Uruguay beholder amnesti for overgrep under diktaturet

Hele 340.000 underskrifter var samlet inn til støtte for kravet om folkeavstemning. Det ble likevel flertall mot å oppheve loven i folkeavstemningen, som ble holdt søndag 25. oktober.

– Dette er ikke et spørsmål som bør avgjøres i en folkeavstemning, sier Manuel Vivanco, ansvarlig for Latin-Amerika i menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.

Han mener Uruguay har ansvar for å leve opp til internasjonale lover om å etterforske og dømme forbrytelser mot menneskerettighetene. Amnestiloven må ganske enkelt forandres.

Samlet underskrifter

Forslaget om folkeavstemning kom fra forskjellige grasrotorganisasjoner på venstresiden, som var skuffet over at den progressive regjeringskoalisjonen, Frente Amplio, ikke gjorde noe med saken. For to år siden startet fagforbundet PIT-CNT, studentorganisasjonen FEUU og avisen Becha en kampanje for annullering av loven. 370.000 underskrifter, som tilsvarer nesten 15 prosent av de stemmeberettigede, ble samlet inn i dør til dør-aksjoner eller torgmøter. Det var mer enn tilstrekkelig for å holde en folkeavstemning. I ukene før valget har Uruguays hovedstad blitt pyntet med budskapet ”JA” til annullering. Men uruguayanerne stemte med knapt flertall nei.

- Det manglet bare 40.000 stemmer for å oppheve loven, sier Carlos Cotiño, leder i fagforbundet PIT-CNT og medlem i den nasjonale kommisjonen for annullering av amnestiloven.

Han forklarer resultatet med at de politiske partiene ikke satte menneskerettigheter på sin dagsorden i valgkampen og at mediene ikke skrev tilstrekkelig mye om det.

– Det var ganske enkelt ikke nok informasjon.

Han er enig med Human Rights Watch i at menneskeretter egentlig ikke er et tema som egner seg for folkeavstemninger.

Håper politikerne handler

- Men når de folkevalgte politikerne ikke følger internasjonale lover om menneskerettigheter har vi ikke annet valg enn å bruke direktedemokrati og be om folkeavstemning, fortsetter han.

Nå håper han politikerne tar tak i spørsmålet. Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har gitt Uruguay frist til 2010 med å annullere loven.

Dessuten har Uruguays høyesterett, i en sak om forbrytelser under diktaturet, sagt at amnestiloven ikke er forenelig med grunnloven.

– Politikerne har nå ansvaret for å løse dette, sier Carlos Cotiño.

Domstolen har hendene bundet

Amnestiloven ble vedtatt i 1986, året etter at demokratiet var gjeninnført i Uruguay. Anmeldelser for brutt på menneskerettighetene hadde strømmet inn og sakene mot de første tiltalte var i ferd med å komme for retten. General Hugo Medina gikk ut og sa han nektet å samarbeide med rettsvesenet. Av redsel for de militære ble det da vedtatt en amnestilov, bare to dager før de første militære skulle bli stilt for retten.

Dette er ikke enestående for Uruguay. I Argentina var det en liknende prosess, men der er amnestiloven nå opphevet. I Uruguay er det mulig for presidenten å unnta visse saker fra amnestivernet. Det har ført til at man har klart å dømme noen av forbryterne fra diktaturtiden. Men domstolen har ikke mulighet til å innlede etterforskning på eget initiativ.

– Uten annullering av amnestiloven er det bare et fåtall som kan dømmes. I et land som har vært rammet av statsterrorisme er dette et veldig viktig spørsmål, sier Carlos Cotiño.

”Tre på gata”: Mener du loven om amnesti bør oppheves?

Ana Laura Gomez, Fabian Ramero Arcuet:

– Ja, det er urettferdig at så mange mennesker ble drept og forsvant uten at de skyldige blir straffet. Ingen politikere er dømt for sin medvrikning.

Caroline Ferraz:

– Nei, jeg mener de militære har gjort like mye bra som dårlig. Vi bør legge det som skjedde under diktaturet bak oss.

José Relentez:

Ja, jag er kommunist og ble fengslet to ganger under diktaturet. Jeg tror det er viktig for den nye generasjonen å merke at brudd på menneskerettighetene ikke kan skje ustraffet.