Honduras: Mot valgthriller i «korrupt narko-stat»

Svindel og vold er oppskriften til partiet som har sikret seg makten i hvert eneste valg i Honduras siden statskuppet i 2009. Nasjonalpartiet (Partido Nacional), som de kaller seg, klarte i 2017 det kunststykke å gjøre Juan Orlando Hernandez til den første gjenvalgte presidenten noensinne - i et land hvor gjenvalg er forbudt ved lov.

33 personer mistet livet i de påfølgende protestene. Fire år senere har landets president lovet å akseptere valgresultatet, men så langt er 25 kandidater drept, og de aller fleste tilhørte opposisjonspartier. Opposisjonsleder Xiomara Castro har en oppsiktsvekkende sterk posisjon foran søndagens valg. Alt kan skje i dette nye forsøket på demokrati i Honduras.

Fra feilet demokrati til narko-stat

Det høres nesten ut som en episode i en gangster-TV-serie, men i Honduras er dette realiteten: landets nåværende president Hernandez har siden han startet sin reise mot makta vært omgitt av korrupsjonsskandaler som knyttes til narkokarteller.

Hans forgjenger vant valget fem måneder etter statskuppet i 2009 ved å oppfordre folk til boikott. Med rekordlav oppslutning gikk Nasjonalpartiet seirende ut.

Journalisten David Romero, som døde i politisk fangenskap i 2020, avslørte at Hernandez finansierte sin valgkampanje i 2013 ved å svindle til seg 300 millioner amerikanske dollar fra offentlige midler. Pengene skulle egentlig gå til pensjon og helse til en befolkning hvor om lag 70 prosent lever i fattigdom.

Etter det valget, som Hernandez altså kronet seg selv til vinner av, snudde han ryggen mot kartellene. Mange fryktet at Hernandez ville drepe ledende skikkelser i narkomiljøet for å skjule sine spor. Flere narkobaroner flyktet fra Honduras og inn i de åpne armene på det amerikanske rettssystemet. Siden har mange hevdet at tanken bak Hernandez sin snu-operasjon var å stanse privatiseringen i narko-bransjen; Hernandez skal ha gjort narkosmuggling til statlig virksomhet, som et NSB for kokain.

Påtalemyndigheter i USA har kalt Honduras en «korrupt narko-stat», og hevder presidenten selv spiller en sentral rolle i smuglingen. I 2021 ble hans bror arrestert på flyplassen i Miami og dømt til livstid for kokaindistribusjon og våpen-smugling.

Et av de dødeligste landene i verden

Narkoaktivitet og korrupsjon møtes ofte med straffefrihet for de involverte. Rettssystemet mangler institusjonell autonomi til å stille kriminelle til ansvar - til det har presidentens makt vokst for mye.

Resultatet er lav økonomisk vekt, økt ulikhet og migrasjon. Folk ser ingen fremtid og søker lykken i USA. De som blir igjen, gjør det med en viss risiko - særlig om de engasjerer seg politisk eller aktivistisk.

Ifølge Amnesty er Honduras et av de dødeligste landene i verden for menneskerettighetsforsvarere. Miljø, politikk, ulikhet - uansett sak, sjansen for å bli drept er reell for den som engasjerer seg. Den internasjonalt anerkjente Berta Cáceres ble drept på grunn av sin kamp for miljøet.

Der narko-skyldige går fri, virker rettssystemet godt for å slå end på folkelig organisering. Medlemmer i studentbevegelsen i Honduras ble utsatt for 234 kriminelle anklager i perioden 2014-2017. Jeg var selv en del av denne bevegelsen, og kom i 2018 til Norge gjennom Students at Risk-programmet.

Kan demokratiet vinne frem?

Søndag 28. november er det altså valg, og med dette bakteppet kan en demokratisk utvikling virke langt unna. Det er store motsetninger mellom de to sidene valget kan velge mellom. De mange drapene på opposisjonskandidater legger en noe hul klang til presidentens lovnader om å akseptere valgresultatet.

Opposisjonens presidentkandidat er Xiomara Castro. Hun er gift med den tidligere presidenten som ble kastet i statskuppet i 2009, og har bygget seg en egen politisk karriere av imponerende karakter. Ikke bare har hun sikret seg en så bred allianse at valgfusk vil bli mer krevende å få til. Hun har også klart å få støtte fra privat sektor.

En så sterk posisjon tilsier at det kan bli mulig for Castro å kreve en fredelig maktoverdragelse. Så lenge alle involverte er villige til å inngå kompromisser. Det er ikke åpenbart.

Honduras trenger en dyp strukturell endring. Etter hvert som et politisk skifte synes nærliggende, vil mange forsøke å bytte side for å sikre sine privilegier.

Castros brede allianse kan være svaret for å sikre demokratisk utvikling. Hvorvidt det også kan være svaret for å løse landets lange historie med fattigdom og ulikhet, vel, det vil fremtiden vise.