Livet etter tyfonen

Det var en helt vanlig dag i november i år, Bui (30) og de andre snakket om advarslene som var kommet om tyfonen. De tenkte at det som var i vente ville være håndterbart. Bui passet husdyrene og sønnen Nguyen (5), mens hun holdt et vaktsomt blikk mot himmelen.
Så kom tyfonen. Den fryktede vinden. Og et voldsomt regn. Alt med en styrke som gjorde at menneskene hadde lite å stille opp med.
– Vi har aldri sett en slik storm, aldri, aldri. Vi trodde ikke det ville bli så ille, sier Bui.

Sikkerhetstrussel

Og mens de fattigste i Vietnam plukker opp restene som er igjen, presenterer utenriksminister Jonas Gahr Støre og Al Gore en dramatisk klimarapport i København.
Om det som hevdes i rapporten blir en realitet, kan Bui bare forberede seg på flere og tøffere stormer i de neste tiårene. Havet kan stige enda mer, dobbelt så fort som forventet. Det er en reell mulighet for at det kan stige kanskje to meter i dette århundret, hevder rapporten «Melting snow and ice – a call for action». I så fall er det langt raskere enn selv de mest dramatiske scenariene fra FNs klimapanel.

Isolert

Økende havnivå vil gjøre mennesker i lavtliggende områder enda mer utsatte for ekstreme vær- og naturfenomener som tyfoner og tsunamier. Klimaendringene vil dessuten bidra til at slike fenomener kommer hyppigere og med økt styrke, mener klimaforskere.
Med en styrke på 150 kilometer i timen rammet tyfonen Mirinae de samme områdene som ble herjet av tyfonene Ketsana og Parma tidligere i høst. Folk søkte tilflukt på takene da vannet fosset inn, mange ble reddet i båter. Ennå, flere uker etter at naturkatastrofen rammet, sitter folk isolert i fjellandsbyer. Mange er avhengig av at mat blir droppet fra helikopter for at de skal overleve.
Bui var fanget i det lille huset sitt i Phue Yen-provinsen. Det knakte og brakte i sammenføyningene. Noen meter unna, hos nabokona Tran, kjempet de for å holde hodet til husstandens eneste ku over vann, mens andre fikk fatt i en båt. Vannet stod nesten til taket. Da vinden roet seg, padlet de over til Bui.
– Jeg tenkte at jeg kan ikke dø, jeg må jo passe på sønnen min, sier hun og tar et godt tak rundt guttungen.
I den lille landsbyen blir ikke hverdagen helt den samme. Som alltid, det er de fattigste som rammes hardest, og de hadde så lite, så lite, før stormen kom.
– Vi har bare klærne vi står og går i, sier Bui.
– Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre.

Hjelper hverandre. I ukene som har gått etter at vannstanden igjen sank, har menneskene i landsbyen hjulpet hverandre så godt de kan. For de som mistet en av sine nærmeste, har det vært ekstra vanskelig. De skulle så gjerne ha sendt med dem noe på den siste reisen slik tradisjonen krever. Derfor har naboer og andre samlet sammen mat, sigaretter og klær for å sende med og ære de døde. De har også forsøkt å få bort murstein, planker, trær, løv og søppel og å tørke risen som ble våt.
Veldig mange husdyr – kuer, griser og kyllinger – døde. Det betyr at livsgrunnlaget er borte for mange småbønder. Og uten penger er det vanskelig å finne en måte å starte på nytt på. Mange steder deler regjeringen eller Røde Kors fremdeles ut rasjoner av ris til de aller mest sårbare.

Ikke nytt

Lukten av en katastrofe henger over de hardest rammede områdene i Phue Yen og Binh Dinh-provinsen i Vietnam. I flere mil er det ødelagte bygninger, råtne blader og søppel.
Det er redsel i de hardest rammede områdene.
– Tyfoner er ikke noe nytt fenomen i Vietnam. Det er styrken. Det er tidspunktet. Det er hvor raskt flommen kommer. Det er hva som skremmer, forteller en representant fra Vietnam Røde Kors.
Ifølge den årlige World Disaster Report ble 213 millioner mennesker rammet av naturkatastrofer i 2008. Det tvinger bistandsaktører til å tenke annerledes og øke satsingen på forebygging og minimering av skader som oppstår på grunn av voldsomme naturkrefter.

Tidlig varsling

Vietnam blir av mange sett på som et godt eksempel på at utvikling og bistand fungerer. Nå truer naturkatastrofer og klimaforandringer med å stoppe utviklingen og ødelegge mye av det som er oppnådd de siste tiårene.
Til tross for at regjeringen i Vietnam advarte om at en storm var på vei og sannsynligvis ville slå inn mot land 2. november, mistet 69 mennesker livet bare i BihnDihn-provinsen. Titusener ble evakuert, folk forsøkte å sikre husene sine med sandsekker, uten at det hjalp. Over
60 000 hus ble oversvømt eller totalt ødelagt da Mirinae rammet.
Det som har gjort situasjonen enda verre er at mange i regionen fremdeles slet med ettervirkningen av tyfonen Ketsana, som drepte over 160 mennesker i september.

Dyster rekord

2008 var et rekordår for naturkatastrofer, rapporterer Centre for Research on the Epidemiology of Disasters (CRED). Forskningsinstituttet har beregnet de humanitære og økonomiske kostnadene knyttet til naturkatastrofer for 2008. Til sammen omkom 235 000 mennesker i verden i disse katastrofene. Økonomisk kostet ødeleggelsene over 1200 milliarder kroner.
Hvert år rammes om lag 250 millioner mennesker av naturkatastrofer. Det er dramatiske tall.
Mens det i årene 2000-2007 var gjennomsnittlig 66 000 mennesker som årlig mistet livet i naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke og sykloner, er dødstallene for 2008 mer enn tredoblet: Over 235 000 mennesker mistet i fjor livet på grunn av naturkatastrofer. Den samme galopperende utviklingen viser de økonomiske kostnadene forårsaket av ødeleggelsene: Mens naturkatastrofer i årene 2000-2007 i snitt forårsaket ødeleggelser for om lag 520 milliarder kroner, er prislappen for fjoråret på over 1200 milliarder kroner.

På flukt fra været

FNs klimapanel slår fast at 150 millioner mennesker innen år 2050 vil kunne bli fordrevet som følge av klimaendringer. Andre forskere mener tallet vil ligge nærmere 200 millioner.
Minst 20 millioner mennesker ble fordrevet av klimarelaterte katastrofer som flom og storm i 2008. De fleste i Asia, det viser rapporten «Climate Changes: People Displaced» fra Flyktninghjelpen.
Bui i Vietnam er én av dem som kanskje må finne seg et nytt sted å bo som følge av klimaforandringene.
– De sier vi kanskje må flytte høyere opp for å ikke bli rammet så hardt når neste tyfon kommer. Jeg vet ikke, dette er jo hjemmet vårt, sier Bui.