
Politiet gir ikke beskyttelse til fattige
Lovløsheten på Haiti er blitt en nyhet de siste ukene. Men for millioner av mennesker i Latin-Amerikas fattige områder er vold en del av hverdagen.
De bor på okkupert jord og eiendomsretten avgjøres med vold. Å kunne forsvare sitt hjem og sin kropp mot vold, er blitt viktigere enn å kunne ringe til politiet i mange land i Latin-Amerika. Politiet kommer sjelden likevel.
– Her skaper mennesker rettferdighet gjennom vold.
Det sier Gabriel Rullo , psykolog på klinikken Fino Chietto i fattigstrøket General Paz utenfor Buenos Aires. Her lever hundretusener av mennesker på okkupert jord, uten noen annen mulighet enn å bruke fysisk styrke for å beskytte sine hjem mot inntrengere.
– Skillet mellom det offentlige og det private gjelder ikke her, fortsetter Rullo. Her kan naboen når som helst klatre gjennom vinduet ditt og stjele.
For noen uker siden oppdaget en is-selger at noen ungdommer forsøkte å stjele sykkelen til sønnen hans. De stod i et hjørne og flirte da han kom. Istedenfor å ringe politiet gikk han inn og ladet hagla . Da ungdommen kom tilbake var de en gjeng på femten stykker. Han gikk ut med hagla og truet med å skyte.
– Hadde han ikke gjort det hadde han aldri kunnet vise seg på gata igjen. Her fungerer vold som den eneste domstolen, forklarer Rullo.
Avtaler
For å handtere slike situasjoner inngår mange pakter med naboer eller slektninger.
– De som er sterkest er de som har en slektning som enten sitter i fengsel eller som kontrollerer utdeling av sosialbidrag, sier han.
Men makten bygger oftest på redsel. Samfunnets grunnleggende regler - ikke ta liv og ikke stjele fra andre som bor i et område - har brutt sammen.
Kvinner rammes hardest
Normen om retten til å bestemme over egen kropp gjelder heller ikke. Familiene er ofte veldig store og foreldrene deler ofte soverom med tenåringer, kusiner, onkler og småbarn. Det finnes ikke noe sted å vaske seg privat. Rullo forteller at han hører om mange tilfeller av incest. Det er ikke uvanlig at faren og morfaren til et barn er en og samme person.
Selv her er det vold som setter grenser. Og det er vanskelig for kvinner og barn å sette seg til motverge.
Martha Romero er en av de utsatte kvinnene. I 30 år ble hun mishandlet av sin man. Men det var først da hennes mann tente på hjemmet deres at hun ringte til politiet. Etterpå tok hun kontakt med Rullo.
– Min jobb er å få kvinner som blir mishandlet eller seksuelt misbrukt til å forstå at de kan velge, sier han.
I Marthas fall førte det til at hun politianmeldte mannen og i dag har han ikke lov til å komme nærmere enn 300 meter fra hennes nybygde hus. Til tross for besøksforbudet ser hun sin tidligere mann hver dag. Han sitter på en stol noen titallsmeter fra huset og vokter på bevegelsene hennes. Noen ganger kommer han nærmere og truer henne. Han har knust vinduene hennes.
– Etter det kjøpte jeg en mobiltelefon for å kunne ringe til politiet. Men jeg tror ikke de vil komme, sier hun.
Marthas håp er at slektninger og naboer vil eventuelt gripe inn for å beskytte henne.
Rullo mener den eneste løsningen er at rettsvesenet styrkes og gjør noe med problemene. Ellers vil volden bare fortsette som en økende kraft i Argentina, på Haiti og i alle fattigstrøkene rundt om i Latin-Amerika.