Redd Barna bøter på traumene på Sri Lanka

Barn står alene igjen etter at deres nære har mistet livet eller forsvunnet i konflikten på Sri Lanka. Blant tusenvis av flyktninger leter Redd Barna etter familie og slektninger, og gir "førstehjelp" mot traumene.

Publisert

Konflikten på Sri Lanka

Fra 2000 bisto Norge som tilrettelegger for fredsprosessen mellom myndighetene og de tamilske tigrene (LTTE). I februar 2002 inngikk partene en gjensidig våpenhvileavtale med norsk medvirkning. På grunnlag av avtalen avholdt partene direkte fredsforhandlinger i 2002-2003. I april 2003 trakk LTTE seg fra de formelle fredsforhandlingene. Siden har konflikten blusset opp igjen.

Det har de siste ukene pågått harde kamper i det nordøstlige Sri Lanka, hvor Tamiltigrene (LTTE) stadig holder et lite landområde i kamp mot regjeringshæren. Tapstallene er høye, og FN anslår at siden 20. januar er over 6500 sivile drept og 11 000 skadet.

Kilde: Utenriksdepartementet

Redd Barnas beredskapsgruppe

Beredskapsgruppa består av personer med barnefaglig kompetanse som skal hjelpe barn i krig og krise. Hovedmålene er å bidra til at barns behov for beskyttelse og muligheter til utvikling i krisesituasjoner blir ivaretatt og at retningslinjer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) for beskyttelse og omsorg for flyktningbarn blir kjent, forstått og satt ut i livet. I løpet av 72 timer kan deltakere fra Redd Barnas beredskapsgruppe være klare til å forlate Norge for å gjøre en innsats for barn i krig og konfliktområder.

 Beredskapsarbeider Stein Lied i Redd Barna har akkurat kommet hjem fra kaoset som råder etter at det de siste par ukene har veltet enorme flyktningstrømmer ut av konfliktområdet på Sri Lanka, der regjeringshæren og de tamilske tigrene har stått mot hverandre. Uoffisielle estimater forteller at det kan være snakk om så mange som nærmere 200.000 mennesker på flukt.

- Det har vært kaotisk for samtlige aktører. Det er enorme behov for hjelp, sier Lied.

Hjelpeorganisasjonene og myndighetene jobber nå med å registrere de mange flyktningene, slik at det skal være mulig å gjenforene folk som har kommet bort fra hverandre.

- Hvis vi får anledning til å gjøre dette skikkelig, med de ressursene som skal til, vil det være mulig å gjenforene de fleste barna med sine slektninger. Det vil selvfølgelig ta litt tid, fastslår Lied.

Tusenvis av barn har vært gjennom det ingen barn burde oppleve. Organisasjonen har sammen med sine samarbeidspartnere forsøkt å skape barnevennlige lommer i flyktningleirene, steder barn kan oppsøke i en periode på dagen. Den første oppfølgingen i såkalte Child Friendly Spaces (CFS) er helt avgjørende for at barna ikke skal få langsiktige skader.

- Vi jobber med å beskytte barna mot ettervirkninger. Det er viktig at de på en eller annen måte få fortelle historien sin så raskt som mulig. Det er ikke alltid enkelt å gjøre dette verbalt. Så vi legger til rette for alle mulige kreative former for å uttrykke seg, det kan være tegning eller drama, sier Lied.

Han har de siste dagene kommentert den kritiske situasjonen på Sri Lanka i flere internasjonale medier. Lied forteller også solskinnshistorier innimellom elendigheten. En gutt på 15 år prøvde to ganger å ta livet av seg da han kom alene til flyktningleiren. Etter at Lied og hans kolleger begynte å jobbe med ham, så han etter hvert lysere på situasjonen. Han forteller også om gutten på sykehuset som hadde mistet både nære familiemedlemmer og begge hendene. Likevel var han optimistisk og fortalte om hvordan han ville reise til India for å få proteser og etter hvert få en utdannelse. Samtidig er det ikke bare de som har åpenbare problemer som trenger støtte.

- En av mytene med traumer er at barn som ikke viser noe tegn til at de er triste eller aggressive, ikke er berørt, sier Lied, som selv er barnevernspedagog og sosialpedagog.

Han tror at majoriteten av barn og unge som nå har opplevd krigshandlingene på Sri Lanka, vil kunne klare seg godt videre når de nå får psykososial støtte i den første tiden. Så lenge de har voksne omsorgspersoner rundt seg, at de har et strukturert dagtilbud med skole og andre aktiviteter, er Lied optimistisk. Han understreker likevel at noen av de som har opplevd særskilte ting vil måtte ha langvarig oppfølging.

Et av problemene som nå melder seg, er at mange har mistet mye skolegang som følge av konflikten. En undersøkelse viser at barn i området har gått glipp av 100 dager på skole hvert år siden 2006.

- Det er viktig å følge opp barnas skolegang. Det er store hull i utdanningen på alle trinn, sier beredskapsarbeideren i Redd Barna.

Han bekrefter at det også er mange lærere blant både flyktningene og trolig også blant de døde. Lied mener det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før situasjonen er normal etter at krigshandlingene er over.

- Regjeringen sier at 80 prosent av flyktningene skal få komme tilbake til hjemmene sine før utgangen av dette året. Vi må tro at det er reelt.

- Har myndighetene ressursene som skal til i gjenoppbyggingen?

- Det er legitimt å si at myndighetene vil trenge støtte og hjelp fra FN og andre internasjonale organisasjoner for å lykkes maksimalt. Samtidig har landet rimelig gode strukturer, med et høyt prioritert utdanningssystem. Dette som vil gjøre arbeidet lettere.

Han understreker at det nå også er viktig å ta vare på andre enn bare barna, både i den akutte situasjonen og på lengre sikt.

- Vi må dekke basisbehovene for hele befolkningen. For å få lykkelige barn, trenger vi lykkelige voksne, fastslår Lied.

Powered by Labrador CMS