Nepal i kaos etter kongelig kupp

Kong Gyanendra Bir Bikram Shah Devs erklæring 4. oktober i år kom som lyn fra klar himmel. Etter å ha avsatt statsminister Sher Bahadur Deuba, overtok kongen makten og innsatte en ny regjering bestående av mennesker med «et rent rykte» - mange av dem profesjonelle fagfolk på sine områder.
To av partiene som hadde flest representanter i det nå oppløste parlamentet, Nepali Congress (Kongresspartiet - NC) og Communist Party of Nepal (Unified Marxist Leninist), valgte å stå utenfor prosessen med å danne ny regjering. Kongen satte da også som betingelse at politikere som planla å stille til det forestående parlamentsvalget ikke kunne sitte i regjeringen.

Økt avstand. - Utviklingen er absolutt uheldig. Å erstatte parlamentarisk demokrati med kongens regjering, er ikke positivt i det hele tatt, sier professor Dhruva Kumar ved Centre for Nepal and Asian Studies.
Resultatet er at avstanden mellom kongen og de store politiske partiene fortsetter å øke. Selv om den nye regjeringen insisterer på at den opprettholder lov og orden, ønsker ikke Kongresspartiet og kommunistene å samarbeide med den.

Vurderer republikk. Kongresspartiet, som hadde 113 representanter i det oppløste parlamentet, argumenterer fortsatt for å gjeninnsette parlamentsmedlemmene.
- Hvis kravet vårt ikke tas hensyn til, vil vi vurdere å støtte opprettelsen av en republikk, raste presidenten i Nepali Congress, Girija Prasad Koirala, på et massemøte for en tid tilbake.
Koiralas sensasjonelle uttalelser ble slått stort opp i pressen dagen etter, noe som resulterte i at partiet sendte ut en pressemelding der det presiserte at det var for et konstitusjonelt monarki.

Vil slå tilbake. Samtidig har kommunistpartiets generalsekretær Madhav Kumar Nepal, som hadde 96 representanter i underhuset, advart om at hans parti ikke vil tolerere det han kaller «kongens hegemoni».
- Hvis vi ignoreres, vil vi gjøre alt for å slå tilbake med samme mynt, sier han.
Også utbryterpartiet Nepali Congress (Democratic) er irritert på kongen. Partiet hadde stor innflytelse inntil kongen kastet partiets leder og daværende statsminister Sher Bahadur Deuba ut av regjeringskorridorene. To av partiets tidligere ministre møter for tiden i retten, tiltalt for korrupsjon.
De som støtter kongen gjør dette nettopp på grunn av den tøylesløse korrupsjonen som de politiske partiene har stått bak de siste 12 årene, korrupsjon som har skakkjørt Nepal. Kong Gyanendra Bir Bikram Shah Dev, som kom til makten etter en massakre internt i kongefamilien i fjor, trenger desperat å vinne legitimitet i befolkningen. Folk flest er nemlig skeptisk til teoriene om kronprins Dipendra, som selv døde i massakren sto bak drapene på den daværende kongen, Kong Birendra (den nåværende kongens bror).

7000 drept. Helt fram til i slutten av november har maoist-geriljaen fortsatt å angripe regjeringsstyrker, infrastrukturen og lokale ledere i Kongresspartiet, kommunistpartiet og Rastriya Prajatantra Party (et høyrevridd parti som har sluttet seg til den nåværende regjeringen). Ifølge offisielle tall er minst 7000 mennesker, regjeringssoldater, maoister og sivile inkludert, drept siden maoistene startet sin væpnede kamp for republikk i 1996. Mens de radikale maoistene har festet grepet i store deler av landet, særlig i vest, foreslår maoistpartiet at kongen og de andre store politiske partiene skal møtes til en rundebordskonferanse.
Maoistenes mål med utspillet er at en slik konferanse skal danne grunnlag for en overgangsregjering som på sikt skal arrangere nyvalg til grunnlovgivende forsamling. Deretter skal man begynne arbeidet med å utarbeide og vedta en ny grunnlov. Den forrige grunnloven ble kunngjort i 1991 - ett år etter den populære avgjørelsen om å gjeninnføre demokrati i kongedømmet.
De politiske partiene tar imidlertid forslaget fra maoistene med en klype salt.
- Partiene nøler fordi de vet at hvis forslaget fungerer, så vil maoistene innkassere all æren, sier professor ved Tribhuvan University, Krishna Khanal.

Ønsker samtaler. Maoistene har i det siste vist at de tilsynelatende er fleksible. 4. desember kunngjorde de at de har opprettet en komité som vil møte regjeringen.
«Med sikte på å oppnå et fredelig, positiv og progressivt resultat erklærer sentralkomiteen at den er klar til å holde samtaler med det gamle regimet (regjeringen, red. anm.). Forutsetningen er at dette kan skje i en hensiktsmessig atmosfære», fastslo maoist-partiet i en pressemelding.
Maoistene, som den forrige regjeringen beskrev som lovløse terrorister, har samtidig også sagt at de foreløpig vil avstå fra flere angrep på landets infrastruktur og politikere. Regjeringen har imidlertid ikke svart på maoistenes tilbud om samtaler.

Tvetydige indere. Uavhengig av om de eventuelle samtalene - mellom Kongen, maoistene og de politiske partiene - vil finne sted eller ikke, er alles øyne rettet mot India, Nepals nærmeste nabo i sør, som mange mener har betydelig innflytelse på Nepals politikk.
«For mange nepalesere er Indias tvetydige holdning til maoistene vel kjent. New Dehli gjorde et stort poeng ut av utleveringen av 42 maoister til Nepal. Betegnende nok, har de ikke gjort et like stort poeng av at de store maoist-fiskene får svømme fritt i indisk farvann», skrev spaltisten M.R. Josse nylig i avisen Space Time Today.
Ryktene svirrer tett i Nepal om at ledende nepalske maoister lever trygt i India. Dette har også amerikanske kommentatorer bekreftet gjentatte ganger.
Andre peker på at det først og fremst er nepaleserne selv som kan få landet på beina igjen.
- Vi ser på India som om Nepal ikke var et selvstendig land, men vi vet jo at det ikke er tilfellet. Alt avhenger av våre forhandlere og hvordan de forholder seg til de bilaterale båndene, inkludert det med India, sier professor Khanal.

50 prosent til krigen. Mens rollen til eksterne aktører kan diskuteres, er det tydelig at de interne urolighetene går ut over utviklingen i Nepal. Siden juli har regjeringen overført rundt 50 prosent av utviklingsbudsjettet til «sikkerhetstiltak». Over 80 prosent av Nepals utviklingsbudsjett er finansiert fra utenlandske bistandsgivere.
På et møte i Kathmandu i oktober konkluderte bistandsgiverne med at det internasjonale samfunnet ikke vil tillate at terroristene tar kontroll over Nepal.
- Maoistene må forstå at det internasjonale samfunnet vil gjøre alt som trengs for å stoppe terroren, og at den eneste muligheten maoistene har, er å forhandle frem en avtale med regjeringen, sa den britiske viseutenriksministeren Mike O´Brien etter møtet.
Det er uklart om denne beskjeden nådde frem til maoistene, men det blir lagt merke til at maoistpartiet har tatt initiativ til å gjenoppta dialogen med regjeringen, som de avbrøt i fjor. Vil så dette føre til et gjennombrudd i den tredelte politiske konflikten i Nepal? Det eneste sikre svaret på det er at man må vente og se.

(Navin Singh Khadka er redaktør i avisen Space times Today i Khatmandu.)