Nepal mangler plan for klima-bistand

Den såkalte ”Pakten om klimaendringer i Nepal” ble kunngjort av 14 land og organisasjoner, de fleste vestlige, etter en regional klimakonferanse i Nepal i forrige måned. Konferansen var ledd i forberedelsene til klimatoppmøtet i København i desember.

Nepal opplever allerede raskere smelting av isbreer, unormalt nedbørsmønster, flere flommer og jordras, uvanlig tørre perioder som forårsaker tørke og skogbranner, samt andre klimarelaterte hendelser.

FNs klimapanel, IPCC, har konstatert at fattige mennesker vil bli hardest rammet av klimaendringene. Halvparten av verdens fattige bor i Sør-Asia.

Nepal bidrar med mindre enn 0,1 prosent av de globale klimagassutslippene, men er en av de mest sårbare for klimaendringer i den sørasiatiske regionen.

Ingen studie

Men det er ikke laget noen egen, skikkelig studie som tar for seg virkningene av klimaendringer i området der Nepal ligger. FNs klimapanel omtaler derfor Hindu Kush Himalaya-regionen - fra Burma i øst til Afghanistan i vest - som et blankt felt når det gjelder informasjon om virkninger av klimaendringer.

Mens det nesten ikke finnes kunnskaper om det som kanskje allerede skjer som følge av klimaendringene i Nepal og hva som kan skje i framtida, så er den gode nyheten av 14 internasjonale givere tilbyr sin hjelp.

Tilbyr hjelp

I givernes erklæring heter det: Utviklingspartnerne erkjenner fullt ut de alvorlige utfordringene klimaendringer betyr for Nepal og uttrykker sin vilje til å bistå Nepal i arbeidet mot virkningene av klimaendringer.

Av de multilaterale og bilaterale giverne som tilbyr hjelp er det flere som allerede arbeider med klimarelaterte spørsmål i Nepal. Blant dem er Norge, Danida, Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken og departementet for internasjonal utvikling.

Ifølge tjenestemenn ved Norges ambassade i Katmandu har Norge støttet energisektoren i Nepal, overvåking av flomvann fra bresjøer, skogsdrift i lokalsamfunn og forberedelse til REDD, et internasjonalt initiativ for å bruke skoger mot klimaendringer.

Vannforsyning er et annet område der Norge planlegger hjelp til Nepal.

- Tilgang på vann er nøkkelspørsmålet når det gjelder klimaeffekter i regionen, og hva som skjer i Nepal vil ha enorme regionale virkninger, sier Dag Nagoda ved den norske ambassaden i Katmandu.

- Basert på Norges erfaring og kompetanse innen vannforvaltning og breforskning er dette et område vi vurderer å støtte. Vi ser på hvordan økt kunnskap om hvordan is- og snøsmelting i Himalaya påvirker vannforsyningen, og hvordan slik informasjon kan bli brukt for å fremme tilpasningen til klimaendringer.

Mange av Nepals 6.000 elver og bekker har sitt utspring i Himalaya og er bielver til store regionale vassdrag som Ganges.

Selvsyn

Da statsminister Jens Stoltenberg besøkte Nepal i februar 2008 kunne han med selvsyn observere smeltingen fra isbreer i Himalaya. Han konstaterte at både Norge og Nepal påvirkes av klimaendringer, og sa seg glad for enigheten fra Bali om å forhandle fram en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale, der alle større utslippsland er med.

Selv om det ennå ikke er noen enighet om utslippskutt, så har det i det minste vært en viss framgang i forhandlingene om bistand til klimatilpasning i utviklingsland som Nepal.

Kunngjøringen fra de 14 giverne om klimahjelp til Nepal er et eksempel på det.

Mangler klimaplan

Men det vil være en utfordring for Nepal å nyttiggjøre seg tilbudene om hjelp til klimatilpasning, som kommer fra stadig flere land. Nepal mangler fortsatt en overordnet klimaplan. Planen, som kalles Nasjonalt handlingsprogram for tilpasning under FNs klimakonvensjon (NAPA), er i Nepal forsinket med nesten tre år. Alle utviklingsland må lage en slik plan før de kan få tilgang på tilpasningsfond under FNs klimaregime.

Planen ble først forsinket på grunn av dragkamp mellom to viktige givere, det globale miljøfondet GEF og FNs utviklingsprogram, UNDP. Nå er planen blitt ytterligere forsinket fordi UNDP, som skal hjelpe Nepal å lage NAPA, ikke har klart å finne en kompetent rådgiver til jobben, ifølge tjenestemenn i miljøverndepartementet.

- UNDP har på nesten ett år ikke klart å utnevne klimakonsulenten. Det har vært et alvorlig handikap for oss, sier Purushottam Ghimire, fellessekretær i Nepals miljøverndepartement.

- Vi har sagt at vi vil sette i gang på egen hånd, men får høre at vi ikke har den nødvendige kompetansen og derfor må vente på konsulenten. Men spesialisten er ikke å finne noe sted, sier han.

UNDP-kilder sier de har gjort sitt beste for å skaffe konsulenten, men at det er knapphet på slike spesialister i markedet.

- Vi har lyst ut stillingen og også tydd til head hunting, men har ikke vært i stand til å finne den rette kandidaten. Vi beklager at det forsinker arbeidet, og skulle ønske vi kunne gjøre det mye raskere, sier Bijay Singh, nestleder ved UNDPs kontor i Nepal.

Noen givere, blant dem Verdens villmarksfond WWF, har arbeidet med klimatilpasning i enkelte områder i Everest-regionen. Men eksperter tror det kan bli vanskelig å få full nytte av givernes klimabistand uten en overordnet plan som NAPA.

- En NAPA, eller i det minste et sett av nasjonale prioriteringer, ville selvsagt vært til stor hjelp når vi skal forsøke å bistå Nepal i arbeidet med klimatilpasning. Likevel, et spørsmål som vannforsyning vil åpenbart være viktig for et land som Nepal, sier Dag Nagoda ved Norges ambassade i Katmandu.

- Så det er liten tvil om at det er nødvendig å styrke kunnskapsbasen og bygge nasjonal og lokal kompetanse på dette området. På lenger sikt bør dette arbeidet selvsagt bli del av en godt koordinert plan ledet av regjeringen, sier han.