Beslutningen om å stanse pengeoverføringer og UDs håndtering av saken har gjort at stiftelsens mangeårige styreleder Kumar Rupesinghe føler seg mistenkeliggjort og veldig urettferdig behandlet.
– Vi har vært utsatt for en Kafka-prosess. Der vi både blir utsatt for feilinformasjon, blir nektet informasjon om hva vi er anklaget for og der vi opplever å stå uten klagemuligheter. UDs handlemåte og rigide krav tar knekken på en viktig aktør i fredsarbeidet, uten å ta hensyn til de viktige resultater vi har oppnådd, sier Rupesinghe.
Han vil nå be Stortingets utenrikskomité om en høring i saken for å avdekke det han mener er feil saksbehandling og grov urett.

Sterke signaler.

På debattsiden (side 2) i denne utgaven av Bistandsaktuelt stiller den kjente srilankesiske fredsforskeren og -aktivisten kritiske spørsmål om UDs praksis som han mener er lite tilpasset realitetene på bakken i konfliktfylte samarbeidsland. Han viser til at dødstrusler, fysiske angrep fra ekstremister og uthengning i den lokale pressen er en del av virkeligheten for fredsarbeidere som jobber for forsoning mellom folkegrupper i Sri Lanka. Dessuten har tsunamien for fem år siden også lagt vanskeligheter i veien for vanlig organisasjonsarbeid i landet.
Utenriksdepartementet på sin side mener at stiftelsens ledelse har fått en rekke varsler og signaler om at økonomiforvaltningen har vært utilfredsstillende. Blant annet har stiftelsen hatt problemer med å dokumentere sine resultater gjennom årsrapporter. I tillegg har reviderte regnskaper vært både mangelfulle og blitt levert svært forsinket, slik UD ser det.
– Vi har meget, meget sterke signaler om at økonomiforvaltningen ikke har fungert tilfredsstillende. Derfor kan vi heller ikke utelukke at penger har forsvunnet eller at de er brukt til noe annet enn det som var formålet, sier leder av UDs kontrollenhet Eirik Glenne.

Måtte si stopp.

Han viser til at den norske ambassaden i Colombo på tross av både muntlige henvendelser og skriftlige purringer ikke fikk den dokumentasjon som avtalen fastlegger for at støtten kunne videreføres.
– Det UD har mottatt kan vi ikke akseptere som reviderte regnskaper. Derfor så vi ikke noe annet valg enn å stanse utbetalingen av norsk støtte, sier Glenne.
UDs korrupsjonssjef understreker samtidig at verken en stans i pengestøtte til en partner eller et krav om en spesialrevisjon er bevis på korrupsjon.
– Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist, understreker han.

Tilbakebetaling.

Glenne forklarer kravet om en spesialrevisjon («forensic audit») med at UD, når man oppdager at økonomistyring ikke fungerer tilfredsstillende, har krav på seg fra Stortinget til å finne ut om det har foregått misligheter. Dessuten kan en spesialrevisjon lede fram til et krav om tilbakebetaling av norsk støtte.
– Norge er en rettsstat. Hvis vi skal kreve penger tilbake, så må dette kunne dokumenteres, sier Glenne.
Han mener at kravet om en spesialrevisjon, som ble meddelt FCE i et brev forfattet av ambassadør Tore Hatrem 24. desember i fjor, er en naturlig følge av det norske kravet om nulltoleranse for korrupsjon.

To bistandsgivere.

Fredsstiftelsen FCEs stifter og mangeårige styreleder (nå daglig leder) Kumar Rupesinghe avviser på sin side Glennes versjon. Han mener at stiftelsen har benyttet et meget dyktig og anerkjent revisjonsfirma, at styret har fulgt opp sin kontrolloppgave og at alle dokumenter – med svært få unntak – ble sendt i tide og innen de frister bistandsgiverne krevde. Ifølge Rupesinghe er det ingenting som tyder på at midler er forsvunnet eller er blitt benyttet til andre formål enn de som det har vært søkt om støtte til.
– Det ville ha blitt oppdaget av våre revisorer dersom støtte til øremerkede formål var blitt benyttet i strid med intensjonene, sier han.

35 millioner kroner.

Fredsstiftelsen FCE og dens om lag 200 ansatte har i all hovedsak vært finansiert av norske og britiske midler. Norge har stått for 75 prosent av finansieringen. Stiftelsen har arbeidet med freds- og forsoningsarbeid og gjenoppbygging etter tsunamien som rammet Sri Lanka i desember 2004. Blant annet har den arbeidet med landspørsmål og konfliktløsning mellom folkegrupper. Til sammen er det siden 2004 blitt utbetalt om lag 35 millioner kroner i norsk støtte til FCE, fordelt på flere tilsagn.
Det var 13. oktober i fjor at Utenriksdepartementet ga beskjed om at kontrakten var sagt opp. Dette kom ifølge FCE-stifter og styreleder Rupesinghe som et «sjokk», siden han mente at stiftelsen hadde oppfylt de ulike krav til dokumentasjon som den norske og den britiske ambassadørene hadde stilt i et brev sendt 24. juli.

Bør vente til etter revisjon?

Den srilankesiske fredsforskeren er kritisk til at «kombinasjonen korrupsjonsfrykt og svak kapasitet til å håndtere en plutselig økning i ressurstilgang skal gi grunnlag for å avslutte inngåtte kontrakter». Han mener at organisasjonen først burde få en mulighet til å forbedre sine systemer for økonomistyring og at partene burde blitt enige om en plan for hvordan dette kunne gjøres. Ifølge Rupesinghe burde også et kontraktsopphør vente til etter at en spesialrevisjon av en samarbeidspartners regnskaper er gjennomført.
«Samtidig sikrer dette at Utenriksdepartementets kontrollenhet bidrar til å forbedre norsk bistand – det er vanskelig å se hvordan avslutning av støtte bidrar til forandring i positiv retning og til forbedring av norsk bistand.» skriver Rupesinghe som også mener at han har fått for dårlige muligheter og for dårlig tid til å fremme sin sak overfor ambassaden og Utenriksdepartementet.
FCE-saken er ikke den eneste hvor UD med assistanse fra Sentral kontrollenhet har vedtatt å stanse økonomisk støtte til en freds- og forsoningsaktør i et konfliktland. Bistandsaktuelt skrev i forrige utgave (nr. 10-2009) om institusjonen ISPOS i Haiti som måtte nedlegge sin virksomhet i mars i fjor. Også i dette tilfellet ble svake økonomi- og kontrollrutiner brukt som begrunnelse for å stanse videre støtte til en mangeårig partner for norsk fredsarbeid.

Appellerte direkte til Solheim

Som et siste forsøk på å sikre støtte til videre drift av fredsstiftelsen Foundation for Co-Existence, har styreleder Kumar Rupesinghe (bildet) sendt en personlig appell til utviklingsminister Erik Solheim. Her ber han blant annet om å få dekket utgiftene til seks måneders drift av stiftelsen, inkludert lønn til de ansatte.
Solheim, som er en mangeårig bekjent av Rupesinghe etter sitt arbeid som fredsmegler i Sri Lanka, har vendt tommelen ned for henvendelsen.
– Jeg har forklart Kumar Rupesinghe at det ville være upassende om den politiske ledelsen skulle gripe inn på et slikt detaljnivå. Vi ønsker ikke på noen måte å innvirke på hvordan embetsverket håndterer denne saken, sier Solheim.
Utviklingsministeren kjenner fredsarbeideren Rupesinghe helt fra hans tid som forsker ved PRIO i Oslo.
Solheim sier at han gjennom årene har samarbeidet mye med Rupesinghe og at han har stor respekt for ham og hans innsats. Ifølge statsråden har Rupesinghe vært en viktig drivkraft i fredsprosessen i landet.