Stadig flere sivile ofre i Nepal

Bakgrunnen er konflikten mellom regjeringen og de maoistiske opprørerne, der tilsammen 9000 mennesker er drept i løpet av åtte år.
Her er et lite knippe eksempler fra nyhetsstrømmen: 11. februar i år ble seks sivile, blant dem et skolebarn, drept i et angrep av maosistiske opprørere i Kavrepalanchouk øst for hovedstaden Kathmandu. Ifølge myndighetene var en gruppe fra regjeringsstyrkene på reise i en sivil buss for å sikre bussen mot eksplosiver langs landveien. De klarte å uskadeliggjøre to av bombene de fant, men da de var i gang med en tredje ble den detonert av opprørerne som gjemte seg i nærheten. Samtidig åpnet de ild mot regjeringssoldatene. Resultatet var seks døde og 14 skadde, blant dem fire soldater.

Henrettet? Få dager før ble en eldre kvinne funnet drept etter en militæroperasjon der også 19 påståtte maoist-opprørere skal ha blitt drept i Makhawanpur sør for Kathmandu. Mens hæren sier at opprørerne ble drept i en væpnet konfrontasjon med hæren, sier maoistene at deres støttespillere ble regelrett henrettet.
For omlag tre måneder siden ble fire skolebarn drept av sikkerhetstyrker da de åpnet ild mot maoistiske opprørere inne på et skoleområde vest i landet. Samme dag hadde maoistene beordret mer enn ett hundre skolebarn til å overvære deres eget «kulturprogram». Mens programmet pågikk stormet regjeringsstyrker skolen og åpnet ild mot opprørerne. I kaoset som oppsto med skolebarn i vill flukt fra stedet midt under skuddvekslingen, ble de fire barna og seks maoistopprørere drept.
Dette er bare noen få enkelteksempler på overgrep mot sivilbefolkningens rettigheter. Listen kunne vært gjort mye lenger, og i tillegg kommer alle de tilfellene som aldri kommer offentligheten for øre.

Får gå ustraffet. - Overgrepene sprenger nå alle grenser, og det som gjør situasjonen enda mer alvorlig er at folk får gå ustraffet selv etter at det er bevist at de har deltatt i slike overgrep, sier Krishna Pahadi som er leder av organisasjonen Human Rights and Peace Society Nepal.
Vanlige overgrep er at mennesker havner i skuddvekslinger mellom regjeringsstyrkene og geriljaen, henrettelser uten lov og dom, bortføringer og ulovlige arrestasjoner gjennomført av begge parter. Den nasjonale menneskerettighetskommisjonen, et organ oppnevnt av myndighetene, publiserte nylig en liste over mer enn 800 mennesker som skal ha «forsvunnet» i perioden etter at maoistene startet opprøret i 1996. Blant disse skal 200 ha «forsvunnet» etter å ha blitt tatt av opprørerne, mens de øvrige skal ha blitt borte etter at de havnet i myndighetenes varetekt.

Dreper mistenkte. Amnesty International, som gjentatte ganger har uttrykt sin bekymring over situasjonen i Nepal, gjennomførte nylig egne undersøkelser rundt «forsvinningene» i landet.
- Vårt team fant ut at mer enn 250 mennesker hadde «forsvunnet» etter at våpenhvilen ble brutt i august, sier Amnestys Elizabeth Rowsell som deltok i undersøkelsegruppen. Ifølge Rowsell har både myndighetene og opprørerne «svin på skogen».
- Det synes å være visse elementer i hæren som går inn for å drepe alle som kan mistenkes for å være maoister. Tilsvarende virker det også som om opprørerne dreper enhver de mistenker for å være informant for myndighetene, samt at de driver med utpressingsvirksomhet, sier Rowsell.

Maktesløse domsstoler. Når folk forsvinner vil deres slektninger som oftest levere inn en anmodning om etterlysning til domsstolene, enten de mistenker hæren eller maoistene for å stå bak. Dersom maoist-opprørerne står bak vil domsstolene ikke få noe svar over hodet på sin anmodning om en redegjørelse for omstendighetene, blant annet fordi opprørerne har erklært at de ikke anerkjenner det nepalesiske rettssystemet.
Stort bedre er det ikke med «forsvinningene» som statens sikkerhetsstyrker står bak.
- Når domsstolene søker om opplysninger om en perosn som er arrestert ulovlig av myndighetene, vil statens sikkerhetsorganer som oftest la være å svare eller servere en løgn. Når staten på denne måten unnlater å samarbeide vil også rettsvesenet bli maktesløst, og på den måten vil overgrepene mot menneskerettighetene bare fortsette å øke, sier Bishwakanta Mainali som er leder av Nepals advokatforening.

Satser på våpenmakt. Syv internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem Amnesty, ba for en tid tilbake myndighetene om å tillate FNs menneskerettighetseksperter å overvåke situasjonen i Nepal. Myndighetene har ennå ikke svart på henvendelsen, men FNs spesialutsending Samuel Kamrot har likevel besøkt landet flere ganger den siste tida.
Mens forsøkene på å få de to stridende partene til å respektere menneskerettighetene fortsetter, satser partene selv i stedet på å bekjempe hverandre med militære midler. Ingen av dem viser foreløpig tegn til å ville gjenopplive fredsprosessen som hadde vart i syv måneder før den kollapset i august i fjor. Av samme grunn drukner ropene om respekt for menneskerettigheter i lyden fra våpnene.

FAKTA
• Nepal er ett av syv hovedsamarbeidsland for norsk bistand.
• Norsk bistand til landet var i fjor på 94 millioner kroner.
• Hovedsatsingsområder for den norske bistanden er grunnutdanning, vannforsyning, energisektoren og godt styresett.

(Navin Singh Khadka er nepalesisk journalist med base i Kathmandu.)