. Også her er pengene øremerket for å dra med kommuner og lokalsamfunnet i aktiv overvåking av miljøet. Pengene skal brukes på foreninger, fagforeninger og landbruksorganisasjoner i delstatene Mato Grosso og Para.

Instituto Ouro Verde – Instituttet grønt gull – får 18 millioner kroner for å plante skog i et et 12000 hektar stort område som er avskoget. Prosjektet har også som formål å lære opp bønder i å drive skogslandbruk (høste av skogen uten å hugge ned trærne).

Fundo Brasileiro de Biodiversidade (Funbio) får 60 millioner. Funbio er et samarbeidsprosjekt mellom det brasilianske miljøverndepartementet, Verdensbanken, den tyske utviklingsbanken KfW og WWF. Ifølge Funbios egne hjemmesider er Funbio det største initiativet for bevaring av regnskogen i verden.

I tillegg til Amazonasfondet har Brasil også vedtatt et fond som skal bekjempe virkninger av klimaforandringer i sårbare områder av Brasil. Fondet finansieres av landets oljeinntekter og er på rundt tre milliarder kroner per år.