Anmeldt for korrupsjon både i Sør og i Nord

 Skanska har under hele skandalen skyldt på "bad guys" i Argentina. Men hvordan skal man komme korrupsjonen til livs om problemet bare knyttes til "bad guys" i land i Sør? Men om en ikke kan gjøre det: Hvordan skal en få andre selskap til å gjøre som Skanska og gå til myndighetene og fortelle om korrupsjon? Prisen for Skanska ble flere år med negativ presse i Argentina, noe som ikke rammet selskap som valgte å holde kjeft.

Spør folk i Argentina hva Skanska står for svarer de fleste korrupsjon. Entreprenørselskapet er nemlig innblandet i den største korrupsjonsskandalen i landet de siste årene.

Falske fakturaer

Det hele ble avslørt da skattemyndighetene i 2006 oppdaget at det argentinske selskapet Infinitis hadde sendt falske fakturaer til en rekke selskaper, blant dem Skanska. En interngransking i Skanska avdekket at argentinakontoret hadde brukt summer tilsvarende 17 millioner argentinske peso (27 millioner norske kroner etter dagens kurs) til å betale falske fakturaer. Mistanken er at de er brukt for å gjemme bort bestikkelser som er betalt for å få en kontrakt på utvidelse av to gassrørledninger.

Skanska avskjediget sju av sjefene i Argentina. Året etter betalte Skanska skatt relatert til de falske fakturaene. Nå har selskapet funnet mer ubetalt skatt. Den betales i henhold til en midlertidig lov som betyr at de som betaler skattegjeld slipper eventuell tiltale. Saker om skattesvindel blir ganske enkelt henlagt mot at de betaler. Det får argentinerne til å le bittert over morgenkaffen, og ved kafébordene spekuleres det på om Skanska nå også vil slippe unna korrupsjonstiltalen.

I Skanska er man lei av alle artikler om bestikkelse og korrupsjon som knyttes til selskapet.

- Våre innbetalinger har ingen sammenheng med den nye loven. Vi betaler nå fordi vår etterforskning er ferdig nå, men vi har ingen interesse av at noen sak blir henlagt, sier Peter Gymbe, informasjonssjef i Skanska.

Dumt å fortelle om korrupsjon?

Gymbe mener Skanska hele tiden har gjort alt for å komme til bunns i problemene, men at de bare har fått "skit" fra myndigheter og media i Argentina. Gymbe mener at Skanska ble lurt av de tidligere ansatte, som han beskriver som "bad guys", og mener Skanska er et offer i saken.

- Vi utsettes hele tiden for skittkasting fordi vi er det eneste selskapet som har gått til myndighetene og snakket om korrupsjon, sier han.

- Hva har de hundretalls andre selskapene som var innblandet i saken gjort, spør han retorisk.

For det var ikke bare Skanska som hadde fått falske fakturaer av selskapet Infinitis, men også en rekke andre selskap. Få argentinere kan i dag huske navnet på noen av dem, fordi de forble tause. Pressen har glemt dem for lengst. Det finnes jo ikke noe materiale å skrive artikler om. I stedet har Skanska stått for føljetongen. Peter Gymbe sier Skanska ble advart av flere i Argentina mot å gå til myndighetene og fortelle om de falske fakturaene. Det var naivt, fikk han høre.

- Vi er skuffet over hvordan man har behandlet et selskap som har stått fram og fortalt om korrupsjon, sier Gymbe.

Anmeldes i Sverige

Pedro Biscay ved det Argentinske senteret for forskning og forebygging av økonomisk kriminalitet (Cipce), gir Skanska ros for at de betalte skatt. Men han synes ikke det holder med å avskjedige "bad guys". Han synes ikke selskapet har samarbeidet tilstrekkelig med argentinske myndigheter. Cipce har nylig sendt en anmeldelse til det svenske antikorrupsjonskontoret, som de håper vil etterforske om selskapets kontor i Sverige kjente til bestikkelsene.

- Det handler jo ikke bare om noen få fakturaer, men om 17 millioner argentinske peso som er forsvunnet fra selskapet. Og de innblandede var ledende personer i Argentina. Om Skanska hadde villet tror jeg de kunne fått informasjon om det som skjedde, sier Biscay.

Han synes også det er merkelig at sjefene fikk store sluttvederlag og dessuten fikk beholde sine PCer og mobiltelefoner etter at de var avskjediget.

- Om man virkelig ville hjelpe til i etterforskningen burde man i det minste stilt vilkår om at de mistenkte skulle overlevere sine PCer og mobiltelefoner til rettsapparatet, sier han.

Cipce, og det argentinske antikorrupsjonskontoret, har mistanke om at sluttvederlagene var en erstatning for at de mistenkte skulle tie om andre i selskapet. Skanska mener derimot at de ikke hadde annet valg enn å betale ut sluttvederlag, siden de ennå ikke var dømt. Men Pedro Biscay mener den forklaringen ikke holder.

- Hvordan kan det ha seg at aksjeeierne ikke krever at de skal tiltales for underslag om man er uskyldig, undres han.

I Argentina har den føderale domstolen lagt embargo på 17 millioner argentinske peso på selskapet, penger som kan komme til å bli skadeerstatning. Det er nemlig mistanke om at Skanska kan ha fått økonomisk gevinst av bestikkelsene i form av bygging av gassledningen, eventuelt til overpris. Skanska mener de har gjort alt de kan: De har gjennomført internetterforskning, overlevert materialet til argentinske myndigheter, gitt de ansvarlige sparken og betalt ubetalt skatt. På spørsmålet om hva de gjør dersom det ikke blir noen dom svarer Gymbe:

- Det er ikke så mye vi kan gjøre. Vi er jo et selskap og ikke en myndighet.

Fakta

Argentina ligger om lag midt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, nær land som Tanzania. Til tross for det er bare en håndfull personer dømt for korrupsjon siden 1980.