Forsvarte Sri Lankas menneskerettighetsbrudd

- Vi har eliminert en fryktet terrorbevegelse militært. Bare en skygge av tamiltigrene er igjen, fortalte Palitha Kohona, Sri Lankas tidligere utenriksminister og landets nåværende ambassadør til FN.

Kohona gjestet nylig presseklubben i Bangkok for å snakke om hvordan Sri Lankas myndigheter hadde utrettet det få trodde var mulig, nemlig å sette tamiltigrene (LTTE) ut av spill. Han fortalte hvordan regjeringshæren hadde drevet LTTE fra skanse til skanse og hvordan det siste slaget utviklet seg. Han hevdet samtidig at regjeringen hadde gjort sitt ytterste for å forhindre sivile tap. 

- Vårt standpunkt var hele tiden at ingen sivile skulle komme til skade. Men det finnes ingen krig i historien hvor sivile ikke blir rammet. Sivile er alltid de uheldige ofrene for slike konflikter, fortalte han.

Sivile lidelser

Selv om den militære seieren var temaet under besøket, var det forholdene for sivilbefolkningen de fremmøtte var mest opptatt av.

Hvor mange tusen mennesker som mistet livet under den voldsome militære offensiven mot LTTE er det ingen som vet, tallene varier fra rundt 6000 til over 20 000 mennesker. Journalister og andre kritikere til regjeringens linje har blitt drept, fengslet og trakassert. Utenlandske journalister har blitt kastet ut av landet etter å ha rapportert om forholdene, mens representanter for FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner har fått sine visum inndratt etter å ha kritisert myndighetenes linje.

Selv om Kohona gjorde sitt beste for å hvitmale forholdene på Sri Lanka, ble han gjentatte ganger stilt til kort.

- Om alt var så rosenrødt, ville det ikke da vært naturlig for myndighetene å gi journalister tilgang til krigsområdene, ville en journalist vite.

Kohonas svar var langt fra betryggende.

- Jeg tror vi hadde lært en lekse. Å ha journalister løpende rundt i en militær operasjon ble ikke bedømt til å være den beste løsningen, fortalte han og la til:

- Spesielt mot slutten av krigen så tror jeg heller ingen journalister hadde ønsket å være der. Ifølge de jeg har snakket med ved fronten fløy kulene i alle retninger. Det var simpelthen ikke plass til andre enn de som kjempet.

Vil tømme leirene

Tusener av sivile hadde imidlertid ikke noe valg, og havnet i kryssilden mellom regjeringshæren og LTTE. Senere, etter at kamphandlingene var over, ble de sperret inne i flyktningeleire. Fremdeles huser leirene over 260 000 mennesker. Forholdene for internflyktningene har gjentatte ganger blitt kritisert. Senest i forrige uke besøkte FNs politiske sjef Lynn Pascoe leirene. Han hevdet at behandlingen av flyktningene har satt en fremtidig forsoningsprosess på Sri Lanka ifare.

Kohona hevdet på sin side at prosessen med å luke ut LTTEs soldater hadde gjort det nødvendig å holde leirene lukket. Samtidig hevdet han at forholdene i leirene på ingen måte utgjorde en humanitær krise.

- Det kommer ikke til å bli en humanitær krise. Disse menneskene har telt, de får tre måltider om dagen, vi har 232 leger i leirene og 40 000 barn har mulighet til å fortsette skolegangen. Forholdene er ikke de beste, men gitt omstendighetene har myndighetene gjort alt de kunne, hevdet han.

Han forsikret samtidig at de aller fleste snart ville få mulighet til å reise hjem.

- Vi gir dem 750 000 måltider om dagen. Dette utgjør en enorm utgift for et fattig utviklingsland. For oss er det kritisk å få disse menneskene hjem slik at de igjen kan bli økonomisk uavhengige.

Ingen pressefrihet

Den manglende pressefriheten på Sri Lanka var også et tema. I slutten av august ble den tamilske journalisten J.S. Tissainayagam dømt til 20 års fengsel, angivelig for å ha støttet terrorisme. Dommen har blitt fordømt av menneskrerettighetsorganisasjoner verden over og Barack Obama har også gitt sin støtte til journalisten. Kohana forsvarte imidlertid utfallet av rettsaken.

- Hadde du visst antallet unge barn som har blitt slaktet av LTTE over årene, antallet mennesker som har blitt sprengt i biter, så tror jeg du ville sympatisere med holdningen til de som støtter disse strafferammene når det handler om terrorisme, fortalte han.

Han fikk tilsvar fra en journalist:

- Hele saken stinker. For oss som har fulgt saken nøye minner hele prosessen om politiske rettssaker man finner i diktatorstater, hevdet han og pekte ut en rekke åpenbare hull i prosessen mot Tissainayagam.

- Vi kan alltid kritisere juridiske beslutninger. Denne saken er ikke et unntak, men det er et faktum at det ikke var myndighetene som stilte Tissainayagam for retten, det var en uavhengig institusjon på Sri Lanka, svarte Kohana:

Vil tilgi

En mann som ikke har stått for retten på Sri Lanka er LTTEs tidligere hærsjef Karuna. Han er antatt ansvarlig for mange av LTTEs groveste menneskrettighetsbrudd, blant annet massakrer på og etnisk rensing av muslimer fra landets østlige provinser. Etter at han gikk over til myndighetenes side har Karuna steget i gradene og holder nå en ministerpost i Sri Lankas regjering. Som svar på Bistandsaktuelts spørsmål, om det ville komme en "rettferdig" og "uavhengig" rettsprosess mot Karuna, svarte Kohona:

- På Sri Lanka er det en ting vi kan. Det er å tilgi. Det er ikke bare Sri Lanka som har brakt personer med blod på hendene inn i varmen. I Nord Irland jobber mange IRA ledere nå med myndighetene, det er ingen rettsprosess mot dem. Vi burde ikke alltid gå øye for øye eller tann for tann.