«Pilot Pakistan» avvikles

Innvandrerorganisasjonene frykter de vil tape konkurransen om offentlig støtte med etablerte, norske organisasjoner.
– Det blir som å sette proffe opp mot amatører, mener en av pilotdeltakerne, Fashim Naeem.

Det manglet ikke på store ord om viktigheten av å koble migrasjonsspørsmål, utvikling og de norske innvandrermiljøene da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, i juni 2008 lanserte «Pilot Pakistan». Det norske bistandssystemet skulle trekke til seg kompetanse i innvandrermiljøene. Prosjektet skulle bidra til økt giverglede hos innvandrerne, det såkalte diasporamiljøet, slik at de kunne bidra til utvikling i hjemlandet. Erfaringene skulle brukes i møte med diasporamiljøer også fra andre land.
– Prosjektet har skapt store forventninger. Det er blitt satt i gang mange nye prosjekter. Men når ordningen nå faller bort, frykter jeg at mange av disse legges på is, sier Fashim Naeem, som sitter i konsultasjonsrådet for pilotprosjektene.

Mange skuffet.

Han mener norske myndigheter bør sørge for en fortsatt øremerking av midler til diasporaorganisasjoner også etter at pilotprosjektet avsluttes.
– I dag er det bare to pakistanske diasporaorganisasjoner som kvalifiserer til støtte via Norads bevilgning til sivilt samfunn. For mange er det å skulle skrive søknader og følge Norads prosedyrer et mareritt. Gjennom pilotprosjektet har de fått økt kjennskap til det norske systemet. Mange av de nye organisasjonene trenger likevel mer tid. De vil ikke klare seg i konkurranse mot de store, norske aktørene. De vil få bank, fastslår Naeem. Han får støtte av Alice Ennals, som er prosjektkoordinator for Pilot Pakistan i Utviklingsfondet. Hun har hatt fulltidsjobb med å veilede og følge opp deltakerne i pilot-prosjektet.
– Det som kommer etter Pilot Pakistan må gi diasporaorganisasjonene en reell sjanse. Hvis ikke vil mange bli skuffet, sier Ennals.
Hun mener «Pilot Pakistan» har vært viktig første skritt for diasporamiljøenes møte med norske myndigheter, og at modellen i en eller annen form burde utvides til å gjelde også andre land.
– Ikke minst har det vært viktig for organisasjonene at de har fått anerkjennelse for det omfattende frivillige arbeidet som gjøres.

Ikke slutten, lover Solheim.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener samarbeidet med diasporaorganisasjonene både har vært og er spennende.
– Dette er ikke slutten. Å få innvandrermiljøet inn i norsk bistand bringer med seg noe nytt og spennende. Dette er bare begynnelsen, lover Solheim.
Denne våren skal Utenriksdepartementet og Norad gå gjennom og se på erfaringene fra Pilot Pakistan-prosjektet. Solheim vil avvente disse tilbakemeldingene før han trekker konklusjoner om erfaringene så langt.
– Hvorfor velger dere å avslutte pilotprosjektet framfor at ordningen utvides til andre diasporamiljøer?
– Fordi vi mener det er viktig at diasporamiljøene kobler seg tettere på de normale prosessene.
– Tror du disse organisasjonene vil klare å konkurrere om midler i konkurranse med store, etablerte organisasjoner?
– Her må vi tilskynde kontakt mellom diasporaorganisasjonene og de store proffe, norske. Vi kan ikke skrive ut sjekker til mange små organisasjoner.
– Diasporaorganisasjonene mener fortsatt øremerking må til. Hvordan stiller du deg til det?
– Vi må ta en dialog med Norad i forhold til søkere og fordeling av midler. Øremerking kan være ett alternativ. Et annet er at norske, frivillige organisasjoner i sine søknader kobler seg opp mot diasporamiljøet, mener Solheim.
– Forventningene som Pilot Pakistan har skapt i diasporamiljøet er høye. Gikk dere for høyt ut på banen?
– Det skal være usagt. Men vi ønsker en fortsatt klar og sterk dialog med diasporamiljøene om bistand i deres opprinnelsesland, sier Solheim.

Ingen særbehandling fra Norad.

– Diasporaorganisasjonene må tilfredsstille de kravene vi stiller for å få offentlig støtte, og vil ikke få noen særbehandling, sier Norad-direktør Terje Vigtel i avdeling for sivilt samfunn.
Han vil fortsette særordningene med øremerkede midler til innvandrerorganisasjoner.
– Nei, det blir feil å lage et eget regelverk for denne gruppen. Det er ikke noe hokus pokus ved Norads regelverk. Derfor gjør vi heller ingen unntak, sier Vigtel.
Norad har imidlertid en klar målsetning om å involvere diasporamiljøene sterkere i bistanden.
– Høy politisk profil har betydd mye for Norads arbeid videre overfor diasporamiljøene. Norad kommer derfor til å jobbe videre med å få flere innvandrerorganisasjoner inn i bistanden, sier Vigtel.