Sofieprisvinner i lovdrama om regnskogen

Marina Silva har sin siste dag i Oslo da vi møter henne. Den første dagen fikk hun den prestisjetunge Sofieprisen på 100.000 amerikanske dollar. Den neste holdt hun et flammende innlegg på Regnskogfondets internasjonale klima- og skogkonferanse, for senere på kvelden å høre Ingrid Olava synge "Her kommer vinter'n" på organisasjonens jubileumskonsert på Rockefeller.

Hjemme i Brasil har det derimot vært lite å glede seg over de siste ukene. Kongressen har vedtatt et lovforslag som kan få alvorlige følger for regnskogen.

- Loven var dårlig i utgangspunktet. Men ble enda verre etter endringene som ble gjort av kongressen, sier den tidligere brasilianske miljøministeren til Bistandsaktuelt.

Storbondemakt.

Den mektige brasilianske landbrukslobbyen står bak endringene Silva snakker om. Loven skulle egentlig sikre at småbønder med inntil 100 hektar skulle få lovlig rett på jorda de har okkupert. Samtidig skulle de med inntil 400 hektar få kjøpe eiendommene til en symbolsk pris.

Tanken var å rydde opp i noen av de kaotiske eiendomsforholdene i Amazonas, og samtidig skape sosial utjevning.

Etter at lovforslaget var gjennom den politiske kverna i den brasilianske kongressen, er sentrale deler av loven ikke til å kjenne igjen. Storbønder med opptil 1.500 hektar jord skal nå få kjøpe jorda de hadde okkupert. Attpåtil kan de største selge jorda videre etter bare tre år, mens kravet i utgangspunktet var ti år. De med under 400 hektar jord må imidlertid fortsatt vente ti år.

I et åpent brev til president Lula har Marina Silva krevd at loven stoppes. Hun viser til at den nye loven vil gi amnesti til de som har røvet til seg jord med brutale midler. Forslaget omfatter nå personer som står ansvarlig for fordriving, drap og forfølgelse av flere tusen mennesker, ifølge den tidligere miljøministeren.

Skogen trues.

 Risikoen for at loven vil føre til mer avskoging er stor. En sentral del av jordlovgivningen i skogområdene i Amazonas sier at grunneiere bare kan dyrke 20 prosent av eiendommene, resten av trærne må få stå. Når storbøndene får papirer på at de eier langt mer jord enn i dag, vil de på lovlig vis kunne hugge nye områder med skog. Dessuten gjør den juridiske retten at storbøndene kan få lån i bankene. Med frisk kapital kan jorda utvikles videre, med de konsekvensene det vil få for tempoet i avskogingen.

- Det er urettferdig at noen beriker seg på jord som tilhører alle brasilianere, sier Silva.

Det okkuperte arealet som nå kan bli lovlig overdratt til bøndene, er på hele 67 millioner hektar - to ganger størrelsen av Norge. Marina Silva sier til Bistandsaktuelt at verdien av området er på rundt 70 milliarder reais (rundt 240 milliarder norske kroner).

- De minste bøndene står for bare en liten del av dette, sier Silva.

Bønder med over 400 hektar vil sitte på okkupert jord til en verdi av 182 milliarder kroner, mener Sofieprisvinneren.

Frykter for skogfondet.

Ifølge nyhetsbyrået Inter Press Service frykter nåværende miljøminister Carlos Minc at den nye loven vil ødelegge for Amazonasfondet. President Lula opprettet fondet nettopp for å hindre ytterligere rasering av regnskogen. Ett av de mulige virkemidlene til fondet, betaling av grunneiere for å la skogen stå, vil bli langt dyrere hvis flere har en juridisk rett på jorda. Foreløpig er det bare Norge av de store internasjonale giverne som har satt penger i fondet. Bistandsaktuelt kjenner til at man nå frykter at loven vil kunne skade arbeidet med å skaffe flere bidragsytere til Amazonasfondet

- Tror du at en slik lov vil ramme Brasils rykte som miljønasjon og skremme vekk giverne?

- Jeg tenker ikke så mye på Brasils rykte, men er primært opptatt av konsekvensene for skogen. Internasjonal anerkjennelse er en følge av godt arbeid. Vi har lover og en plan for å hindre avskogingen, samt et system for å overvåke. Vi kan være modeller for de andre regnskoglandene, sier Silva, og legger ikke skjul på at hun mener det fortsatt er en god idé å kanalisere norske skogpenger gjennom Brasil.

Hun viser til at Norge som giver har sikret seg godt ved at landet ikke betaler ut penger dersom avskogingen øker.

Viktig og riktig pris.

Til tross for at det stormer både rundt henne og regjeringen hjemme i Brasil, har Marina Silva få problemer med å forsvare at hun nå tok seg tid til å komme til Norge for å motta Sofieprisen. Den internasjonale hedersbevisningen blir hvert år delt ut til mennesker eller organisasjoner som arbeider for et bedre miljø og en positiv, alternativ utvikling.

- Det pågår en intens kampanje hjemme i Brasil. Det at jeg er her, betyr ikke at jeg er passiv. Denne prisen er tvert imot med på å skape mer synlighet. Beslutningen er nå i presidentens hender, sier Silva til Bistandsaktuelt.

Lula har antydet overfor media at han vil bruke veto mot deler av loven. Silva har et flertall av Arbeiderpartiets kongressmedlemmer på sin side. Usikkerhetsmomentet er at Lula er avhengig av støtte fra jordbruksinteressene i kongressen.

Stoler på Lula.

- Presidenten er en fornuftig kar som kjenner problemene godt. Noen ganger er det nødvendig å stå imot mektige interesser. Selv om man noen ganger ikke blir forstått, vil folk i fremtiden forstå, sier Silva.

- Vi kan ikke ofre naturressurser som har ligget der i tusener av år, fastslår den tidligere miljøministeren i Brasil.

Silva har også foreslått at en andel av de fremtidige inntektene fra Brasils gryende oljeeventyr skal gå til skogvern. Hun roser Norge for å ha tatt en ledende rolle i skogarbeidet både i Brasil og internasjonalt.

- Det er så mye snakk i denne bransjen, samtidig som det er få som gjør noe. Det er viktig med Norges støtte for å opprettholde en god miljøpolitikk i Brasil, mener Silva.