Chile bruker terrorlover mot urbefolkning

– Anti-terrorloven betyr at myndighetene kan gi hardere straff for forbrytelser som egentlig ikke skiller seg fra andre enkle lovbrudd, sier Álvaro Ramís, leder for Acción, paraplyorganet for chilenske frivillige organisasjoner.

– Når anti-terrorloven brukes tredobles straffen.

Han mener loven er vag og brukes diskriminerende. For loven skiller ikke mellom sosiale protester og autentiske terrorister som er en trussel mot Chile.

Den chilenske staten har i flere tilfeller fått kritikk fra internasjonale organisasjoner for bruken av anti-terrorloven mot mapuchesamfunnet. Human Rights Watch mener det er ”fullstendig urettferdig” å bruke anti-terrorloven når mapucheindianere anklages for lovbrudd i sammenheng med jordkonflikter. Amnesty International har anmeldt en rekke overgrep mot mapucher, blant annet politivold.

Arrestert

For noen dager siden skjedde det igjen. Tretten mapucher ble arrestert for å ha tent på lastebiler. De bli siktet for terrorisme.

– Fordi handlingen var så voldsom og fordi deler av byen var redd for å bli offer for lignende angrep, bestemte vi oss for å bruke terrorloven, forklarer Patricio Rosende i innenriksdepartementet.

– Vi forstår den internasjonale kritikken, men vi må bruke de lovene som finnes for å beskytte uskyldige chilenere, fortsetter han.

Álvaro Ramís er ikke enig i at terrorloven er nødvendig.

– Det er et lovbrudd å sette fyr på kjøretøy. Men å straffe dette som om gjerningsmennene hadde vært terrorister er totalt urettferdig. Dessuten forverrer det bare konflikten mellom regjeringen og mapuchesamfunnet, sier han.

Gammel konflikt

Konflikten dreier seg om jord og selvstyre. Mapuchesamfunnene er blitt fratatt jord som de hadde brukt i mange hundre år. Den siste tiden er kravet om å få jorda tilbake vokst i styrke. Mapucherådet ”All jord” ble dannet i 1990, og de har ”gjenerobret” jord som har ligget brakk og gjennomført en rekke symbolske jordokkupasjoner. Men regjeringen mener de som bruker vold ikke er seriøse i sine krav.

– I Chile er det over 2000 mapuchesamfunn og de fleste lever i fred med det chilenske storsamfunnet, sier Patricio Rosende i innenriksdepartementet.

Han mener regjeringen har gjort alt for å imøtekomme mapuchenes krav.

– I 2010 vil Bachelet-regjeringen ha delt ut 33.000 hektar til 115 urbefolkningssamfunn, sier han.

Men aktivistene synes det går for langsomt.

–Dessuten krever mapuchene ikke bare jord, men også selvstyre og kontroll over sine områder, sier Àlvaro Ramís

– Mapuchenes territorium er blitt invadert av nye utenlandske investorer som arbeider med energi- og skogprosjekter, men som ikke bryr seg om miljøvennlige løsninger. Det er umulig for mapuchene å etablere et harmonisk forhold til den chilenske staten under de vilkårene de lever i dag, sier Ramís.

Har støtte

– Selv om mapuchene også vil ha tilgang på materielle goder, vil de ikke at det skal skje på bekostning av jorda de trenger for å få mat og som er det miljøet de bor i.

Ifølge Álvaro Ramís har regjeringen relativt stor støtte fra den chilenske befolkningen når de kjører vekk mapucher som okkuperer jord. Men han synes ikke det forsvarer bruken av anti-terrorlover.

– Regjeringen tror de kan løse en konflikt som har pågått i flere hundre år ved å være hardhendt i noen år. Chile må bli en pluralistisk stat for å kunne handtere kravene fra urbefolkningsgruppene, fortsetter han.

Han mener regjeringen bør lage mekanismer for å beskytte mapuchene, siden det er kommet anmeldelser for trusler, kidnappinger og til og med dødsfall.

Men regjeringen mener bruken av anti-terrorloven ikke har noen sammenheng med de siktedes etniske opphav.

– Vi handler mot en liten gruppe terrorister som har ranet, brukt våpen og angrepet lastebiler, sier han.