Feiret seier, men fienden dreper fortsatt

- Situasjonen i Nyabiondo er fortsatt ille. Kvinner våger ikke å sove hjemme. Vi frykter at vi vil bli voldtatt. Vi drar inn i skogen utenfor byen om natten for å gjemme oss, sier Munaso.

Om dagen er det trygt i landsbyen. FNs fredsstyrker (Monuc) har base i byen, og patruljerer gatene. Om kvelden forskanser de seg i sine forlegninger. Det er da det er farlig for kvinnene. I byen herjer den udisiplinerte regjeringshæren. Utenfor byens grenser er hutugeriljaen FDLR fortsatt virksom.

Bare den siste tiden har et kvinnenettverk som tar seg av voldtatte kvinner måtte hjelpe 21 kvinner.
- Bare forleden dag ble en 60 år gammel kvinne og en 30-åring voldtatt, sier Munaso. Nettverket som er etablert av den lokale kirken med støtte fra Norge har fortsatt problemer med å frakte de mest alvorlige tilfeller til nabobyen Masisi eller lenger øst til Goma.
- Vi har stadig problemer med soldater langs veien som krever betaling, sier rådgiveren.

Offensiven

I en kort periode i februar var det noen som trodde at den overraskende fellesoffensiven som Rwanda og DR Kongo satt inn mot FDLR-geriljaen, ville føre til økt sikkerhet.

Det var 20. januar at rwandiske tropper krysset grensen. Avtalen var at de skulle bistå den kongolesiske regjeringshæren i jakten på FDLR-geriljaen. Denne hutuhæren på mellom 6000 og 10000 mann, er av rwandisk opprinnelse. Kjernetroppene og ledelsen stod bak folkemordet i Rwanda i 1994, og flyktet inn i skogene i Nord- og Sør-Kivuprovinsene av Kongo da den tutsidominerte Rwandas patriotiske front (RFP) erobret makten og gjorde slutt på myrderiene.
De fleste av fotsoldatene er i dag for unge til å ha deltatt i folkemordet.

Det ble en komplisert avtale mellom Kongos president Joseph Kabila og Rwandas Paul Kagame. Rwanda fikk delta i fellesoperasjonen, mot at de sørget for at den kongolesiske tutsiarmeen CNDP (som de støttet) skulle la seg integrere i regjeringshæren, og at CNDP-lederen Laurent Nkunda skulle arresteres av Rwanda.

Offensiven mot hovedbasene til FDLR ved Kibua og nær Pinga ble i praksis gjennomført av rwandiske tropper, som er veltrente og gode. De kongolesiske soldatene er dårlig trente. Denne gangen oppførte rwanderne seg disiplinerte. Det kom få meldinger om voldtekt, og de betalte for maten de kjøpte under frammarsjen.

Nye flyktninger

25. februar fulgte de avtalen og trakk seg ut avlandet, med en parade og stor applaus i grensebyen Goma. Operasjonen ble betegnet som vellykket av både Kongo og Rwanda.
Det mener ikke flyktningene som bor i små stråhytter på de gjørmete skråningene ved byen Masisi.
Maria Lukambo kom med hennes mann og fem barn for to uker siden. De gikk langsveien med mange andre i det FDLR igjen angrep landsbyene der de bodde.
- Det ble for farlig, sier hun.

På FNs hovedkvarter i Goma er det kart med ulike fargekoder og flagg som viser sikkerhetssituasjonen. En offiser sier at situasjonen er blitt bedre ettersom CNDPs hovedarmé, under ledelse av krigsforbryterettersøkte Bosco Ntaganda, formelt er en del av regjeringshæren. Flere andre regjeringstro geriljagrupper, Pareco og Mai-Mai har gjort det samme. FDLR skal ifølge offiseren ha mistet sine hovedbaser. Men han innrømmer at de fortsatt er svært aktive i store skogområder.

Stille krig

Ut i felt er situasjonen fortsatt komplisert. Det er ikke alle CNDP-soldatene som har lagt seg inn under regjeringshæren. Det er fortsatt noen tusen som er lojale mot Laurent Nkunda. De holder seg foreløpig i ro i den østlige delen av Masisi-distriktet. Og selv CNDP-enhetene, som er del av regjeringshæren, har fortsatt egne kommandanter. I landsbyen Kiwanja like ved Rutshuru, der de massakrerte 150 mennesker i november i fjor, er de samme soldatene fortsatt på plass. Det skjer stadige voldtekter i byen.
Ettersom de nå regjeringstro CNDP-soldatene er blant de bedre trente, skal de nylig ha vært omstasjonert til området ved Walikale der det er store tinnmalmgruver.

- Vi har klart å isolere FDLR fra de andre opprørsgruppene. Nå gjelder det å stenge dem ute fra deres pengekilder. Det gjelder gruvene, sier en person som er sentralt i fredsprosessen.

Den franske forfatteren og professoren Gérard Prunier mener at Rwandas motiv for å gå inn DR Kongo nok en gang ikke primært var for å knuse FDLR - de må ha visst at det var umulig i et område med tykk skog og mye fjell.
- De er ut etter å sikre bedre kontroll over mineralene i området. Regjeringen til Kabila har samme interesse. Hittil har det vært FDLR og enkelte hæravdelinger som har styrt det meste, sier Prunier.

Det er heller ikke sikkert at alle de rwandiske soldatene trakk seg ut i februar. Lokale kilder i Masisi sier at det er "bare offisielt".

FN og bistandsorganisasjoner mener at offensiven og straffetiltak utført av FDLR mot sivile har ført til 250.000 nye internt fordrevne, spesielt i Sør-Kivuprovinsen. Lenger nord har fordrevne kunnet vende hjem til noen områder.

Uganda i nord

Både Uganda og Rwanda har etter avtale med Kinshasa stått sentralt i militære operasjoner mot opprører i det østlige DR Kongo. Uganda har jaktet på soldater fra Herres motstandshær (LRA) i nasjonalparken helt nord mot grensen til Sør-Sudan. Det har ført til at LRA har hevnet seg på sivilbefolkningen, og flere titusener er drevet på flukt.

I begynnelsen av mars møtte Kabila Ugandas president Yoweri Museveni. Som takk for tillatelse til å jakte på deres fiender i Kongo, forpliktet Uganda seg til å levere strøm til byene Beni, Butembo og Lubero i DR Kongo, et par timers kjøring fra grensen. Landene ble også enig om å samarbeide om utvinning av olje i Lake Albert. Dersom strømavtalen skal realiseres, må vannkraftverket som TrønderEnergi og Norfund bygger i Bugoye ved Rwenzori- fjellene komme i produksjon.

President Kabila har allerede begynt kampen for å bli gjenvalgt. Nylig fløy han til Kisangani, for så å kjøre hele veien østover på den nye kinesiske bygdeveien til Bunia, og så ned til Goma. Under reisen hadde han møter med både Museveni og Kagame.

Flyktninger vender hjem

Rwandas offensiv mot FDLR har ført til at 6800 hutuflyktninger har vendt tilbake til Rwanda siden januar. Mange av flyktningene hadde opphold seg i Kongo siden 1994. Antall hjemvendte har gått ned etter at rwandiske styrker trakk seg ut av Kongo.

Kirkens Nødhjelp håper at Utenriksdepartementet vil gi støtte et prosjekt der det protestantiske kirkerådet bidrar til å gjenintegrere hutuene tilbake til samfunnet. De hjemvendte trenger psykososialhjelp, og landsbyene der de skal bosettes må også bli forberedt.
- Ellers er det fare for at de nyankomne vil bli frosset ut, sier Kjetil Reite i Kirkens Nødhjelp.

Det skal være over 60.000 hutuflyktninger i det østlige Kongo. Det er ikke sikkert at Kigali ønsker dem hjem til et Rwanda som allerede er svært trangbodd.
Kongo sier nå at de er villig til å la de sivile hutuflyktningene forbli i landet så lenge de oppgir sine våpen.
- Det er mer enn nok plass innover i landet. Utfordringen er å få disse områdene mer tilgjengelige med nye og bedre veier, sier en sentral fredsmegler.