Jul eller Guru Nanak?

Det gjør det for så vidt også i vårt store vertsland India, – og der er det enda flere, buddhister, jainer, jøder og et rikelig antall sekter. Til tross for enkelte religiøse opprør og motsetninger, går sameksistensen overraskende bra.

Religiøse fridager blir et interessant spørsmål med så forskjellige trosretninger under samme tak. Er det rimelig å forvente at hinduer vil feire Kristi Himmelfartsdag eller annen pinsedag på bekostning av egne høytider? Og de kristne, hva ville de synes om at den muslimske fasteavslutningen Idu’l Fitr og fødselsdagen til sikhenes Guru Nanak var fridager istedenfor første juledag?

På pragmatisk vis har vi gjort dette ved å la alle få litt. Lista over høytidsdager på ambassaden er som en reise i et økumenisk landskap. Der er påske, jul, Id, Dusshera, Holi, Diwali og Guru Nanak, – for å nevne noen. Noen av feiringene er familieorienterte og merkes nesten ikke i gatebildet, mens andre er fargerike og støyende. Holi er høytiden som markeres ved å kaste farger på hverandre, mens Diwali er en lys- og fyrverkerifest.

Jul er knapt synlig i India. Det er litt merkelig å lese norske nettaviser om lutefisklag og julekonserter i advendtstiden. Jeg har NSBs julekalender på e-posten min og får slik et lite snev av norsk julestemning hver morgen. Men det er alt. På markedene i New Delhi finnes det en del butikker som pynter til jul, særlig de som henvender seg til utlendinger. Mange av dem bruker det gamle solsymbolet svastikaen – det omvendte hakekorset – som julepynt. Her har det ingen politiske konnotasjoner, men vi utlendinger skvetter litt til hver gang vi ser det.

På byen mest sentrale marked, Khan Market, er det en butikk som har spesialisert seg på religiøse symboler og skifter vareutvalg ettersom årets festivaler og høytider kommer og går. Her kan enhver finne utstyr til nettopp sin feiring. Nå er det naturligvis julepynt, men det merkes godt at jul ikke er en tung tradisjon. Jul er ikke noe man er oppvokst med og har sterke følelser knyttet til. Mange selvfølgeligheter ved jul er ikke selvsagte her. Julenissen kan for eksempel gjerne ha gule hansker og svart snute. Fargene er et annet eksempel. Rødt og grønt var lenge dominerende i Norge, nå er også mørkeblått og lilla kommet inn i bildet. Her blinker julepynten i turkis, limegrønt og rosa. Fjærboaer og hvit isopor er andre julefavoritter.

Det er bare å hygge seg med den indiske varianten av jul. Her på ambassaden er den tverrkulturell i rent praktisk forstand. Det norske juletreet med kongeparet i bakgrunnen blir satt opp og pyntet av sikhen Harvinder Singh og hinduen Joshi Lilamber.

Jeg for min del har gått til innkjøp av små sykkel-taxier til å henge på juletreet, ved siden av elefantene og kamelene. Jeg smiler litt og tenker på hvor utrolig klønete jeg ville vært, – om noen ba meg pynte til Guru Nanaks fødselsdag.

Eva Bratholm er ambassaderåd i New Dehli.