Mikrolån via mobiltelefon reduserer fattigdom

Få banker er villige til å starte avdelingskontorer i småbyene i Amazonas. Men hvis det hadde vært mulig å ta opp mikrolån via mobiltelefon, kunne folk fått lån på tross av isolasjonen. Og dette kunne bidratt til å redusere fattigdommen.

Publisert

Ifølge en studie fra Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) hadde fattigdommen blitt redusert med tre prosent dersom tilgangen til lån hadde økt med ti prosent.

En av de største utfordringene Latin-Amerika står overfor i dag er økonomisk isolasjon. Mens 80 prosent av latinamerikanerne har mobiltelefon, er det bare 30 prosent som har tilgang til lån. Når det gjelder mikrolån, er tallet bare 13 prosent. Svart arbeid og lave inntekter er vanlig blant fattige i Latin-Amerika. Mange bor også på steder hvor det ikke finnes banker.

Men hvis man kunne bruke mobiltelefoner i stedet for banker for å ta opp lån, kunne selv den fattige delen av befolkningen få tilgang til mikrolån. Det er konklusjonen i studien Mobiltelefoni og økonomisk utvikling i Latin-Amerika, som er utført av IDB og telekommunikasjonsselskapet Telefonica. Og det antas at slike muligheter ville ha virket positivt inn på både på fattigdom og likeverd.

– Mikrokreditt er riktignok dyrere enn banklån, men bankene gir aldri lån til mikroforetak. Alternativet for mikroforetak er å låne fra oppkjøpere, og slike lån har ofte betydelig dårligere vilkår enn mikrokreditt.

Det sier Jaime Garcia Alba, prosjektleder i IDB og ansvarlig for studien. Han mener at mikrokreditt tross alt er det beste alternativet for fattige i Latin-Amerika, og håper at bruk av mobiltelefon kan føre til at enda flere får tilgang til slik kreditt. Et økonomisk system som bare når frem til en liten del av befolkningen, har nemlig store begrensninger med hensyn til utvikling og velferd.

– Det positive med mobillån er at man ikke behøver noen bankkonto, fortsetter Alba.

– Mange mennesker på landsbygda har ikke tilgang til mikrolån av den enkle grunn at det ikke finnes noen utlånsvirksomhet der de bor.

Mister arbeidsdager

Folk må reise til byen for å få lån og foreta innbetalinger, og det fører til at de mister flere arbeidsdager. I dag gjør IT-teknikken det mulig å bruke mobiltelefoner over store deler av kontinentet som tidligere var relativt isolert, for eksempel Pampas i Argentina og Amazonas i Ecuador og Brasil. Tanken er at de som bor der, skal kunne ta opp et mikrolån ved hjelp av mobiltelefonen, og deretter dra til den lokale bensinstasjonen eller matvarebutikken for å ta ut pengene og senere for å betale inn renter og avdrag.

Vanskelig å få lån i dag

Mobiltelefoner brukes allerede på denne måten mange steder i verden. Men i Latin-Amerika har utviklingen hittil gått langsomt. Dette til tross for at kontinentet har stort rom for mer kreditt. Mens mange industriland har kreditt på nærmere 100 prosent av nasjonalproduktet, dreier det seg om mindre enn halvparten i Latin-Amerika. Men interessen for mobillån begynner å øke, særlig i Brasil, Mexico og Peru.

– Her er det tillatt for andre aktører enn banker å gi lån, forklarer Alba.

I Brasil finnes det allerede et system der man kan betale butikkjøp via mobiltelefonen. En faktura sendes hjem i slutten av måneden og den kan betales for eksempel på et lotteriutsalg. Dette systemet bør kunne utvikles til å gjelde for mikrolån også. I fremtiden forventes det at selv utvandrere skal kunne sende penger til sine slektninger i Latin-Amerika via mobiltelefon.

Ny modell

Dette kontinentet er et av de stedene i verden der folk mottar mest penger fra slektninger i utlandet. I visse land utgjør slike overføringer store deler av bruttonasjonalproduktet. Hvis man sender penger via mobiltelefon, behøver ikke slektningene som bor på landsbygda, bruke tid på å reise lange strekninger for å få tatt ut pengene. Dessuten tenker man seg at folk skal kunne ta imot lønn og offentlig støtte via telefonen. Problemet synes å være den lave tilliten til banksystemet generelt som finnes i mange latinamerikanske land.

– Dessuten har vi ikke funnet en modell som garanterer for at foretak som leverer mikrokreditt, kan tjene penger på det, fortsetter han.

En bensinstasjon må jo ha mye mer kontanter for at mennesker skal kunne ta ut penger der, og det innebærer både økte kostnader og økt risiko for ran.

– Samtidig kan man ikke belaste låntakerne med en spesielt høy avgift, sier Alba.

IDB kommer derfor til å finansiere noen pilotprosjekter som skal prøve ut ulike modeller for hvordan mikrokreditt via mobiltelefon kan fungere i Latin-Amerika.

– Hvis vi bare finner en modell, blir det enkelt å øke tilgangen til mikrolån i Latin-Amerika. Og det er veldig positivt for de fattige.

Powered by Labrador CMS