Fortsatt venstrevind i Latin-Amerika

I land som Brasil og Venezuela er venstrepolitikken umåtelig populær, selv blant markedsaktørene. I Venezuela, Ecuador og Bolivia er det derimot dype splittelser i samfunnet. Men til tross for det er det intet som tyder på en tilbakegang til 1990-tallets nyliberalisme.

Den som kommer til Brasil for første gang blir slått av fattigdommen og de store sosiale forskjellene. Landet er fortsatt i verdenstoppen når det gjelder sosiale forskjeller, men ulikhetene er blitt redusert. Økte statlige sosiale utgifter og høy økonomisk vekst gjør at stadig flere brasilianere kan nyte middelklassens forbruksprivilegier. Det vil trolig fortsette til neste år. President Luiz Inacio Lula da Silva har brukt om lag en firedel av statsbudsjettet til sosiale formål. Kombinert med høy vekst og politisk stabilitet har det forvandlet Brasil til en modell for framgang i Brasil. Brasil har dessuten etablert et oljefond, a la Norge, som skal brukes i økonomiske krisetider.

Etter regjeringens egen vurdering har Brasil allerede kommet seg gjennom den globale finanskrisen. Neste år ventes en vekst på fem prosent. Om det ikke dukker opp store skandaler vil Lula trolig beholde sin popularitet. Det øker også sjansene for at hans utpekte etterfølger Dilma Roussef vinner presidentvalget neste år. Hun blir i så fall Brasils første kvinnelige president.

Venstresiden fikk fornyet tillit

Men det er ikke bare I Brasil venstrepolitikken er populær. Den tidligere geriljalederen José Mujica, som har Lula som forbilde, vant nylig presidentvalget i Uruguay. Den mer radikale Evo Morales har fått fornyet mandat i Bolivia.

De moderate og radikale venstrepresidentene har det til felles at de bruker mer penger på sosiale reformer. De latinamerikanske landene bruker i dag dobbelt så mye som for 15 år siden. Da var det bare tre land som brukte mer enn 13 prosent av statsbudsjettet til sosiale utgifter. I dag er det sju land. Det viser at det finnes en større vilje til å gå løs på sosiale problemer nå enn før. Det har både redusert fattigdommen og skapt en større middelklasse. I land som Uruguay, Venezuela og Bolivia har omfordelingen stått for opp mot 50 prosent av fattigdomsreduksjonen! Og det er få som nå går inn for radikalt reduserte offentlige utgifter og privatiseringer som løsningen på Latin-Amerikas problemer. I stedet blir det sett som et statlig ansvar å sørge for at folk har utdanning, arbeid og helsestell.

Enkelte land vil få problemer med å opprettholde nivået til neste år. De fleste landene i Latin-Amerika har nemlig en tendens til å bruke penger under høykonjunktur og spare inn under lavkonjunktur. Det skaper risiko for sosiale konflikter, særlig i land som Bolivia og Venezuela, som dels er rammet hardt av den økonomiske krisen og samtidig lider under store innenlandske konflikter. For selv om Bolivias president Evo Morales vant presidentvalget med overlegent flertall, er det fare for sosiale konflikter mellom hans tilhengere og opposisjonen.

Brasil som leder

Venezuela vil gjerne betraktes som lederen i Latin-Amerika, men i realiteten er det Brasil som fungerer som det store forbildet. De kommende årene kan landet også få stadig større internasjonal innflytelse, takket være sin forventede økonomiske vekst. Det første skrittet er en plass i et utvidet FNs sikkerhetsråd, noe Argentina til nå har satt seg imot. Dessuten ønsker Brasil å bli en aktør å regne med i internasjonale konflikter. Landet har nylig forsøkt å skape kontakter i Midtøsten gjennom å invitere både Israels og palestinernes presidenter og Irans president. Selv om det er lite trolig at Brasil kommer til å spille noen rolle i Midtøsten-konflikten, er landet en aktør i verdenspolitikken som må regnes med.

Om Brasil fortsetter venstrepolitikken også etter neste års presidentvalg er det store håp om at en av framtidas viktigste internasjonale aktører også vil klare å redusere de sosiale forskjellene på hjemmebane. For i dag har latinamerikanerne begynt å stille krav. Nå ser man utdanning og bolig i stadig større grad som en rettighet som staten skal garantere. Så selv om det er lenge til Latin-Amerika kan bli kvitt stempelet som kontinentet med størst sosiale forskjeller i verden, har venstrebølgen ført til at man har kommet et stykke på vei.