FN-evakuering vanskeliggjør humanitær innsats
At FN har en midlertidig evakuering av nær 600 utenlandske ansatte i Afghanistan, sender ytterligere signaler om at den internasjonale innsatsen er under press, mener NUPI-forsker.
Torsdag morgen kom meldingen om at FN evakuerer alle ”ikke essensielle” ansatte. Sikkerhetstiltakene omfatter over halvparten av 1100 utenlandske FN-ansatte i landet. Avgjørelsen kommer etter at Taliban angrep et pensjonat i Kabul 28 oktober. Fem utenlandske FN-ansatte ble drept.
- FN understreker at dette er midlertidig, vi må vente og se over de neste månedene om de internasjonale FN arbeiderne faktisk kommer tilbake eller ikke og om FN reelt sett endrer sin organisering av innsatsen, sier forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Stina Torjesen.
I mange år har det vært en intens debatt i Norge om sammenblanding av humanitær og militær innsats i Afghanistan. Hjelpeorganisasjoner har hevdet at ISAF-styrkene har vært med på å gjøre hjelpearbeid og utviklingsarbeid vanskeligere fordi de også har egne utviklingsprosjekter. Lokalbefolkning og opprørere er ikke alltid i stand til å skille mellom militært personell og hjelpearbeidere.
- Foreløpig usikkert hva evakueringen vil bety for Norges humanitære innsats. På lang sikt kan vi kanskje få en økning i tendensen til at mye bistand kanaliseres gjennom det militæret istedenfor via sivile aktører. Vi vil kanskje også kunne få en endring i hvordan andre vestlige donorer med militært nærvær distribuerer nødhjelp og hvordan bistanden gis, sier Torjesen.
NUPI-forskeren legger ikke skjul på at både angrepet mot FN og verdensorganisasjonens tilbaketrekning har vært med på å forverre en allerede vanskelig situasjon i det krigsherjede landet.
- Sivile bistandsaktører jobber under svært vanskelige sikkerhetsforhold. Og den internasjonale innsatsen er under sterkt press på grunn av det som skjer nå, sier Torjesen.
