Kartongsamlere organiserer søppelgjenvinning

Mens byens myndigheter kjører hovedstadens enorme søppelmengder på fyllinga, underviser ”fillepellerne” sine medborgere i kildesortering og organiserer kooperativer for materialgjenvinning.

Alle naboene i bydelen Palermo hilser på Maria Julia Navarro når hun kommer, med en enorm sekk på kjerra. En bilist ruller ned ruta og roper “leve naturen” mens han kjører forbi henne. I dette området vet nemlig de fleste at Maria Julia gir dem muligheten til å kildesortere søppelet. Den argentinske hovedstaden Buenos Aires har et enormt søppelproblem. Men mens kommunen graver ned søppelet, har kartongsamlerne startet kooperativet for å gjenvinne.

Miljøbevisst

– Om regjeringen ikke vil gjenvinne søppelet gjør vi det selv. Vi trenger ikke mer miljøødeleggelse av jorda, sier Maria Julia.

Hun er stolt der hun går med sekken sin og samler gjenvinnbart materiale. Det som begynte som en siste utvei for å skaffe mat for dagen har nå blitt både en jobb og en identitet som miljøverner.

På slutten av 1980-tallet mistet Maria Julia jobben i et begravelsesbyrå og ble arbeidsløs. De tilfeldige timejobbene hun fikk som hushjelp rakk ikke til å betale husleien, og hun ble kastet ut av leiligheten sin. Maria Julia flyttet inn under ei bru med de fem barna sine. Av andre hjemløse lærte hun at det finnes mye søppel en kan ta vare på og selge. Aviser, papp, plast og metall. Alt ble samlet inn og solgt for en liten slant kiloen til gjenvinningsbedrifter.

– Vi begynte med gjenvinning for å overleve. Det var først seinere vi forsto at vi også gjorde noe bra for miljøet, sier hun.

Kooperativ

Etter noen år startet Maria Julia kooperativet Ceibo sammen med noen andre kartongsamlere. Miljøorganisasjoner ga dem kurs i gjenvinning, noe som ga en helt ny selvtillit. De forsøkte å få hjelp fra kommunen til sin miljøaktivitet, men når den ikke viste særlig interesse bestemte kartongsamlerne for å skape et parallelt søppelsystem sammen med naboene. De gikk fra hus til hus og fortalte hvordan en kan kildesortere i stedet for å skape søppelberg som må graves ned. Det har blitt en suksess. Til nå har 2.400 husholdninger meldt seg på sorteringssystemet. Maria Julia eller noen av de andre kartongsamlerne som nå er ansatt i kooperativet, bestemmer en dag og et tidspunkt i uka når det sorterte avfallet skal hentes.

I dag begynner hun med å ringe på hos Susana Predijer, vaktmester i ei boligblokk. Hun kommer ut med flere fulle sekker med plastkanner, papir og glass som hun tømmer i Maria Julias store sekk.

– Ved å sortere avfallet gjør vi byen reinere samtidig som vi skaper arbeid til mennesker. Det er klart vi hjelper til, sier Susana.

Skaper arbeidsplasser

Maria Julia går fra hus til hus. Blikkbokser, telefonkataloger og pappkartong havner i sekken hennes, som etter hvert veier nesten 200 kilo. Snart kommer en annen kartongsamler som kaller seg Coco og hjelper til.

– Vi samlet søppelet fordi vi trengte det for å overleve. Siden oppdaget vi at vi vernet miljøet, sier han og legger en plaststol i sekken.

Han forteller stolt at de finnes om lag ti ulike sorter plast som kan gjenvinnes. Dermed unngår en at giftstoffene havner i jordsmonnet. Dessuten har gjenvinningen en sosial funksjon.

– Alle kan bli kartongsamlere. Vi bryr oss ikke om noen har vært prostituert eller kriminell.

Maria Julia tjener i dag snaut 3.000 kroner i måneden. Det er ei lav lønn selv i Argentina, men det holder til å leie et rom henne selv og minstebarnet, som fortsatt bor hjemme. Både Maria Julia og Coco forteller at søppelsorteringen har endret livene deres. Og stoltheten lyser i øynene.

– Det er ingen intellektuelle eller politikere som har funnet opp gjenvinning i Argentina. Det er det de fattige som har gjort, sier Coco.

Etter at den siste plastflaska er lagt i sekken tørker Maria Julia svetten i ansiktet og skyver vogna til kooperativets kontor. Hun får hjelp av Coco til å slepe den tunge sekken av vogna og går inn på kontoret for å drikke litt vann før hun skal ut på neste runde.

Sortering

Når de har samlet nok sekker kommer en lastebil og tar dem med til et stort lager, som de etter flere års kamp har fått fra kommunen. Her havner avfallet på et bånd der et titall ansatte står og sorterer etter materiale og farger. Etterpå pakkes alt sammen før det selges videre til en gjenvinningsbedrift. Andre kooperativer har kommet et skritt lenger i gjenvinningskjeden. De vasker og klipper ned materialet til millimeterstore biter og tjener dermed betydelig mer penger. Men til tross for at dette kooperativet ennå ikke har fått til det, rekker inntektene til å gi 70 personer arbeid. Alle var tidligere utstøtt fra samfunnet.

– Vi har tenkt å fortsette samarbeidet med naboene helt til kommunen forstår at de må gjøre noe, sier Maria Julia.