En gjennomgang utført av FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) viser hvordan kvinners deltagelse i 21 utvalgte fredsprosesser i årene 1992 til 2008 var svært lav – også i prosesser der Norge har vært en støttespiller.
• Kun 2,4 prosent av de som undertegnet fredsavtalene var kvinner.
• Ingen av de FN-støttede fredssamtalene hadde kvinner som ledende fredsforhandlere.
UNIFEM påpeker at det har vært vanskelig å finne detaljert informasjon om sammensetningen av de ulike fredsdelegasjonene. I de elleve tilfellene der FN-organisasjonen fant tall på dette, var det kun 7,6 prosent av delegasjonene som bestod av kvinner.
 – Kvinners deltagelse i fredsprosesser har vært marginal. Det er heller ikke særlig oppløftende å se hvordan kvinners situasjon ivaretas etter katastrofer eller konflikter. 70 prosent av ofrene i krig er kvinner og barn og 80 prosent av verdens flyktninger er kvinner og barn. Det i seg selv tilsier at kvinners plass i forhandlinger er viktig, sier seksjonssjef Gro Lindstad i UNIFEM i New York.
Organisasjonen har sett på FNs kartlegging av behovene etter en rekke konflikter. Selv om kvinners situasjon og behov blir beskrevet i oversiktene, et det bare åtte prosent av de aktuelle budsjettene som faktisk nevner kvinners behov.
Selv om Norge og FN allerede i 2000 vedtok i Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 at «kvinner må delta i alle elementer av fredsprosesser, spesielt fredsforhandlinger», er dette altså bare i svært begrenset grad blitt iverksatt.

Mer seksuell vold.

– Når kvinner ikke tas med i fredsforhandlinger, viser det seg at forhandlere mangler ekspertise i forhold til å adressere kvinners perspektiver. Kun fem fredsprosesser har referert til bruk av seksuell vold som en militær og politisk taktikk, selv om hyppigheten i bruk av seksuell vold øker, og at volden blir mer brutal, sier Lindstad.
Hun påpeker at kvinners perspektiver må med, fordi det handler om å få delta i avgjørelser som får konsekvenser for deres liv og fremtid.
– Kvinner må ha lik mulighet og rett som menn til å bestemme utformingen av fredsforhandlinger. Gjenoppbygging etter konflikt gir også mulighet til å styrke likestilling gjennom lovreformer og endringer i juridiske og politiske styringsprosesser, sier Lindstad

Langt igjen.

I FN-rapporten blir Norge nevnt i tre sammenhenger:
• Norske Heidi Johansen og svenske Anna Sundstrøm fra EU, var utenforstående vitner under Ugandas hittil mislykkede fredsforhandlinger med Herrens motstandshær (LRA).
• Under Darfur-forhandlingene i Abuja (2008) støttet UNIFEM, Norge og Sverige en delegasjon på 30 kvinner som ble betraktet som «tekniske rådgivere». Det var kvinner i alle de tre delegasjonene.
• Norge var en sentral støttespiller under fredsforhandlingene i Sudan mellom opprørsbevegelsen SPLM og myndighetene i Khartoum i 2005. I rapporten til UNIFEM beskrives situasjon: «SPLM hadde noen få kvinner blant delegatene i Machakos og i senere forhandlingsrunder. De ble hentet inn på kort varsel, var dårlig forberedt og oversett. I Naivasha var kvinneorganisasjonene tvunget til å til å presentere deres innspill til partene ved å dytte ark med forslag inn under den stengte døren til forhandlingslokalet.»
– Tallene fra UNIFEM viser at det fortsatt er en vei å gå. Vi må være på vakt slik at FNs resolusjon 1325 blir etterfulgt. Det må arbeides slik at norske ambassader er oppmerksomme på dette og at lokale organisasjoner vet om dette, sier styreleder Ågot Valle i FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, som nylig ble en nasjonalkomité for UNIFEM.
UNIFEM-rapporten trekker imidlertid fram ett positivt eksempel fra nyere tid som Den afrikanske unionen står for. Graca Machel fra Mosambik var en av tre forhandlere under Kenya-krisen i 2008. Forhandlingene ble blant annet støttet av Norge.

Kvinner er med i forhandlinger i Filippinene

Kvinner er med i forhandlingsdelegasjonene i Filippinene der Norge er tilrettelegger. Det er det eneste fredsoppdraget som Norge har for tiden.
– Filippinene er et unntak, dessverre. Det er en lang vei å gå for å få kvinner mer med i fredsforhandlinger. Vi jobber med å styrke kvinneperspektivet i sammenhenger der Norge er med, sier Gry Larsen, statssekretær i Utenriksdepartementet med fokus på oppfølging av FN-resolusjon 1325. UD har satt ned en egen arbeidsgruppe for å følge opp spørsmålet om kvinner i konfliktområder og seksualisert vold.
I fjor sommer tok Norge initiativ til å samle fredsforhandlere fra hele verden. Der holdt FNs tidligere nødhjelpssjef Jan Egeland og Gry Larsen kollokvier for å sette fokus på seksualisert vold og behovet for kvinneperspektiver i utformingen av fredsavtaler.
De siste ti årene har Norge også vært tilrettelegger under forhandlinger i Sri Lanka og i Colombia.
– I Sri Lanka inviterte vi en undergruppe for å diskutere kvinnerelaterte saker, mens i Colombia trakk vi inn lokale kvinnegrupper. På dette området må vi stadig spørre – er vi flinke nok? Vi er ganske gode, men har ambisjoner om å bli enda bedre, sier Larsen.
Hun tror at det vil nå i økende grad være mulig å få satt ut i livet FNs resolusjon 1325.
– Jeg hadde nylig samtaler med likestillingsfolkene i Utenriksdepartementet i Washington. USA kommer til å ha mye fokus på kvinners rettigheter i deres nye utviklingspolitikk, understreker Larsen.