Demonstrasjoner mot mikrolån i Nicaragua

Nå krever de internasjonale organisasjonene at regjeringen i Nicaragua, politiet og rettsapparatet garanterer mikrokredittordningen. Men aktivistene fra ”No Pago” sier de vil fortsette aksjonene til renten på mikrolån settes ned.

Nasjonale lånegivere mener bevegelsen ”No Pago” har redusert tilførselen av finansiering fra utlandet og ført til kortere og dyrere lån. Deres forslag er å skape individuelle avbetalingsplaner for dem som mener de ikke kan betale. Men det synes Omar Vilchez, leder i ”No Pago” er tullprat.

- Mange mennesker er personlig konkurs, sier han opprørt.

- Vi er ikke bare rammet av den internasjonale finanskrisen, men også av orkan. Vi kan ikke betale.

Rentestans

Med ti tusen medlemmer i ryggen krever han tre år uten noen rentebetaling, slik at de rammede kan komme seg ut av konkurssituasjonen. Etter det krever han åtte prosents rente og ti års nedbetalingstid. Medlemmene i ”No Pago” vil ikke betale noe før deres krav er innfridd, sier han.

I tillegg må låneinstitusjonene gi tilbake boligene de har tatt fra folk som ikke kunne betale sine lån, legger han til.

- Urimelige krav

Ana Aviles i Asomif, en av de største kredittinstitusjonene for mikrolån i Nicaragua med over 200.000 låntakere, er kravene helt urimelige.

- En så lav rente dekker ikke en gang våre finansielle kostnader. Dessuten er det ingen som er villig til å gi oss lån over ti år, sier hun.

Den økonomiske usikkerhet som ”No Pago” har bidratt til har tvert om gjort at rentene har økt det siste året. Ifølge Aviles ligger den nå på 36 til 48 prosent, avhengig av låntakerens sikkerhet.

- Det er dyrere med mikrolån enn med andre lån, for vi får ikke låne av sentralbanken, forklarer Aviles.

- Det gjør oss avhengige av utenlandske lånegivere med høyere priser. Dessuten har ”No Pago” gjort Nicaragua mer usikkert. Det gjør at vi får enda dårligere lånevilkår hos internasjonale kredittgivere. For et år siden fikk vi lån for fem år. Nå må vi betale tilbake i løpet av tre-fire år, sier hun.

Administrasjon

Asomif håper på en lovendring som gjør det mulig å få låne penger i sentralbanken i Nicaragua. Da mener hun at rentene også vil synke. Men de høye lånekostnadene kan ikke bare forklares med dyre utenlandske lån. Årsaken er i stedet høye administrasjonskostnader. Ifølge Asomifs egne opplysninger ligger nemlig deres finansielle kostnader på knapt tolv prosent.

Mange er blitt tvunget til å forlate sine hjem for å betale lånene, sier Vilchez. 1500 mennesker har mistet jorda si. Han mener låneinstitusjonene lurer folk.

- De drar til utlandet og ber om penger for å hjelpe fattige mennesker. Men om du snakker med folk på landsbygda kommer ingen til å fortelle at lånene har ført til utvikling. De har ikke hjulpet oss å løse våre problemer, sier han.

Stopper mikrokreditter

Bevegelsen ”No Pago” ble startet nord i Nicaragua av småprodusenter, forretningsfolk og mikrobedriftsledere. Målet er å tvinge kredittgiverne til å bedre sine lånevilkår.

- Vi har betalt lån i 15 år. Det er bare det siste året vi har sluttet å betale, fordi rentene er blitt så høye, sier Vilchez.

Ifølge den nicaraguanske avisen ”El Nuevo Diaro” er det mistanke om at ”No Pago” forsøker å utkonkurrere mikrokredittinstitusjonene til fordel for den halvstatlige låneinstitusjonen Caruna, som får støtte fra Venezuela, og dermed skape en slags klientforhold gjennom mikrolån. Vilchez avviser dette og sier at han på ingen måte er mot mikrokreditter - bare høye renter.

Låneinstitusjoner som ikke kan tilby lavere renter skal ikke låne ut penger, for det fører ikke til noen utvikling, sier han.

”No Pago” har arrangert demonstrasjoner over hele det nordlige Nicaragua. Noen av dem har vært voldsomme. Anita Aviles i Asomif sier at de er blitt tvunget til å stenge flere kontorer på grunn av demonstrasjoner utenfor kontorene. En gang endte det med at noen satte fyr på et kontor.

Det var et ulykkestilfelle, sier Vilchez. - Det vi vil er å hindre folk fra å betale sin gjeld, sier han.

Ifølge Anita Aviles er også representanter for låneinstitusjonen blitt kidnappet, men det mener Vilchez er tullprat.

- Vi har stengt dem inne i lokalene mens vi har demonstrert, men det kan man ikke kalle kidnapping, sier han.

Anita Aviles mener dette setter hele systemet med mikrokreditter i fare.

- Vi har arbeidet i 20 år. Til nå har våre klienter betalt uten å klage. Og lånene fører så visst til utvikling. Hva skal bøndene gjøre om de ikke lenger kan få mikrolån, spør hun.

Vilchez er uenig.

- Den eneste løsningen til tilbyr er mer lån for å betale ned gamle lån. Men det løser jo ikke problemene for bonden som har mistet sin avling, sier han.