Bangladesh er gode på nødhjelp, svake på forebygging

- Mye av problemene vi sliter med i dag skyldes menneskelige inngrep i naturen, for eksempel veier som blokkerer for et naturlig avløp for vannet. Mens flomvannet for 30 år siden kunne renne ut igjen i elvene, blir det nå «låst inne», sier Ian Rector som er sjefrådgiver i Comprehensive Disaster Management Programme - et UNDP-finansiert program som er opprettet blant annet for å bistå myndighetene med kapasitetsbygging på forebygging av skader ved naturkatastrofer.

Oftere og større. Ekspertene i CDMP viser til at mens det i en lang periode fram til 1960 kun var én «megaflom» (i 1954), har det i årene etter vært en rekke megaflommer og med stadig kortere tidsintervaller: i 1988, 1998 og 2004.
De viser også til at broer, kulverter og avløpsporter i diker har mangler som øker risikoen ved ekstreme værsituasjoner. Dessuten kan diker, som har til hensikt å beskytte befolkningen langs elvene og deres jordbruksarealer, i seg selv utgjøre et problem.
- Diker som ble bygd på 1960- og 70-tallet er nå «utslitt» og skriker etter vedlikehold. Mange av dem ble ødelagt i årets flom og har bidratt til alvorlige hendelser, sier Ian Rector.
Ekspertene i CDMP viser også til problemet med økende sedimentering av de store elvesystemene i Bangladesh.
- Når slam og mudder legger seg på bunnen av elvene, blir de grunnere og mister sin evne til å ta unna de store vannmassene som kommer fra landene lenger nord. Her setter ikke myndighetene inn nok ressurser, og derfor øker flomproblemene år for år, sier CDMP-rådgiver A.K.M. Manumur Rashid.

Regional dialog? Rådgiverne viser også til at det er et sterkt behov for et sterkere regionalt samarbeid i Sør-Asia. Årets flom har nok en gang ført til hissige politiske utfall mellom India og nabolandene. Mens India beskyldes for å bygge demninger og dammer som stenger vannet inne på nepalsk område, beskylder indiske delstater Nepal for å ha for dårlig styring med sine elver. Bangladesh er på sin side opptatt av at alle nabolandene oppstrøms (India, Nepal og Bhutan) får bedre kontroll over vannføringen i sine elver.
- Det hadde også hjulpet betydelig om vi kunne få noe mer og bedre enn 72-timers værvarsler fra den indiske regjeringen, sier Rashid.

Sløve givere. Også bistandsgiverne oppfordres til å ha mer fokus på forebygging av naturkatastrofer. Men foreløpig ser det ut til at bistandsgiverne heller gir penger til nødhjelp enn til langsiktig forebyggende arbeid for å forhindre risiko og redusere konsekvensene av naturens luner.
- Risiko-reduksjon er en relativt ny tilnærming i utviklingsarbeidet. Mange bistandsgivere har ennå ikke fått dette helt under huden, sier sjefrådgiver i UNDP Tariq-ul-Islam..
Mens han framhever UNDP og britiske DfID som pionérer på området, kritiserer han andre bistandsgivere.
- Det hadde for eksempel vært svært nyttig om de multilaterale bankene hadde tatt risiko-reduksjon med i vurderingen i alle sine samarbeidsprosjekter med myndighetene, sier Islam.
Han viser også til at bistandsgiverne og myndighetene i enkelte tilfeller på 1970- og 80-tallet bidro med prosjekter som økte problemene og risikoen ved flom.

Food for work. - Jeg tenker da for eksempel på en del «Food for work»-prosjekter, sier Islam.
Han mener at iveren etter å hjelpe folk ble så stor at prosjekter ble igangsatt uten tilstrekkelig faglig trygghet.
- Det ble bygd en rekke veier på landsbygda som egentlig ikke var en del av myndighetenes langsiktige planer. Og de ble bygget uten skikkelig drenerings- og avløpssystemer. Dette bidrar i dag til at flomvannet blir liggende unødvendig lenge ute på jordene, sier Islam.

OM FLOMMEN
Nepal:
• 330.000 mennesker er berørt av flommen.
• Flommen har i all hovedsak rammet landets lavlandsområder, også kjent som terai-området.
• Flommen skyldes vedvarende kraftig regnvær lokalt i Terai, samt regn- og smeltevann fra høyereliggende områder.
• Omlag 400 er døde i årets flom.

Bangladesh:
• Om lag 8-10 millioner mennesker er berørt av flommen. Per 10. august befant 364.000 mennesker seg i offentlige «shelters» (tilfluktsrom).
• 90 prosent av vannet som flommer gjennom elvedeltaene i Bangladesh kommer fra nabolandene Nepal, Bhutan og noen delstater i India.
• Vann som går over elvebreddene fra elvesystemene Brahmaputra-Jamuna, Meghna og Ganges-Padma bidrar til at enorme områder oversvømmes. Ved årets flom ble rundt 30 prosent av landet oversvømmet.
• Årets flom er større enn et normalår, men betydelig mindre enn under de store megaflomårene 1988, 1998 og 2004. I 2004 var 30 millioner mennesker berørt av flommen.
• I gjennomsnitt er 15 prosent av det totale landarealet utsatt for flom hvert år.
• Omlag 500 er døde i årets flom.