Paraguay ber om forlatelse for tortur og mord

I Paraguay forsøkte man lenge å fortrenge fengslingene, torturen og drapene som skjedde under diktaturet frem til 1992. Mange sa ikke en gang noe til sine egne barn om hva de hadde blitt utsatt for.

Men for ett år siden ble den første etterforskningen av forbrytelsene innledet. I begynnelsen var det vanskelig å få folk til å fortelle. Coloradopartiet, som satt med makten under diktaturet, var fortsatt i regjeringen, og mange var redde. Men litt etter litt begynte folk å fortelle.

Oppsøker fortiden

- De brukte en sabel og skar bort deler av huden min på ryggen, forteller Luis Casablanca når vi treffes i Paraguay.

- Etterpå kastet de avføring i sårene, forteller han, og jeg husker hvordan det svei.

Hans verste minne er fra etterforskningspolitiet. I dag tas vi imot av en høflig politisjef i grønn uniform. Luis sier vi vil se grotten der han satt fengslet. Den lå ved siden av en frisørsalong, insisterer Luis, og da går det opp et lys for politisjefen.

- Det må være den her du mener, sier han, låser opp noen dører og viser fram et lite bøttekott.

Luis nikker og titter inn i kottet. Det er om lag en halv kvadratmeter og dessuten for lavt til at en kan stå oppreist. Her satt Luis i tre dager, mens politiet forsøkte å presse han til å avsløre sine venner. Gjorde han ikke det, ventet noe mye verre, sa de.

- Jeg trodde de skulle drepe meg, forteller han dagens politisjef. En militærdomstol dømte Luis til to års fengsel etter loven om forsvar av demokratiet, en lov dom ble innført like etter militærkuppet. Bevismaterialet var en skrivemaskin og noen løpesedler som ble funnet i leiligheten hans. Han fikk ikke advokat. Den første som tilbød seg ble fengslet, og etter det ville ingen stille opp. Luis, som var utdannet advokat, anket dommen og ble faktisk frikjent. Men i stedet for å bli løslatt ble han kjørt til et nytt fengsel, "på ordre fra presidenten". Det var fullstendig rettsstridig, sier Luis.

Men da han fikk med seg de andre fangene på sultestreik fikk politiet nok. Etter åtte måneders fengsel ble han dumpet ved grensa mot Argentina.

Ny skoleundervisning

Da sannhetskommisjonen ble nedsatt valgtes Luis inn som representant for ofrene. Han forsøkte å få andre til å fortelle. Gjennom avisannonser søkte man etter vitner og etter hvert tok flere og flere kontakt. Mange av dem hadde aldri tidligere snakket med noen om hva de hadde blitt utsatt for. Ofte visste ikke engang barna deres noe som helst, sier Luis.

Noen menn begynte å storgråte foran lyttende barn når de fortalte om torturen, og en del kvinner fortalte om spontanaborter etter tortur, som tidligere hadde blitt holdt hemmelig for familien.

Psykolog Christian Avalos møtte mange av kvinnene. Hustruen til en forsvunnet mann sa til sine barn at deres pappa hadde omkommet i en ulykke, helt til barna vokste opp og krevde å få vite sannheten, forteller han.

Og hun var ikke den eneste.

Ifølge Christian var det mange som løy for sine barn, fordi de var redde for hva som kunne skje med dem dersom de fortalte sannheten. Diktaturet i Paraguay utviklet nemlig et angiversystem der det var vanlig at en slektning, nabo eller hushjelp kunne være angivere. Så mennesker aktet seg for hva de sa. Ifølge Christian førte det til at store deler av samfunnet levde med et uavklart traume.

Nå, ett år senere, har presidenten bedt om forlatelse for forbrytelsene under diktaturet. Og de som reiser til Paraguay ser begynnelsen til en forandring. Rettssaker er innledet og museer etablert. Dessuten er pensum i skolene endret slik at barna i dag får lese om hva som virkelig skjedde under diktaturet. Luis er for første gang oppriktig stolt over landet sitt. Nå mangler det bare at ofrene får oppreisning, sier han.

Fakta

19.000 mennesker ble torturert, 336 forsvant og 59 ble henrettet under diktaturet i Paraguay.