Brukte millioner på ny ambassade i 2021 - nå stenges den for godt

I mars i fjor varslet utenriksminister Anniken Huitfeldt endringer i utenrikstjenesten for å «ivareta norske interesser i en ny tid i Europa». I løpet av høsten ble det klart at omorganiseringen blant annet medførte at Norges ambassade på Sri Lanka skulle stenges. UD har nå sagt opp alle lokalt ansatte og er i ferd med å stenge ambassaden som norske diplomater flyttet inn i så sent som sommeren 2021.

Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er svært kritisk til beslutningen.

– Dette er helt gal beslutning, det er uklokt og det er kortsynt. Det har jeg også kommunisert til regjeringen, sier han.

– Innadvendt utenrikspolitikk

Solheim var norsk fredsmegler i landet tidlig på 2000-tallet og engasjerte seg også i Sri Lankas utvikling da han fra 2005 var norsk utviklingsminister. Nå er han ulønnet klimarådgiver for Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe. Den tidligere statsråden mener den norske regjeringens beslutning om å legge ned ambassaden er tatt for å spare penger og på grunn av manglende interesse for Sør-Asia. Det har han liten forståelse for.

– Sør- og Øst-Asia er verdens suverent viktigste økonomiske vekstområder. Nesten all vekst i verden i år er forventet å komme der. Vi trenger mer, ikke mindre, nærvær. Norge er i ferd med å få en innadvendt utenrikspolitikk, sier Solheim.

Han påpeker også at Norge har en spesiell rolle på Sri Lanka og at det er svært dårlig timing å stenge ned ambassaden nå som landet er i en dyp økonomisk krise.

– Norge har en historie fra fredsprosessen på Sri Lanka som ingen andre steder i verden. Vi er fortsatt en «stormakt» i Sri Lankas øyne. De trenger oss mer enn noensinne for å komme ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Solheim.

Han mener også at srilankisk diaspora er en ressurs Norge kan ha stor nytta av.

– Norge har 14 000 srilankere, nesten alle tamiler, i Norge. De er høyt utdannet, tjener gode penger. Vi burde legge til rette for deres engasjement for Sri Lanka. De kan være en bro mellom Norge og Sør-Asia, sier den tidligere statsråden.

Mose fra Norge

Regjeringen Støre har altså gjort det klart at større vektlegging av Europa – både sikkerhetspolitisk og næringspolitisk – er viktige grunner for at ambassaden på Sri Lanka, samt fire andre utenriksstasjoner, blir stengt.

Men for bare kort tid siden var de norske vurderingene helt annerledes.

I slutten av 2020 utarbeidet UD en ny strategi for Norges engasjement på Sri Lanka. Der vektlegges Norges spesielle rolle i landet, og UD viser til at «Norge er ett av få vestlige land med tilstedeværelse, og har et unikt historisk innblikk, nettverk, og tillit i flere miljøer».

I UD-strategien understrekes det også at Sri Lanka fortsatt har «betydelige økonomiske og utviklingsmessige utfordringer knyttet til postkonfliktsituasjon, utenlandsgjeld, korrupsjon, stor ulikhet, og økende fattigdomsutfordringer».

Det konkluderes med at Norge bør fortsette sitt engasjement innen bistand og næringsliv og anbefales at Norge bør følge utviklingen i landet tett.

I tråd med hovedbudskapet i strategien flyttet den norske ambassaden sommeren 2021 inn i større og bedre lokaler i Colombo. Som en del av denne prosessen, ble lokalene pusset opp og det ble fløyet inn møbler, kunst og utstyr fra Norge – blant annet en vegg med norsk mose til bruk i et av møterommene.

Så, et knapt et år etter at den nye ambassaden ble operativ, bestemte regjeringen seg altså for å stenge den.

UD opplyser at innrednings- og byggekostnadene til den nye ambassaden kom på rundt 7,3 millioner kroner.

Fordi Norge hadde inngått en flerårig avtale med eier av lokalene må Norge i tillegg også betale rundt 70 000 dollar - 770 000 kroner med dagens kurs, i leie for de nye lokalene et år etter at ambassaden har forlatt lokalene. Deler av innredningen og møblene blir også igjen i lokalene.

– Skuffet og overrasket

– Det er veldig liten forståelse for denne beslutningen blant norsk-tamiler. Vi har et stort engasjement for utviklingen på Sri Lanka og ønsker at Norge skal fortsette å støtte en fredelig og rettferdig utvikling slik de har gjort i mange tiår, sier Balasingham Yogarajah.

Han har hatt en rekke verv i norsk-tamilske organisasjoner og også tidligere vært bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Oslo. Han viser, som Solheim, til Norges langvarige engasjement på Sri Lanka og at det er spesielt uheldig at Norge stenger ned ambassaden mens Sri Lanka står midt i en politisk og økonomisk krise.

Yogarajah understreker også at den norske tilstedeværelsen blant annet har gitt trygghet til de mange norsk-tamiler som har engasjert seg i utviklingsarbeid i de tamilsk-dominerte områdene på Sri Lanka.

– Både for utviklingsarbeidet og det norske næringslivsengasjementet på Sri Lanka har ambassaden spilt en viktig rolle. Det er helt åpenbart at det ikke blir det samme nå som dette arbeidet skal styres fra New Dehli, sier han.

«Dyp fortvilelse»

Ni tamilske organisasjoner sendte i fjor høst et brev til utenriksminister Huitfeldt hvor de understreker at den økonomiske og politiske krisen, samt økende fattigdom, øker betydningen av Norges tilstedeværelse. Organisasjonene uttrykker «stor bekymring» og «dyp fortvilelse» over den norske beslutningen om å stenge ambassaden.

Også på Sri Lanka har beslutningen skapt skuffelse.

– For alle på Sri Lanka som arbeider for utvikling og likebehandling av ulike grupper, er det trist at Norge har valgt å legge ned ambassaden. Det er uheldig at Norge gjør dette nå, sier Jehan Perera, som er sjef for det nasjonale fredsrådet på Sri Lanka – som i mange år fikk norsk støtte.

Han sier det er mange som er takknemlige for Norges langvarige engasjement for fred og utvikling, men understreker også at det fortsatt er delte meninger om Norge.

– Mange i den singalesiske majoriteten mener at Norge i altfor stor grad støttet tamilene og de er neppe lei seg for at Norge ikke lenger vil ha nærvær her. Men vi er også mange som er takknemlige for Norges innsats og Fredsrådet hadde foretrukket at Norge fortsatte sitt engasjement også i denne vanskelige perioden, sier Perera.

– Vi trenger støtte nå

– Det kom virkelig som et sjokk på oss da vi fikk nyheten om at Norge skulle stenge ambassaden i fjor. Vi tok umiddelbart kontakt med norske myndigheter og ba dem revurdere beslutningen, sier Dr. Vinya Ariyaratne.

Han er president for Sarvodaya Shramadan – som er den største paraplyorganisasjonen for ikke-statlige organisasjoner på Sri Lanka.

Ariyaratne skryter av det norske Sri Lanka-engasjementet og arbeidet norske diplomater har gjort over lang tid.

– Det er få, om noen land, som har den erfaringen, kunnskapen og institusjonelle hukommelsen fra Sri Lanka som Norge har. Og nettopp derfor er det et stor tap at Norge velger å trekke seg ut. Selv om bistanden ikke lenger er så stor, betyr tilstedeværelsen mye. Vi håper fortsatt at den norske regjeringen vil reversere avgjørelsen, sier han.

– Helhetsvurdering

Avtroppende ambassadør på Sri Lanka, Trine Jøranli Eskedal, sier til Panorama at det en helhetsvurdering som ligger bak at Norge stenger ambassaden på Sri Lanka.

– Norge har i mange år hatt et betydelig engasjement på Sri Lanka, men det er mindre i dag. Bistanden er redusert, noe som blant annet henger sammen med at Sri Lanka er i ferd med å bli et høyere mellominntektsland. Beslutningen om å stenge ambassaden permanent er basert på en totalvurdering av ressursbruken i utenrikstjenesten, sier hun.

– Men både diasporaen i Norge og sivilsamfunnet er bekymret, og viser blant annet til den økonomiske og poliske krisen på Sri Lanka. De mener det er særlig uheldig at Norge nedprioriterer Sri Lanka nå. Har du forståelse for det?

– Det er viktig å understreke at selv om Norge stenger ambassaden i Colombo, og at ambassaden i New Delhi overtar ansvaret for Sri Lanka, så betyr ikke det slutten på Norges engasjement. Norge vil fortsette å støtte utviklingen på Sri Lanka både via ambassaden i Dehli og i FN, sier Eskedal.

– Er det ikke dårlig planlegging å bruke mye ressurser på å flytte inn i en ny ambassade som man beslutter å stenge året etter?

– Prosessen med å finne en ny ambassade ble påbegynt flere år tidligere, men på grunn av pandemien fikk vi ikke gjennomført flyttingen før i 2021. Så det har vært et separat løp, mens beslutningen om å stenge ambassaden ble tatt senere.

Panorama har også fått en kommentar fra statssekretær Eivind Vad Peterson til kritikken av regjeringens beslutning.

– Som utenriksministeren også sa da nedlegginga ble kjent i fjor: det er ingen lett avgjørelse å legge ned norske utenriksstasjoner. Men vi har et ansvar for å forvalte våre ressurser på en måte som ivaretar norske interesser mest mulig effektivt. Flere norske utenriksstasjoner får økt bemanning i år, inkludert Nato-delegasjonen, EU-delegasjonen og flere ambassader i Europa. Både arbeidskrafta og pengene for å dekke denne forsterkningen må hentes fra andre utenriksstasjoner. Derfor bestemte utenriksministeren å legge ned fem utenriksstasjoner i 2023, inkludert ambassaden på Sri Lanka, skriver statssekretæren i e-post.

Les også:

Plan forlot 20 000 fadderbarn på Sri Lanka. Tre år senere får barna tørrmat-rasjoner – for én uke