Myanmars opposisjonsleder, fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, kritiserer Norge for å ha vært for blåøyd og godtroende i sin Myanmar-politikk.

Aung San Suu Kyi: Norske myndigheter er blåøyde i sin tro på mennene i grønt

Fredsprisvinneren kritiserer norske myndigheters Myanmar-politikk. UD avviser kritikken. Bård Vegar Solhjell (SV) mener Børge Brende (H) nå må skille tydeligere mellom næringsinteresser og verdispørsmål i det tidligere militærdiktaturet.

Publisert

Bård Glad Pedersen (H) er den siste fra regjeringen som har besøkt Myanmar. I juli hadde han møter med både representanter fra Thein Seins regjering, topper i militæret og opposisjonsleder Aung San Suu Kyi. Statssekretæren i Utenriksdepartementet avviser kritikken fra NLD-lederen.

– Du sier til NRK at du mener det ikke er grunnlag for kritikken Aung San Suu Kyi kommer med. Hva er det hun har misforstått?

– Jeg mener vi er veldig tydelige til myndighetene og også militære i Myanmar når det gjelder behov for reform. Det handler for eksempel om at vi har kommunisert til dem at vi mener det er helt uakseptabelt at de militære har 25 % av setene i parlamentet, at ikke alle borgerne i landet får stemme og at ikke alle borgerne kan stille som presidentkandidat. Vårt hovedbudskap om dette til sittende myndigheter er at vi forventer frie og rettferdige valg der alle får delta. Også er det selvfølgelig enormt viktig at alle aksepterer utfallet av dette valget, sier Glad Pedersen til Bistandsaktuelt.

– Ok, men Aung San Suu Kyi sier jo nå i klartekst at hun er kritisk til norske politiske prioriteringer; hva er det hun har misforstått?

– Jeg møtte henne i juli og oppfattet at vi hadde en god dialog der vi var enige om en rekke viktige standpunkter om den viktige reformprosessen. Hun sa da også til meg at hun ønsket seg klarere stillingstagen mot regjeringspartiet fra norsk side, men det er ikke norske myndigheters ansvar å ta stilling til de ulike partiene; vi tar stilling for demokrati og reform slik at innbyggerne i Myanmar kan ta stilling mellom partier. Vårt anliggende er at det må være frie og rettferdige valg - Vi ønsker å bidra til reelt demokrati, det gjør vi best om vi har tydelig dialog med alle parter, sier statssekretæren:

– Da jeg møtte henne tok jeg også opp situasjonen for Rohingyaene og at også Aung San Suu Kyis parti må ta klarere avstand fra overgrepene mot et av verdens mest forfulgte folkeslag. Jeg ser nå at internasjonale nyhetsbyråer melder at hennes parti, NLD, ikke har funnet plass til en eneste muslim på sine lister. Det er skuffende.

– Flere Bistandsaktuelt har snakket med mener At Norge blander roller, som fredsnasjon og demokratiforkjemper på den ene siden og tilrettelegger for norsk næringsliv på den andre. Hvorfor er dette en feil analyse av norske politiske prioriteringer?

– Jeg mener vi er helt konsekvente i vårt budskap for reform og demokrati i Myanmar. Samtidig er det slik at for at folket i Myanmar skal kunne finne veien ut av fattigdom er det helt vesentlig med et vitalt næringsliv og utenlandske investeringer. I et land som Myanmar stiller det store krav til å ivareta gode standarder mot korrupsjon, og jeg mener norske bedrifter kan bidra positivt til utvikling i Myanmar.

– Kan du forklare Bistandsaktuelts lesere hvorfor det ikke er et problem for norske myndigheter at Aung San Suu Kyi mener norsk politikk ikke bidrar til et mer demokratisk Myanmar?

– Jeg mener at vi med den politikken vi nå fører bidrar til mer demokrati og reform. Å ha dialog med alle parter er helt vesentlig for å lykkes med dette arbeidet. Regjeringen har og må ha en god dialog med Aung San Suu Kyi og opposisjonen, men også en tydelig dialog med myndighetene. Det er avgjørende for at vi skal kunne bidra til at folket i Myanmar skal få de lederne de ønsker seg etter valget.

Republic of the Union of Myanmar

  • Hovedstad: Naypyidaw
  • Språk: Burmesisk (etniske minoritetsgrupper har sine egne språk).
  • Folketall: 51,4 millioner mennesker (folketelling 2014).
  • Etter mange år med autoritært militærstyre har Myanmars politiske system endret seg fundamentalt siden 2010. Opposisjonspartier har blitt sluppet inn i parlamentet, og deres stemmer har blitt hørt. Politiske fanger har sluppet ut av fengsel og inn i politikken, og det tidligere forbudte National League for Democracy (NLD) har blitt legalisert og fått innpass i politikken.
  • Regjeringspartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) vant en klar majoritet ved valget 7. november 2010. Valget ble bredt kritisert for ikke å være fritt eller rettferdig, og under det forrige regimets kontroll. Partiet National League for Democracy (NLD) hvor Aung San Suu Kyi er generalsekretær deltok ikke ved valget. Aung San Suu Kyi ble løslatt 13. november 2010, men i et suppleringsvalg i april 2012 ble hun med mange fra partiet valgt inn i parlamentet.
  • På tross av store naturressurser lever mange i Myanmar i fattigdom. I følge nasjonale myndigheter befinner 26 prosent av Myanmars befolkning seg under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk utgjør omlag 60 prosent av BNP og mesteparten av landets eksport. Myanmar har også store energiressurser som ojle, gass og vann. Landet produserer i tillegg opium og er en stor produsent av methamphetaminer.
  • 70 prosent av befolkningen bor på landsbygda, 30 prosent i konfliktområder.

  • Storparten av utviklingshjelpen utenfra opphørte etter nedslagene på demokratibevegelsen f.o.m. 1988. Påfølgende økonomiske sanksjoner har minsket tilgangen på utenlandsk valuta. Med en åpning av økonomien som følge av fjerning av internasjonale sanksjoner mot landet har den legale internasjonale handelen økt, noe som har ført til økt økonomisk vekst.
  • I januar 2012 ble Norges oppfordring til bedrifter om ikke å investere i Myanmar opphevet, og flere norske bedrifter er nå på vei inn, blant annet Jotun og Telenor og Statoil. Sistnevnte har allerede startet opp sitt nett i de største byene og skal investere 6 milliarder kroner i sin operasjon, der de har lovet å nå ut med et telenett til 90 prosent av befolkningen. Selskapet skal bygge 8000 mobiltelefonmaster.
  • 8. november 2015 skal det avholdes valg på ny nasjonalforsamling i Myanmar. Nasjonalforsamlingen velger så ny president. Da militæret har 25 prosent av plassene i både underhuset og overhuset trenger ikke miliærets parti USDP støtte fra mer enn 167 representater for å få flertall. Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD trenger støtte i fra 333 representanter for å kunne danne regjering og velge president. Grunnloven hindrer i dag Aung San Suu Kyi fra å bli president fordi hennes to sønner er britiske statsborgere.

Kilder: Norad, Utenriksdepartementet og Landsider

Det har lenge vært kjent at Aung San Suu Kyi har vært kritisk til norsk Myanmar-politikk. Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet stiller både nobelprisvinneren og en rekke andre opposisjonelle seg undrende til norske myndigheters politiske prioriteringer i Myanmar.

Men nå har Aung San Suu Kyi for første gang snakket for åpent kamera om hvordan hun ser på Norges rolle i det tidligere militærdiktaturet

I et eksklusivt intervju med NRK får både tidligere og nåværende utenriksministre høre at fredsprisvinneren mener norske myndigheter er blåøyde i sin tro på mennene i grønt.

– Overoptimistisk, sier Aung San Suu Kyi til NRK om hva som er feil med norsk Myanmar-politikk.

– De tenker at denne regjeringen kan levere varene. Det virker som om de har glemt at dette er en regjering som i et halvt århundre var militærdiktatorer, sier Aung San Suu Kyi i intervjuet og forteller at hun flere ganger har uttrykt sine bekymringer overfor representanter for den norske regjeringen.

– Og enda har de sagt at de de ikke opplever at det er noen avgjørende forskjell på deres syn og ditt syn? spør NRKs journalist Philip Lote.

– Vel, nå sier jeg det selv. Jeg tror den norske regjeringen er altfor optimistisk når det gjelder utviklingen her.

– Fikk et annet bilde da jeg møtte henne

Burmakomitéens leder Audun Aagre har en rekke ganger poengtert overfor norske myndigheter det organisasjonen mener er en feilslått norsk Myanmar-politikk. I et åpent brev til Kong Harald og Dronning Sonja i forkant av kongeparets statsbesøk i november 2014 skrev Aagre:

«Mens fredsprisvinneren er sterkt kritisk til den politikken Norge støtter, applauderer den burmesiske regjeringen og hærsjefen Norges engasjementspolitikk. Norge har på kort tid gått fra å være en sterk støttespiller for demokratibevegelsen og Daw Aung San Suu Kyi, til å bli en sterk støttespiller for president U Thein Sein og en regjering som ikke er demokratisk valgt»

Også i intervju med Bistandsaktuelt har Aagre vært tydelig på det han mener er en dreining i det norske samarbeidet med det tidligere militærdiktaturet. Nå får han altså støtte fra fredsprisvinneren som i Lørdagsrevyens reportasje forteller at hun hadde uttrykt sin bekymring til den norske utenriksministeren allerede før Bistandsaktuelt intervjuet ham etter Myanmar-besøket i fjor høst. I intervjuet svarte Børge Brende dette:

Jeg vil klart avvise at vi nedprioriterer vårt arbeid med fred og forsoning og demokratifremme. Det er simpelthen galt. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det referatet som gis av hvordan Aung San Suu Kyi vurderer Norges innsats. Jeg fikk et annet bilde da jeg møtte henne.

– Men om Aung San Suu Kyi mener norsk politikk ikke bidrar til et mer demokratisk Myanmar, og flere andre stemmer, for eksempel i de etniske gruppene, ikke lenger har tillitt til norske politiske prioriteringer; er ikke det et problem for regjeringens ambisjoner om å fremme demokrati og fred i Myanmar? spurte Bistandsaktuelt.

– Jeg er ikke enig i disse påstandene og mener de gir et uriktig bilde av Norges rolle. Vi er svært tydelige i vår støtte til reformprosessen i Myanmar, svarte Brende.

Dagsrevyen har ikke fått utenriksministeren i tale for å svare på Aung San Suu Kyis Norges-kritikk, men statssekretær Bård Glad Pedersen fremholder budskapet Brende tidligere kom med til Bistandsaktuelt:

– Jeg mener det ikke er grunnlag for denne kritikken, sier Glad Pedersen til NRK.

Til Bistandsaktuelt utdyper han hvorfor han mener norske myndigheter er svært tydelige i sitt budskap om reformer til myndighetene i Myanmar. (Les statssekretærens svar på kritikken i høyrespalten; journ.anm.)

– Stor tiltro til regimet

Audun Aagre mener Brende og regjeringen nå må ta kritikken på alvor og bruke den konstruktivt. Han får støtte av SVs Bård Vegar Solhjell som møtte Aung San Suu Kyi da utenrikskomitéen besøkte Myanmar i fjor høst.

– Det er ingen tvil om at hun er kritisk til den norske linja, sier Solhjell til Bistandsaktuelt etter å ha sett intervjuet med nobelprisvinneren i Lørdagsrevyen.

– Norge har valgt mer enn de fleste andre vestlige land å vise veldig stor tiltro til regimet. Jeg har vært, og er, for at vi opphevet sanksjonene, men det er nå svært viktig at vi stiller krav til regimet for at denne støtten skal fortsette, sier SV-politikeren og peker på gjennomføring av valg, menneskerettigheter og ytringsfrihet som viktige stikkord.

Solhjell mener regimet imponerte i overgangsfasen, og poengterer at det har vært store endringer i det tidligere militærdiktaturet.

– Men vi må være klar over at det er lettere å åpne opp først, med alle de fordelene det innebærer for investeringer etc; det neste steget er vanskeligere: Mitt inntrykk er at det har gått litt tregere med demokratiprosessene den siste tiden, sier Solhjell.

– Utenriksministeren er både nå og tidligere forelagt skepsisen mot norsk Myanmar-politikk. Hvordan tenker du han bør ta inn over seg perspektivene som nå kommer direkte fra fredsprisvinneren?

Norge har store økonomiske interesser i Myanmar, som Telenors engasjement. Norge skal støtte næringsinteresser, men det er viktig at vi ikke blir mer et talerør for Telenor, enn for menneskerettigheter og demokrati:

Det er nødvendig med en nøye gjennomtenkt politikk. Norge ligger tettere på regimet enn mange andre land. Det er viktig at den norske regjeringen uttrykker klare og målbare krav til Myanmars myndigheter. Og det er ekstremt viktig at det skilles tydeligere mellom næringsinteresser og verdispørsål, sier Solhjell.

Ofret friheten for demokratiet

Audun Aagre sier til Bistandsaktuelt at han håper NRK-intervjuet med Aung San Suu Kyi vil åpne for en åpen og god debatt om norsk engasjement i Myanmar.

– I stedet for å avfeie problemstillingen håper jeg at innspillet åpner for en debatt om norsk interessepolitikk i Burma. Det er på høy tid å se på hvordan norske myndigheters fokus på utvikling, helse og miljø, samt næringsinteresser, bedre kan balansere med burmesernes kamp for demokrati og politiske rettigheter. Uten det vil ikke et reelt demokrati utvikle seg i Burma, sier Aagre til Bistandsaktuelt

Han mener det er viktig å huske at opposisjonelle som Min Ko Naing ikke satt 20 år i fengsel for et bedre helsetilbud eller at Aung San Suu Kyi ikke satt 15 år i husarrest for klimastøtte, men for grunnleggende politiske rettigheter.

– De ofret friheten for burmeseres rett til å velge sine egne politiske ledere, for demokratiet selv. Altså nøyaktig de samme verdiene norske politikeres krydret festtalene med under 200-årsmarkeringen av grunnloven og 70-årsmarkeringen av frigjøringen:

– Det er et tankekors at den burmesiske hærsjefen hyller Norges rolle i Myanmar som konstruktiv, mens Aung San Suu Kyi mener Norge har befestet militærets politiske makt, og at vi har vist større engasjement for egne businessinteresser enn demokratisering.

Burmakomiteens leder har møtt Aung San Suu Kyi flere ganger, og mener kritikken fra fredsprisvinneren primært handler om at norske myndigheter har sviktet i å skape et politisk press for å stimulere reformene i riktig retning.

– Militæret er for sterke. Den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet trenger internasjonalt press i ryggen, og opplevde at Norge sviktet når det gjaldt som mest, på en tid da generalene var usikre på hvor langt de måtte gå for å få inn vestlige investeringer. Svaret fra Norge var at de knapt trengte å inngå kompromisser. Når Norge så artikulert støttet en regjering som ikke har et reelt demokrati som mål, har dette åpenbart svekket momentumet for den demokratiske siden, sier Aagre til Bistandsaktuelt.

Thein Sein har vist ansikt

– I august så vi at demokratiet igjen ble stilt på prøve i Myanmar. Hvordan bør Norge forholde seg til situasjonen?


– Det vi har sett de siste månedene er at Thein Sein, som Norge har løftet frem som en reformator, har vist ansikt: Han fjernet partileder Shwe Mann i en væpnet aksjon. Han har innført nasjonalistiske lover som gjør tverreligiøse ekteskap straffbart. Han har fengslet hundrevis av studenter, sier Aagre:

– Jeg håper Børge Brende innleder en intern gjennomgang av UDs politikk i Burma, og sørger for å skrive ned en strategi, noe som utrolig nok ikke eksisterer i dag. UD bør også forsøke å reetablere den gode relasjonen Norge tidligere hadde til etniske minoriteter og den demokratiske opposisjonen.

Men hvordan skal Norge klare å balansere de ulike rollene i Myanmar?

– Det er fullt mulig. Norsk næringsliv kan bidra positivt i Burma ved å sette en etisk standard. Vi har hatt en god dialog med Telenor, Statoil og SN Power gjennom hele reformprosessen. Ubalansen oppstår når UD og ambassaden opptrer mer som en utenlandsavdeling av Næringsdepartementet enn et Utenriksdepartement med menneskerettigheter og politiske friheter høyt på agendaen.

Burmakomitéens leder mener norske investeringer bør føre til et større ansvar og engasjement i demokratiseringsprosesser, men slike investeringer har hatt en tendens til å etterfølges av øredøvende diplomatisk stillhet.

– Dette har vært spesielt tydelig i Burma, hvor Norge faktisk har en prominent rolle, mye på grunn av den tilliten Norge bygget opp som en mangeårige støttespiller til demokratibevegelsen, sier Aagre.

– Men den tilliten er nå forholdsvis tynnslitt.

Powered by Labrador CMS