To rohingya-barn sprer ved som skal tørkes på taket av en hytte i flyktningleiren Hakimpara i Cox's Bazar, Bangladesh, i 2018. Nå flykter mange rohingyaer videre fra Bangladesh.
To rohingya-barn sprer ved som skal tørkes på taket av en hytte i flyktningleiren Hakimpara i Cox's Bazar, Bangladesh, i 2018. Nå flykter mange rohingyaer videre fra Bangladesh.

Sult og vold driver rohingyaer på flukt igjen

Hundretusener av rohingyaer flyktet i 2017 fra brutal forfølgelse i Myanmar. Nå flykter de igjen – bort fra sult, kidnappinger og vold i Bangladesh.

Publisert Oppdatert

De håpet på trygghet i flyktningleirene i Bangladesh etter at landsbyene deres ble brent ned av militæret og buddhistisk mobb i Myanmar. Men seks år etter masseflukten må mange konstatere at livet blir stadig verre.

Mangel på mat og voldelig gjengkriminalitet gjør at de som har råd, velger å bli med på farlige båtturer med kurs for andre land i regionen.

Tobarnsmoren Nur Kayes greier ikke å holde tårene unna når hun forteller om hvordan hun sliter med å skaffe nok mat til familien. FN mangler midler og har måttet kutte i matrasjonene.

– Når naboene spiser noe foran barna mine, begynner de å gråte, sier 27-åringen, som har bodd i leiren siden hun flyktet fra Myanmar i 2017.

– Jeg greier ikke å takle tårene til barna mine. De har ikke noe å spise. Jeg gråter natt og dag, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Rohingyaene:

  • Muslimsk folkegruppe som i flere generasjoner har holdt til helt vest i det buddhist-dominerte Myanmar, like ved grensen til Bangladesh.
  • Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
  • Høsten 2017 ble anslagsvis 742 000 rohingyaer fordrevet fra Myanmar til Bangladesh som følge av en blodig militæroperasjon.
  • De siste årene har rundt 1 million statsløse rohingyaflyktninger bodd i overfylte flyktningleirer i Bangladesh. 56 prosent av dem er barn, ifølge FN.
  • Før fordrivelsen anslo FN at det bodde rundt 800 000 rohingyaer i Myanmar.
  • FN-granskere har konkludert med at Myanmars øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
  • Kilde: NTB

Gjenger herjer i leirene

Om lag én million mennesker fra rohingya-folket bor i Bangladesh, hvorav de fleste ble fordrevet fra Myanmar i 2017.

Massefordrivelsen har fått FN til å innlede en folkemordgranskning. Det har også vært gjort forsøk på å sende flyktningene tilbake til Myanmar, uten at det har lyktes.

Samtidig har forholdene i leirene blitt stadig verre, ikke minst sikkerheten, ifølge politiet. I 2023 ble over 60 flyktninger drept i ulike gjengoppgjør og narkotikarelaterte konflikter.

Leirene er blitt et sted der kriminelle gjenger, som smugler både narkotika og mennesker, kjemper om innflytelse. Gjengene tjener også penger på å kidnappe flyktninger for så å kreve løsepenger av familiene deres.

Forverringen har ført til at tusenvis av rohingyaer har satt kursen mot Indonesia og Malaysia, selv om det innebærer en farlig båtreise som tar flere uker.

– Rohingyaene er lei av å bo i leirene. De ønsker ikke å miste livet i hendene på banditter, sier Saiful Arakani, en 27 år gammel ungdomsaktivist.

Nabo ble bortført

Tobarnsmoren Nur Kayes kan bekrefte at livet i leiren er svært vanskelig. Ikke bare mangler familien mat. Etter at en nabo ble bortført, frykter hun samme skjebne.

– Kidnapperne tok ham mens han sov, forteller hun.

Deretter ble mannens familie presset til å betale rundt 14 000 kroner i løsepenger. I fem dager jobbet de for å låne penger, i tillegg til at de ga fra seg alle sparepengene sine.

Skulle det samme skje med Kayes' familie, ville hun ikke hatt penger å betale med. Mannen hennes, Faruk, sitter i fengsel etter å ha jobbet ulovlig på en båt. Rohingyaene har nemlig ikke lov til å ta arbeid utenfor leirene.

Hun har heller ikke råd til å betale en advokat som kan hjelpe til med å få ham ut mot kausjon.

– Hvor skulle jeg få 4 000–5 000 takene fra (360–470 kroner) når jeg knapt har noen penger til familien min? spør hun.

Jobber ulovlig

Kayes jobber for en rikere flyktningfamilie, men hun må likevel gi fra seg to tredeler av matrasjonene fra FN for å betale tilbake gjeld på familienes bolig, som består av bambus og presenning.

Så å si alle rohingya-flyktninger er offisielt arbeidsledige, men titusener har likevel funnet seg arbeid som fiskere, landarbeidere og byggearbeidere utenfor leirene.

To ansatte i flyktningkommisjon i Bangladesh mener det er ren desperasjon som har tvunget dem ut.

– Det at de er inne på det lokale arbeidsmarkedet, har drevet ned etterspørselen etter lokale arbeidere, sier en tjenestemann, som ikke ønsker å navngis.

Ønsker seg et bedre liv

Arakani sier at unge mennesker ønsker et bedre liv uten vold, og at de drømmer om å komme seg til Indonesia og Malaysia.

– Unge rohingyaer forlater leirene fordi de er desperate. De sier at selv om de dør på havet, så ønsker de å reise.

Men verken Indonesia eller Malaysia er særlig lystne på å ta imot flyktningene.

I romjula ble en båt fullpakket med flyktninger tvunget tilbake i internasjonalt farvann av den indonesiske marinen. Den var da i ferd med å nærme seg Aceh-provinsen, der det dagen før hadde vært kraftige protester mot rohingya-flyktninger som allerede var ankommet landet.

Filmer innhentet av nyhetsbyrået AP viser en stor gruppe flyktninger, for det meste kvinner og barn, som gråter og skriker mens en mobb presser seg forbi en politisperring og tvinger dem opp på to lastebiler.

Hatkampanje på nettet

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) reagerte sterkt på hendelsen. I en uttalelse vises det til at angrepet ikke var en enkeltstående hendelse, men en følge av en samordnet nettkampanje med desinformasjon og hatefulle ytringer. UNHCR har også publisert faktainformasjon om rohingya-flyktningene som svar på spredningen av falsk informasjon.

Siden november har over 1500 rohingyaer ankommet Aceh, ifølge UNHCR. Noe slikt har ikke skjedd i Aceh tidligere.

Muhammad Rahim, som har en lederrolle blant flyktningene i Bangladesh, sier at hundrevis av ugifte kvinner og jenter venter på å reise til Malaysia, der over 100 000 rohingyaer allerede har fått flyktningstatus. Deres største håp er å finne en rik ektemann.

Drives bort av sult

– Når de drar, bryr de seg ikke om livet sitt, de bryr seg om magen sin, sier Muhammad Islam, en 55-åring som sendte sin eneste sønn til Malaysia i fjor.

– Noen av dem dør på båtene, og noen av dem blir fengslet hvis de blir tatt, sier han.

Men med en pris på 9000 til 18 000 kroner er reisen for dyr for de fleste.

For Nur Kayes er det å reise fra Bangladesh for å komme til «et bedre land» kun en drøm.

– Hvis jeg hadde nok penger, ville jeg også ha dratt, sier hun.

Powered by Labrador CMS