Banet vei for Veidekke

I 1997 bevilget Norge 170 millioner kroner til rehabilitering av hovedveien mellom Tanzania og Zambia. Men som følge av den norske sentrumsregjeringens sterke engasjement for at bistanden skulle avbindes, dvs. ikke knyttes til norske varer og tjenester, ble kontrakten ikke forbeholdt norske firmaer. I stedet kunne Tanzania legge prosjektet ut på internasjonalt anbud.
I samsvar med prinsippet om mottakeransvar fikk tanzanianske myndigheter også ansvaret for hele prosessen, mens det norske konsulentselskapet Norconsult ble oppnevnt som konsulenter.

Manglet dokumentasjon. Selskapet Noremco, et heleid datterselskap av Veidekke, inngikk et samarbeid med selskapet Phoenix (nå svensk), og kastet seg inn i konkurransen.
I alt meldte 17 selskaper seg på i prekvalifiseringsrunden.
- Vi anbefalte sju av selskapene uten forbehold, mens det heftet formelle feil ved fem andre, deriblant Noremco/Phoenix, opplyser Dagfinn Moe i Norconsult.
Blant annet manglet det regnskaper og annen dokumentasjon for Noremcos del. Derimot forelå det dokumentasjon på forholdet mellom Noremco og morselskapet Veidekke, ifølge Veidekkes informasjonsdirektør Kai Krüger Henriksen.
Ifølge Moe ble man enig med byggherren, Ministry of Works, om å godkjenne Noremcos søknad - på visse betingelser. Deretter ble søknaden oversendt til anbudsstyret Center Tender Board (CTB), som har det avgjørende ordet.


Ikke kritiseres. I september i fjor vedtok imidlertid CTB å diskvalifisere alle søknader med formelle feil. Heller ikke to av de sju selskapene som Norconsult anbefalte skulle få konkurrere om anbudet.
- Etter vårt skjønn kan ikke CTBs beslutning kritiseres. Dette er en meget formell prosess, som følger Verdensbankens prosedyrer. Formelt sett var det ikke noe kritikkverdig i at Veidekke ble strøket. Et sørafrikanske firma hadde gjort den samme formelle feilen. Det ble også strøket, sier Moe.
Derimot mener Moe det er merkelig at de to firmaene i den første gruppen ble diskvalifisert.
- Kunne dere gjort mer for å få Noremco med?
- En grundigere vurdering av Noremcos søknad ville tatt tid. Vi hadde et press på oss for å bi ferdige innen utgangen av året, sier Moe.
- Ministry of Works ville selv gjerne hatt et norsk firma med i anbudsrunden - av politiske grunner. De var redde for eventuelle effekter for norsk bistand dersom Veidekke ikke kom med. Vi diskuterte dette med dem, men ble enige om å sende saken videre til CTB, selv om vi var klar over at Veidekke kunne bli diskvalifisert.

Klaget. Da diskvalifiseringen var et faktum, skrev Veidekke til uviklingsminister Anne Kristin Sydnes og NORADs direktør Tove Strand og klaget sin nød.
«Vi forstår […] at det er vanskelig å overstyre de tanzanianske myndigheter i en prosess som denne, men tillater oss likevel å henstille til at dette gjøres», skriver Veidekke-direktørene Tor Bråten og Kai Krüger Henriksen i brevet.
- Da vi mottok brevet, ba vi ambassaden i Dar es Salaam om å utbe myndighetene i Tanzania om en forklaring, opplyser assisterende direktør i NORAD Kjell Storløkken, og påpeker at det ikke er uvanlig i internasjonale anbudsrunder at anbyderne får mulighet til å oppklare spørsmål og utilstrekkelige opplysninger.

Innrømmet feil. Ministry of Works og CTB har i ettertid innrømmet at de har gjort en formell feil, og har inkludert Veidekke og det sørafrikanske firmaet i konkurransen.
Flere Bistandsaktuelt har snakket med mener at saken er delikat, fordi den havner midt i skjæringspunktet mellom mottakeransvaret og Norges ønske om å få et norsk firma med i konkurransen. Storløkken synes imidlertid ikke dette har vært et dilemma.
- Nei. Siden vi finansierer prosjektet har vi rett til å si et endelig ok. Samtidig er vi opptatt av at slike prosesser skal være åpne for innsyn. Dessuten ble Veidekke behandlet på lik linje med de øvrige selskapene, sier han.