Barnerøveren nekter å legge ned sine våpen

Laurent Nkunda, eller Laurent Nkundabatware som han egentlig heter, er på alles lepper i DR Kongo akkurat nå. Kampene mellom soldatene hans og de kongolesiske regjeringsstyrkene har sendt nærmere 400.000 mennesker på flukt det siste året. Etter at tutsi-opprøreren ignorerte fristen for å avvæpne styrkene sine og innlemme dem i den kongolesiske hæren, går alle og venter på storoffensiven som vil gjøre forholdene enda verre.

Sønnen ble kidnappet. - Nkundas soldater er de aller verste, sier Mbireke Deo og slår oppgitt ut med armene.
- Jeg vet det, for de tok sønnen min. Jeg aner ikke hvor han er nå, men det er egentlig bare to alternativer. Enten er han drept eller så er han tvunget inn i Nkundas hær. Det er ikke godt å si hva som er verst!
Mbireke Deo bor i Mugunga 1-leiren, noen kilometer utenfor byen Goma i Nord-Kivu. Her har han vært siden 7. april da Nkundas tropper stormet landsbyen hans i Masisi og tvang med seg alle menn de mente kunne brukes som soldater. Alderen ble redningen for 55-årige Deo, som soldatene mente var altfor gammel til å kunne gjøre nytte for seg. Deo husker hvor lettet han var over at sønnen hans, Amini på 25, ikke var hjemme da opprørerne kom.
Gleden ble imidlertid kortvarig, for i slutten av september kom beskjeden han håpet han aldri skulle få: Amini var tatt.
- Han jobbet som sjåfør og var på vei til Goma da Nkundas menn stoppet bilen og tok både han og varebilen han kjørte. Jeg ber til Gud om at han må komme fra det i live og at han ikke har blitt tvunget til å skade eller drepe andre, sier den bekymrede faren.

Barnesoldater. Det er ikke bare voksne som ender opp i Nkundas uniformer. Michel Bonnardeaux, som er talsmann for FN-operasjonen i Kongo (MONUC) sa så sent som i september at Nkunda fortsatt aktivt rekrutterer barnesoldater. Human Rights Watch er heller ikke nådige i sin kritikk når de beskylder soldatene hans for drap, tortur og voldtekt. De samme anklagene rettes mot alle de væpnede gruppene - også regjeringshæren. I 2005 sendte Kongos regjering ut en internasjonal arrestordre på Nkunda på grunn av krigsforbrytelser.
Da BBC-reporter Arnaud Zajtman i forrige måned spurte om det stemmer at han fortsatt bruker barnesoldater, tilbakeviste Nkunda beskyldningene på det sterkeste. Gerilja-generalen mener at det er krig i Øst-Kongo og at styrkene hans bare gjør det de må. Dette er også årsaken han oppgav for ikke å overholde fristen president Kabila satte for avvæpning av Nkundas soldater den 22. oktober.
Fristen er nå utsatt på ubestemt tid. I mellomtiden fortsetter kampene og nye bølger av flyktninger kommer inn fra krigsområdene. Nkunda hevder å slåss for rettighetene til de etniske tutsiene som bor i Kongo, men Mbireke Deo, som fikk sønnen sin kidnappet, er ikke alene som å mene at krigen i landet i realiteten er en kamp om naturressurser.
- Problemet i land som DR Kongo er hvordan man skal ansvarliggjøre disse væpnede gruppene, som nærmest livnærer seg av å drive krig. FN må være aktive med å beskytte barn, som delvis blir tvunget og delvis lokkes inn i disse militsene med mat og beskyttelse, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til VG Nett.

På grunn av Nkunda. Selv om både regjeringsstyrkene, hutu-militsen FDLR og Mai-Mai-geriljaen og andre mindre krigsherrer tar del i kampene, mener mange at det er Nkunda og hans styrker som er hovedproblemet i det østlige DR Kongo akkurat nå. Da Bistandsaktuelt besøkte flyktningene som har søkt tilflukt i leirene som administreres av Flyktninghjelpen, svarte et overveldende flertall at de var drevet på flukt av Nkundas soldater.
Selv om generalen har kjempet både i Rwanda og i borgerkrigen i Kongo, ble han først internasjonalt kjent da han ledet styrkene sine inn i byen Bukavu i Sør-Kivu i 2004. Han hevdet å forsvare Banyamulenge-folket (de kongolesiske tutsiene) fra «folkemord». Uavhengige undersøkelser viste at det hadde vært angrep på Banyamulenge, men slett ikke i det omfanget generalen hevdet.
I de mer enn tre årene som er gått siden Bukavu-offensiven er tutsi-kongolesernes situasjon blitt avklart.
Nkunda hevder at både Mai-Mai og FDLR har en stilltiende overenskomst om å nedkjempe hans styrker. De hevder på sin side at Nkunda fortsatt tar ordre fra Rwanda. Hva som blir enden på denne konflikten er det ennå ingen som vet, men før Nkunda og den kongolesiske hæren klarer å komme til en overenskomst vil sivilbefolkningen i Øst-Kongo fortsatt være konfliktens store tapere.

HOVEDAKTØRER
Det er fem hovedaktører i krigen i det østlige Kongo:
• Regjeringshæren til president Joseph Kabila.
• Opprørsbevegelsen RCD som ledes av utbrytergeneral Laurent Nkunda med støtte fra Rwanda. Med flere tusen soldater kontrollerer han store områder av Nord-Kivu.
• I området rundt byen Masisi og lenger sør bor hutuer som flyktet fra Rwanda i 1994, noen av deres soldater var involvert i folkemordet i Rwanda. Det er 60.000 sivile flyktninger og 20.000 væpnede hutuer tilknyttet De demokratiske styrkene for Rwandas frigjøring (FDLR), også kjent som Interhamwe. Regjeringstropper har samarbeidet med FDLR i den pågående kampen mot Nkunda.
• Mai-mai-militsen er en fellesbetegnelse på en rekke lokale selvforsvarsenheter som har oppstått under borgerkrigen de siste 15 årene. Deres hovedfiende er tutsiene og Rwanda. Flere av deres soldater har nylig gitt fra seg sine våpen og latt seg integrere i den nasjonale hæren.
• MONUC - FNs operasjon i DR Kongo - har 17.000 soldater i DR Kongo. I øst har de forsøkt å mekle mellom de ulike væpnede gruppene, samtidig som de har gitt logistikk-støtte til regjeringshæren og i noen tilfeller brukt kamphelikoptere.

Bistand til DR Kongo
• Flere norske organisasjoner har engasjert seg i hjelpearbeidet i det østlige Kongo: Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Christian Relief Network, De norske pinsemenigheters ytremisjon og Caritas.
• Hovedfokus for prosjektene er hjelp til internflyktninger, prosjekter for voldtatte kvinner og barnesoldater, samt støtte til mer langsiktige fredsprosesser.