Usikker skjebne for Melamchi

Som en reaksjon på at kongen sparket regjeringen og tok over makten selv den 1. februar i år, kunngjorde Norge et kutt på ti prosent i bistanden til Nepal. En rekke andre giverland annonserte lignende kutt.
Mer overraskende var imidlertid Norges beslutning om å si opp avtalen om norsk bistand til det mye omtalte vannforsyningsprosjektet Melamchi - det hittil største vannprosjektet i Nepal.

Korrupsjonsgrums. I en årrekke har det vært jobbet for å få realisert Melamchi-prosjektet - der planen er å bygge en 28 km lang tunnel for å frakte vann fra Melamchi-elven til Katmandu. Den 17. august 2001 skrev Norad, som en av de siste bidragsyterne, under en avtale om å støtte prosjektet med 223 millioner kroner.Men etter at Norge trakk seg ut tidligere i år, er prosjektets videre skjebne høyst uviss. I tillegg har en korrupsjonssak bidratt til å grumse til vannprosjektet ytterligere. Kongens omstridte kontrollkommisjon i korrupsjonssaker har dømt
landets tidligere statsminister Sher Bahadur Deuba og hans partifelle Prakash Man Singh til fengsel i to år. Ifølge korrupsjonskommisjonen skal de to kjente politikerne ha fylt egne lommer med penger fra veibyggingsdelen av prosjektet.

Legger press. Trass i bistandskuttene, er Norge fortsatt involvert i flere utdanningsprosjekter og prosjekter som fremmer demokrati og menneskerettigheter.
- Vi har ikke endret den policy'en som vi kunngjorde i forrige måned, men vi følger situasjonen tett, sier Norges ambassaderåd i Katmandu, Kikkan Haugen, til Bistandsaktuelt.
Andre givere tenker likt. Til nå har giverne betalt nærmere 80 prosent av Nepals utgifter til blant annet vann, veier og skolebygging. Men etter at kong Gyanendra bryskt overtok makten for sju måneder siden, har pengestrømmen krympet betraktelig.
- Vi har stanset støtten til en rekke utviklingsprosjekter, og har bestemt oss for ikke å inngå nye avtaler inntil den politiske situasjonen endrer seg, sier fungerende sjef ved den danske ambassaden i Katmandu, Martin Hermann.
Regjeringen som kong Gyanendra utnevnte, har tidligere uttalt at den ikke kommer til å bøye seg for giverne. Men senere har både kongen og hans statsråder gjentatte ganger understreket behovet for økonomisk hjelp.
- Utviklingen av dette landet er helt avhengig av nivået på bistanden, innrømte finansminister Madhukar Shumsher da han la fram budsjettet i august.

Verdensbanken fortsetter. Trass i de fleste giverlandenes lunkenhet, skryter regjeringen av at de fortsatt har noen støttespillere. For eksempel har Verdensbanken de siste månedene startet tre nye prosjekter til en samlet verdi på over 100 millioner dollar.
Dette har provosert flere av giverlandene.
- Selv om Verdensbanken hevder at den stiller seg likegyldig til den politiske situasjonen, så er det et faktum at hva giverne enn gjør, så har det en politisk betydning, sier en høytstående tjenestemann ved en vestlig ambassade.
En annen leder ved en europeisk ambassade påpeker at den formen for støtte som Verdensbanken gir, ender opp som støtte til de militære styrkene i deres stadig mer intensiverte kamp mot maoistopprørerne i landet. En kommisjon som skulle overvåke Nepals utgifter, la nylig fram en rapport som viser at utgiftene til hæren og politiet nærmest er doblet de siste seks årene - fra ni prosent til 17 prosent av statsbudsjettet.
Verdensbanken avviser imidlertid påstanden om indirekte støtte til hæren, og sier at deres støtte kun har gått til fattigdomsreduserende og utviklingsrelaterte prosjekter.
- Man må være klar over at Verdensbanken har sin egen policy, i likhet med bilaterale givere, sier Rajib Updhya ved Verdensbankens kontor i Katmandu.

Dobbelt skvis. Giverne er også bekymret over myndighetenes nye og mer restriktive politikk på bistandsområdet. Regjeringen med kong Gyanendra i spissen sier nå at all bistand som går via frivillige organisasjoner skal kontrolleres.
- Vi kan ikke la være å overvåke midlene som blir kanalisert via frivillige organisasjoner, sier finansminister Rana.
I årets budsjett sier myndighetene også at de vil gjennomføre et kontroversielt utviklings- og sikkerhetsprogram, Integrated Security Development Program (ISDP), som har som mål å utstasjonere militært personell i avsidesliggende områder for å skremme maoistene unna og gjennomføre egne utviklingsprosjekter.
Men mange utenlandske givere liker ikke ideen. De frykter at både nasjonale og lokale ikke-statlige organisasjoner vil bli marginalisert.

Overvåker bistand. Myndighetene argumenterer imidlertid med at tiltakene er ment å gjøre alle involverte mer ansvarlige.
- Vi har ikke noe imot at frivillige organisasjoner gjennomfører utviklingsprosjekter. Men vi ønsker å være sikre på at også de er ansvarlige og ærlige, sier Sharad Sharma i rådet som overvåker registreringen av ikke-statlige organisasjoner.
Men giverlandenes representanter er ikke overbeviste. Enkelte frykter at bistandsarbeidet nå vil komme i en dobbelt skvis mellom myndigheter og maoister.
- Partene i konflikten prøver å bruke og manipulere bistanden for å fremme egne politiske mål. Dette er helt uakseptabelt, sier lederen for den sveitiske statens bistandsarbeid i Nepal, Jörg Frieden.
(Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Bibiana Dahle Piene.)