Taliban kjøper våpen fra tidligere krigsherrer

Bevisene blir stadig sterkere for at Taliban kjøper våpen fra sine tidligere, og kanskje framtidige, fiender: Krigsherrene som kontrollerte Afghanistan i mujahedinperioden, etter at president Najibullahs kommuniststøttede regime falt sammen i 1992.

Både den afghanske regjeringen og vestlige styrker er bekymret over de store hemmelige våpenlagrene, som de ikke har klart å nøytralisere.

Trussel

General Ghulam Mujtaba Patang, sjef for 303 Pamir politidistrikt i Nord-Afghanistan, bekrefter at det er skjulte våpenlagre i nord, og sier de utgjør en stor trussel mot sikkerheten.

- Vi har ikke eksakte tall for våpen, men vi vet at det fortsatt er store depoter tilhørende tidligere kommandanter i nord, sier han.

I Badakhshan, den nordligste provinsen, er det funnet enkelte store våpenlagre, påpeker han.

- Våpenmengdene gir grunn til bekymring i forhold til å håndheve sikkerhet. Disse våpnene blir solgt til fiendene av fred og stabilitet i Afghanistan. Vi kan si at disse våpnene også er en god forsyningskilde for Taliban, sier han.

General Frank Leidenberger, kommandant for nord-regionen i den internasjonale ISAF-styrken, er også bekymret over den store mengden våpen i Nord-Afghanistan.

- Disse våpnene er en tilleggstrussel mot våre styrker. Den væpnede opposisjonen bruker rett og slett disse våpnene mot regjeringen og ISAF-styrkene. Vi vil gjøre det vi kan for å samle inn disse våpnene, men bare dersom den afghanske regjeringen ber om vår bistand til å gjøre det, sier han.

Våpensmugling

En våpensmugler forteller IWPR/Bistandsaktuelt hvordan våpnene havner hos Taliban.

- Jeg kjøper våpen i Jowzjan-provinsen fra tidligere militsmedlemmer, kommandanter, og til og med fra folk som nå har høye stillinger i regjeringen. Deretter overleverer jeg våpnene til en større smugler som frakter dem videre til Taliban, både i nord og sør, sier han.

Prisene øker fra dag til dag, etter hvert som krigen utvides og behovet for våpen øker.

- Jeg kan selge en kalasjnikov for 300-400 dollar (1.750-2.300 kroner). En PK (maskingevær) går for 1.500 dollar og en rakettkaster er verdt 2.000 dollar. Men prisene øker raskt.

Taliban foretrekker russiske våpen, men har også begynt å kjøpe de nye amerikanske våpnene som brukes av regjeringshæren og det nasjonale politiet, tilføyer han.

Nord-Afghanistan flyter over av våpen som er til overs etter nesten tre tiår med krig. Store våpenforsyninger kom inn under krigen mot Sovjetunionen på 1980-tallet. Etter sovjetstyrkenes tilbaketrekking i 1989 og Najibullahregimets fall fortsatte våpen og våpenutstyr å strømme inn i Afghanistan fra naboland, blant dem Russland og Iran, som forsøkte å styrke Nord-Alliansen i dens kamp mot Taliban.

Lite å vise til

FN har forsøkt å avvæpne befolkningen, men har lite handfast å vise til etter å ha brukt mange millioner dollar i et program som har vart i fem år.

Programmet for oppløsning av ulovlige væpnede grupper, DIAG, har brukt over 100 millioner dollar siden det ble startet i januar 2005, men har konfiskert færre enn 50.000 våpen, ifølge FN-rapporter.

- Selv om vi har avvæpnet mer enn 150 illegale væpnede grupper i nord de siste fem årene, har antallet konfiskerte våpen vært svært lavt, sier general Abdulmanan Abed, representant for forsvarsdepartementet og leder for DIAG-programmet i Nord-Afghanistan.

- Vi har beslaglagt bare 7.000 våpen. Vi har ikke klart å finne kommandantenes våpendepoter.

Problemet er de politiske tjenestene knyttet til kontrollen av våpnene, legger han til.

- Politiske grupper i nord har kontrollen over disse depotene, og vi er redde for at de kan komme til å bruke dem til politiske formål. De har beholdt disse skjulte våpenlagrene for å kunne legge press på regjeringen og folket. De er også en viktig ressurs for å forsyne Taliban, sier Abed.

Militskommandanter skaffet seg disse våpnene i de kaotiske årene under borgerkrigen, og gjemte dem unna.

Tilhører kommandantene

Mange av våpnene endte opp hos den usbekiske krigsherren general Abdul Rashid Dostum, som var øverstkommanderende for en stor hær i nord, og hans rival kommandant Atta Mohammad Noor, som nå er guvernør i Balkh-provinsen, ifølge en offiser som tidligere arbeidet i det såkalte DDR-programmet for avvæpning, demobilisering og reintegrering. Programmet arbeidet for å bringe tidligere militsmedlemmer tilbake til et sivilt liv.

- General Dostums 8. armekorps og Atta Mohammads 7. korps hadde over 35.000 våpen av ulike typer. Men de ga bare fra seg 7.000 våpen til avvæpningskommisjonen. Resten er i skjulte depoter som tilhører kommandantene, forteller offiseren, som ønsker å være anonym.

De USA-ledete koalisjonsstyrkene, som bisto i programmene DDR og DIAG, konsentrerte seg mest om tyngre våpen. Men de brød seg ikke nok om handvåpen, og det har bidratt til de nåværende problemene.

Både Dostum og Atta benekter at de har våpen gjemt unna.

Dostum er nå stabssjef for den afghanske hærens øverstkommanderende. Det er hovedsakelig en seremoniell stilling, men gir allikevel makt og prestisje. Kinja Kagar, talsmann for Dostums politiske fraksjon Junesh-e Milli, hevder overfor IWPR/Bistandsaktuelt at Dosum ikke har noen våpen i det hele tatt.

- Han leverte fra seg alle sine våpen til DDR-kommisjonen. Det er grunnen til at vårt parti fikk lisens fra justisdepartementet til å drive politisk virksomhet, sier Kagar.

Munir Ahmad Farhad, talsmann for Balkh-guvernøren, hevder at Atta også er våpenløs.

–Atta er meget stolt over avvæpningsprosessen, for han var den første til å levere inn alle sine våpen. Han oppløste det 7. armekorpset, sier Farhad.

– Ikke troverdig

Men ikke alle er overbevist. Mohammad Hashem Zareh, governor i Jowzjan-provinsen, antyder uten å nevne Atta eller Dostum direkte at de ikke har samarbeidet fullt ut med avvæpningsprogrammene.

– Kommandanter som hadde ansvaret for mange titusen soldater sier de ikke har et eneste våpen. Det er ikke troverdig, sier han. Det var manglende samarbeid fra viktige kommandanter som sinket avvæpningsprosessen og ga opprørerne mulighet til å kjøpe noe av våpnene og ammunisjonen som var igjen, sier han.

Det vil ikke bli lett å få tak i disse våpnene, sier pensjonert oberst Abdullah Khan, en militær ekspert i nord.

– Så lenge disse kommandantene har sentrale politiske posisjoner i regjeringen vil det være umulig å samle inn disse våpnene, sier han til IWPR/Bistandsaktuelt, og føyer til: - Hvordan kan en guvernør bistå DIAG eller DDR når han selv har illegale væpnede menn og våpen?

Ifølge Khan har Dostum og Atta nå til sammen over 100.000 våpen av ulike slag.

– Men ingen kan samle dem inn mens disse mennene er i maktposisjoner, sier han.

Befolkningen i nord er også bekymret over de store våpenmengdene som er lagret så å si i deres bakgårder.

– De som tidligere hadde våpendepoter er nå blitt rekruttert til politiet, sier Rauf Khan, en innbygger i Jowzjan-provinsen,

- De leverer inn gamle kalasjnikover, men skjuler og beholder sine virkelige våpenlagre. De vil bruke disse våpnene mot regjeringen og folket om de finner det for godt. Regjeringen burde gå fram med hard hand mot disse kommandantene, så folk kan føle seg trygge.

Abdul Latif Sahak er en Institute for War & Peace Reporting (IWPR)-utdannet reporter i Balkh-provinsen.