Hva gjør Trump med bistanden?

Stemningen stod neppe i taket i de mange organisasjonene og institusjonene som jobber med bistand og utvikling da det ble klart at Donald Trump blir USAs neste president. USA, som ifølge OECD ga nærmere 32 milliarder dollar – over 270 milliarder kroner – i bistand i fjor, er verdens klart største bistandsgiver.

Landets bistand er viktig, ikke bare fordi den er stor i seg selv, men også fordi hva USA gjør påvirker både hvor mye andre regjeringer er villige til å bidra med og hva de prioriterer. Under president Obama har amerikansk bistand vært relativt forutsigbar og USA har brukt store summer på blant annet infrastruktur, helse, utdanning og nødhjelp. Men hva kommer til å skje når «The Donald» overtar?

– Det Trump har sagt om bistand spriker

Donald Trump har ikke sagt mye om utviklingsspørsmål og bistand. Og det lille han har sagt er til dels ganske motstridende.

Han har blant annet sagt at: «USA må slutte å sende bistand til land som hater oss» og at disse pengene heller bør brukes på skoler og infrastruktur i USA.

Samtidig har han også sagt i et intervju med Fox News at «hvis USA ikke hjelper land som rammes av katastrofer så kan det skape større problemer senere». Han har uttrykt betydelig skepsis til at USA støtter programmer som prøver å motvirke effekten av klimaendringene, men også sagt at USA bør støtte at alle får tilgang til rent vann og bidra til å bekjempe sykdommer som malaria.

– Det Trump har sagt om bistand og hva USA bør gjøre, spriker og er vanskelig å tolke. Det er helt klart at bistand og utviklingsspørsmål ikke er blant de temaene han er mest opptatt av. Derfor blir det viktig for oss å jobbe med den innkommende administrasjonen. Vi må overbevise dem om verdien og betydningen av USAs bistand, sier Peter Yeo.

Han har jobbet med bistands- og utviklingsspørsmål både i det amerikanske utenriksdepartementet og i tidligere president Clintons administrasjon. Yeo er nå leder for Better World Campaign, en organisasjon som jobber for å styrke samarbeidet med USA og FN.

Han mener det er for tidlig å si noe om hvor mye og hva slags kutt Trump vil gjennomføre i det amerikanske bistandsbudsjettet. Han understreker at budsjettforhandlingene er en svært kompleks prosess hvor mange biter skal passe sammen. Idet Bistandsaktuelt går i trykken er det ikke klart hvem som blir USAs neste utenriksminister. Yeo mener det vil være et viktig signal om hva man kan vente av den nye administrasjonen på bistandsfeltet.

Valg av utenriksminister blir viktig

– Trump har ikke store kutt i bistanden som en del av sin politiske plattform. Det blir derfor svært viktig hvem han velger som utenriksminister, hvem han velger til å styre budsjettforhandlingene og hvem han velger som sjef for USAID, sier Yeo.

Trump har allerede nominert Nikky Haley som sin kandidat til jobben som USAs FN-ambassadør. Den 44 år gamle guvernøren fra Sør-Carolina er relativt ukjent, men Yeo mener Trump gjorde et godt valg.

– Hun er ikke en ekspert på utenrikspolitikk, men jeg oppfatter henne som åpen og imøtekommende. Hennes bakgrunn som guvernør gjør at hun har erfaring med å bygge allianser, det er svært viktig i FN, sier han.

Republikansk bistandsstøtte

I det republikanske partiets politiske plattform for 2016 står det blant annet: «Internasjonal bistand er et viktig verktøy for fremme USAs sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser gjennom å forhindre konflikter, bidra til stabilitet, åpne markeder for private investeringer og gjennom å respondere på lidelse og nød med en medfølelse som er i tråd med vårt lands grunnleggende verdier.»

Republikanere og demokrater har siden 90-tallet vært enige om mye av den amerikanske bistandspolitikken. President George W. Bush økte bistandsbudsjettet. Og selv om republikanere og demokrater har slitt med å samarbeide på mange områder under Obama, så har samarbeidet om bistand fungert brukbart.

– Noen av de sterkeste forsvarerne av amerikansk bistand til fattige land er republikanere, sier Yeo.

Kritisk til familieplanlegging

Selv om mye er uvisst, regner de fleste observatører med at Trump-administrasjonen vil kutte på noen områder. Prosjekter og programmer relatert til klimaendringer er nevnt. Mange tror også at USAs støtte til multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken kan bli mindre.

I den republikanske politiske plattformen heter det at Obamas administrasjon har forsøkt å presse religiøse organisasjoner i utviklingsland til å godta en «radikal sosial agenda». Visepresident Mike Pence er en markert abortmotstander og Trump har også støtte fra det kristne høyre. Trolig betyr dette at USAs støtte til prosjekter og programmer som har med familieplanlegging, kvinners reproduktive rettigheter og seksuelle minoriteters rettigheter vil bli redusert.

– Det er helt klart at dette er et område en del republikanere er særlig opptatt av. Men igjen: vi som jobber med disse spørsmålene må brette opp ermene og jobbe med den nye admirasjonen nettopp fordi en del av dem ikke er positive til bistand i utgangspunktet, sier Peter Yeo.