Kai Eide argumenterer for en ny form for anerkjennelse av Taliban

Kai Eide skrev først i en kommentar til sitt eget Facebook-innlegg at økonomisk samarbeid med Taliban innebærer en «strukturell anerkjennelse». I en sak i Panorama går han lenger i å argumentere for økt økonomisk samarbeid med Taliban, samtidig som han utfordrer Norge og andre vestlige land til å føre mer økonomiske samarbeid med Taliban.

Samtidig som vi ser en utvikling der Taliban gradvis forsøkes normalisert og legitimert, lever millioner av afghanere under Taliban-regimets makt. Kvinner, jenter rettigheter og siviles rett til samfunnsdeltakelse og politisk deltakelse er fratatt.

Her må vi våkne opp. Norske skattebetalere skal ikke finansiere eller bidra til å styrke et regime som systematisk undertrykker kvinner, jenter, etniske grupper og ytringsfriheten.

Det er alvorlig dersom Norge sier at vi ønsker å beskytte kvinners rettigheter, men samtidig er villige til å tone ned disse rettighetene når økonomiske eller politiske interesser blir viktigere.

Kvinners rettigheter kan ikke ofres

Kai Eide viser til at naboland, blant annet Kina, har utvidet sitt økonomiske samarbeid med Taliban gjennom blant annet infrastrukturprosjekter og utvinning av mineraler. Samtidig utfordrer han Norge og andre vestlige land til å følge etter med det han omtaler som «strukturell» og «funksjonell» anerkjennelse.

Jeg har vanskelig for å se at det afghanske folkets rettigheter og framtid faktisk står i sentrum for denne tilnærmingen. I økende grad kan det se ut som om geopolitiske interesser, økonomiske hensyn og konkurransen med Kina og andre land i regionen veier tyngre.

Det er nettopp dette vi må tørre å stille spørsmål ved: Skal Afghanistans framtid formes ut fra det afghanske folkets rettigheter – eller ut fra andre staters geopolitiske interesser?

Kai Eide vet enten godt at maktmonopol ikke har skapt fred, frihet og stabilitet i Afghanistan, og argumenterer likevel for denne linjen – eller så mangler han nødvendig forståelse av Afghanistans historie og politiske virkelighet.

Afghanistans historie viser at maktkonsentrasjon og politiske systemer som forsøker å monopolisere makten, ikke har skapt varig fred, frihet eller stabilitet. Afghanistan tilhører hele sitt folk – uavhengig av etnisitet, kjønn, religion eller politisk ståsted.

Afghanistan er større enn Taliban

Derfor er det også problematisk når aktører som Afghanistankomiteen og Kai Eide framstiller Taliban som om det ikke finnes andre alternativer.

Afghanistan har en kompetent, utdannet og ressurssterk generasjon som er en reell motkraft til Taliban. Men da må det internasjonale samfunnet slutte å styrke Taliban økonomisk og slutte å bidra til en gradvis normalisering og legitimering av regimet.

Afghanistan trenger ikke at Taliban styrkes. Afghanistan trenger at det afghanske folket styrkes.

Da er det legitimt å stille spørsmål:

Hvilken rolle ønsker Afghanistankomiteen, Kai Eide og Jan Egeland å spille i denne utviklingen?

En utvikling vi må stå imot

3. september skrev jeg en kronikk som et motsvar til Afghanistankomiteens kronikk i Morgenbladet, der jeg kritiserte det jeg mener bidrar til å normalisere og legitimere Taliban.

I går publiserte Kai Eide en ny kronikk, og i dag ble det publisert et intervju med Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen (NRC), i TOLOnews. Egeland argumenterer for et mer direkte internasjonalt engasjement med Taliban. Han mener blant annet at land bør sende diplomater tilbake til Afghanistan og gjenoppta en mer direkte dialog med Taliban-regimet.

Økonomisk samarbeid handler ikke bare om handel og utvikling. Det kan også styrke Taliban økonomisk, gi regimet større legitimitet og bidra til en gradvis normalisering.

Hvor går grensen mellom å hjelpe det afghanske folket og å styrke et regime som systematisk undertrykker kvinner og jenter og fratar borgere retten til samfunnsdeltakelse og politisk deltakelse?

Vi snakker om framtiden til rundt 40 millioner afghanere. Vi kan ikke akseptere at hensynet til økonomisk samarbeid og utvikling skjer på bekostning av kvinners og hele det afghanske folkets rett til samfunns- og politisk deltakelse på lik linje.

Norges regjering må på det sterkeste ta avstand fra råd og argumenter som kan bidra til å legitimere, normalisere eller styrke Taliban.

Afghanistan er ikke Taliban. Det afghanske folket er større enn Taliban.

Jeg oppfordrer det afghanske folket, mine norske venner og alle venner av Afghanistan til å stå imot stemmen til Taliban-lobbyistene og støtte vår stemme.

Vi må stå sammen for å få anerkjent kjønnsapartheid i Afghanistan – og for å hindre at Afghanistan for alltid blir et helvete for kvinner, før det er for sent.