Nepals vakreste transe

En skjønnhetskonkurranse ble veien til lokal berømmelse. Det var i 2007 at Bhumika gikk til topps under kåringen av The Pink Queen i hovedstaden Katmandu.

– Jeg var bare 20 år og trodde ikke at jeg kunne vinne, men vennene mine oppmuntret meg. Derfor bestemte jeg meg for å delta, forteller den veltalende og moteriktige 23-åringen.

Det var hennes største dag i livet. Hun sto der i en nyinnkjøpt sort silkekjole, med en krone i håret og hadde akkurat mottatt det rosa båndet som beviste at hun hadde vunnet i konkurranse med et dusin andre sminkede skjønnheter.

Publikum og venner klappet og jublet. Blitslampene lynte. På bildene som gikk Asia rundt stråler hun som en soloppgang.

Revolusjonært år

Seieren i Miss Pink 2007, og senere deltakelse i den regionale konkurransen i Thailand, kom samme år som det blåste en forandringens vind over det konservative landet. De unge hadde gjort opprør mot kongedømmet og hindukonservative, og ulike minoriteters rettigheter hadde kommet mer og mer på den offentlige agendaen. I det nye Nepal var den unge skjønnhetsdronningen med ett en etterspurt person i tv og radio.

– Jeg var allerede et aktivt medlem i The Blue Diamond Society. Seieren i skjønnhetskonkurransen ga meg muligheten til å fortelle enda flere om problemene som transpersoner og andre seksuelle minoriteter står overfor, sier Bhumika.


Debattant

Hun ble intervjuet i øst og vest og måtte fortelle om seg selv, sitt liv, sine drømmer og om traumatiske møter med skole, arbeidsmarked, helsevesen og offentlige etater.

Siden den gang har hun vært en gjenganger i ulike debatter om minoriteters rettigheter, som ungdommens og transenes representant. Ofte har hun vært ledsaget av Sunil Pant, leder av organisasjonen Blue Diamond Society, som har kjempet en hard og fremgangsrik kamp for seksuelle minoriteters rettigheter i det tidligere hindukonservative landet. Pant var selv den første åpne homofile som ble innvalgt i et parlament i Sør-Asia.


Historisk dom

Da høyesterett i 2007 behandlet et krav om at seksuelle minoriteter ikke skulle diskrimineres, ble det samtidig fremmet et eget krav på vegne av transpersoner. Under rettssaken var det blant andre Bhumika som frontet saken.

Og i desember samme år falt den historiske avgjørelsen fra Høyesterett: Transpersoner skulle heretter ha rett til å definere seg selv som «det tredje kjønn». Ingen andre land i verden hadde inntil da fattet en lignende beslutning.

– Avgjørelsen fikk mye omtale i mediene, og har hatt stor betydning for vår anseelse. Offentlige tjenestemenn behandler nå transpersoner med større respekt, ikke minst politiet. Det er merkbart mindre trakassering fra politiets side, forteller Bhumika, som selv arbeider med å ta imot klager fra mennesker som oppsøker Blue Diamond Society.


Det tredje kjønn

Den 23-årige rettighetsaktivisten håper at offentlig etater etter hvert vil tilpasse sine skjemaer til rettsvesenets beslutning.

– I enkelte banker er det allerede mulig å krysse av i rubrikken for «tredje kjønn», sier hun.

Da de politiske partiene bestemte seg for å endre grunnloven i kjølvannet av revolusjonen, kongens avgang i 2007 og store politiske omveltninger, ble det etter hvert etablert en egen mandatkvote for ulike minoritetsgrupper, inkludert seksuelle minoriteter. Det gikk ikke lenge før den profilerte og taleføre ungdommen ble spurt om å stille på partilisten til Nepals kongressparti ved parlamentsvalget, og i 2010 ble hun nominert.

– Nominasjonen til et av de store og viktige partiene har plutselig gitt meg en status og anseelse i lokalmiljøet.

Mamma forteller at naboer som aldri tidligere har nevnt navnet mitt nå plutselig gratulerer med at «sønnen hennes» har gjort politisk karriere, sier Bhumika med et smil.

Hun har også merket at det har blitt lettere for henne å få til møter og samtaler med myndighetspersoner om ulike rettighetsspørsmål.


Ble slått

Livet har ikke alltid vært like enkelt for Bhumika. I januar 1988 ble hun registrert som et guttebarn i det lokale fødselsregisteret i landsbyen utenfor Kathmandu. Navnet hun ble gitt av foreldrene var Kailash Shresta, et navn hun begynte å hate mer og mer etter hvert som det gikk opp for Bhumika at hun ikke var helt som andre gutter. Snarere likte hun å omgås jenter, kle seg i kvinneklær og bruke sminke.

Det skapte samtidig problemer for henne på skolen. Den spinkle skoleeleven som foretrakk å leke med jentene i friminuttene kom seg noenlunde helskinnet igjennom de første skoleårene, men på ungdomsskolen ble det bare verre og verre.

– Lærerne var alltid etter meg. De kalte meg stygge ord og stilte meg stadig vanskelige spørsmål for å ydmyke meg.

Til slutt kom det krav om at jeg måtte endre atferd – at jeg måtte kle meg som en mann og snakke på en mer mandig måte om jeg ville fortsette på skolen. Det gikk ikke. Så da ble jeg kastet ut – 16 år gammel.

Men hjemmet har vært en hule av trygghet for «jentegutten» som alltid hadde blitt baksnakket, oversett og hånet.

– Mamma har alltid behandlet meg med varme og respekt, sier Bhumika.

 Se flere bilder i papirutgaven.