Norads direktør om humanitær bistand: – Dette kan vi ikke

– Jeg tror dette vil gi bedre og mer effektiv bistand. Det ligger et betydelig potensial i å samordne temaer og avtaler når vi skal forvalte det meste av bistanden i samme hus. Også tror jeg UD vil få frigjort kapasitet til å jobbe med det som er UDs kjerneaktivitet, nemlig utenriks- og utviklingspolitikk, sier Bård Vegar Solhjell til Panorama.

Norad-direktøren snakker om det utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har omtalt som en «en skikkelig opprydning» – et grep som både har høstet ros og mottatt ramsalt kritikk. Nylig flagget regjeringen nemlig at Norad, i tillegg til eksisterende oppgaver, skal overta ansvaret for en betydelig del av bistanden, inkludert nødhjelp, som til nå er forvaltet i Utenriksdepartementet. 

Det betyr at nesten all bistand nå skal forvaltes i direktoratet. 

Panorama spør hvordan Solhjell ser for seg at grepet skal bidra til bedre samhandling, såkalt nexus, mellom det humanitære og det langsiktige utviklingsarbeidet.

– Norad skal videreføre UDs arbeid, slik at Norge fortsatt kan være en fleksibel giver av humanitær bistand. Så skal vi legge en dimensjon oppå dette. Mye humanitær bistand brukes i de samme landene som den langsiktige bistanden fordi kriser er så langvarige. Vårt mål er å jobbe oss over i felles avtaler med samme avtalepartner som forvalter både hum-bistand og langsiktig utviklingsbistand, sier Solhjell.

– Kan ikke være konkret

– Men kan du være konkret: Hvordan ser du for deg at forvaltningen av den humanitære bistanden skal operasjonaliseres?

– Det er fristende å svare nei; jeg kan ikke være konkret, for vi har aldri før forvaltet humanitær bistand. Så Norad må inn i det jeg vil kalle et lære-modus, få kompetanse og mennesker fra UD. Også må vi lære av Norges humanitære partnere, sier Solhjell.

– Forsker Cecilie Hellestveit tror endringen vil føre til at færre vil få nødhjelp, og flere andre vi har snakket med, for eksempel Prio-forsker Jon Harald Sande Lie og Norsk Folkehjelps Gry Ballestad, sier de er usikre på om dette er et lurt grep. Hva vil du si for å berolige dem?

– At vi tar kritikk på alvor. Og at jeg synes kritikken som er blitt løftet fram, har bidratt til en god debatt med gode perspektiver. Målet er å få til det CMI-direktør Ottar Mæstad skrev om, uten å gå i den fella Cecilie Hellestveit har advart mot.

– Det må du nesten utdype.

– Mæstad skrev om hvordan man bedre skal få til det du kalte nexus, det vi kaller helhetlig innsats, nemlig å se humanitær innsats og langsiktig bistand enda bedre i sammenheng, og samtidig gi større fleksibilitet til partnere. Hellestveit advarer mot at vi kan miste styrkene Norge har som humanitærpartner. Jeg opplever at noen tenker at UD ikke skal styre dette politisk, men da tar de fullstendig feil. Departementet kommer til å være tett på den politiske styringen av Norges humanitære bidrag i fortsettelsen. Det vi her i Norad skal gjøre, er å gi faglige råd, forvalte og implementere, sier Solhjell.

– En skikkelig utfordring

Norad-direktøren påpeker at alle endringsprosesser har en risiko ved seg.

– Derfor er det viktig å starte en slik prosess med en ærlig erkjennelse av at dette kan vi ikke, at dette er en fagkunnskap vi ikke har, og som vi som institusjon må lære oss. Derfor er det også så viktig å få over dyktige og erfarne medarbeidere fra UD. Og så må vi få et temposkifte i deler av organisasjonen, for hum-arbeid har et tempo vi ikke har i vår organisasjonskultur.

– Det man kanskje kan kalle en humanitær kultur?

– Ja, så det må vi skape. Det betyr at vi i hvert fall trenger tre ting – det vi kanskje kan kalle de tre K-ene: kompetanse, kontekstforslåelse og kultur. Vi må lære å forstå hvordan partnerne jobber med de humanitære prinsippene og Norges humanitære strategi, og vi må styrke dialogen med det norske uteapparatet. Og dette blir enda viktigere fremover, for per i dag synes jeg ikke vi er gode nok på den dialogen i det langsiktige utviklingsarbeidet. Vi skal gi faglige råd, så å bedre dialog med ambassadene kommer til å være en prioritert oppgave fremover, sier Solhjell.

– Tenker du, eksempelvis, at flere Norad-medarbeidere nå må få sikkerhetsklarering?

– Det kan være blant de tingene som må på plass, ja. Det har for eksempel vært et aktuelt tema da vi fikk ansvaret for Ukraina-bistanden. Men jeg tror først og fremst at vi må lære oss det særegne ved det humanitære. Det er alltid dumt å omtale seg selv som ydmyk, men vi skjønner at dette blir en skikkelig utfordring for Norad – og tror samtidig at dette er mulig å få til. Det er tross alt sånn at nesten alle andre giverland forvalter hum-bistand og langsiktig bistand i samme institusjon – og får det til, sier Solhjell.

– En politisk avgjørelse

Norad-direktøren sier han ikke vet hvor mange hoder som skal overføres fra UD, eller hvor mange som skal jobbe med hum-bistand når forvaltningen flyttes fra departement til direktorat. I det store virker mye å være uklart.

– Først skal det være en prosess i UD om nøyaktig hva som skal overføres, og så en prosess med seksjoner og medarbeidere. Det er viktig for oss i Norad å respektere den, for endringsprosesser er krevende, både for institusjoner og mennesker. Men UD er opptatt av at vi skal få ressurser til å løse oppdraget. Og jeg tror den viktigste grunnen til det er ganske enkel – at de er like avhengige som oss av at dette skal bli bra.

– Men tenker du at Norad får en viss autonomi eller er innrettingen her foreløpig i det blå?

– Jeg skiller mellom det politiske og det faglige her. Etter mitt skjønn blir det mye viktigere for oss å kunne jobbe tett med de norske ambassadene nå, få tilgang til faglige rapporteringer og vurderinger utestasjonene gjør, og være enda tettere på en del humanitære partnere, spesielt nå i starten, for å forstå hvordan de jobber. 

– Styres veldig detaljert

Direktøren mener det er fullt mulig for politisk ledelse i UD å være tett på politikken, selv om forvaltningen ligger i Norad. Han sier dette er et spørsmål om styring.

– La meg gi to eksempler. På Ukraina-bistanden, som vi nylig fikk ansvaret for, styres vi veldig detaljert fordi dette er politisk sensitivt og UD og regjeringen er tett på. Mens i rammeavtalene vi har med sivilt samfunn, får vi overordnede føringer, men gjør selv vurderinger og vedtak. Så styring kan foregå på ulike måter, og jeg regner med at UD også i fortsettelsen vil ligge ganske tett på hum-bistanden, selv om vi forvalter den.

I 2016 forpliktet giverne seg til «the grand bargain», der bedre samordning på tvers av humanitære og langsiktige behov var viktig. På spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid for norsk bistandsforvaltning å nærme seg det som ble avtalt på Istanbul-møtet, svarer Solhjell at det er blitt jobbet mye med, men at man har vært et stykke unna på organiseringssiden. 

Han tror det handler om at norsk bistand har vært delt mellom to statsråder, der forvaltningen av det meste av den langsiktige bistanden har ligget i Norad, mens den humanitære bistanden har ligget i Utenriksdepartementet. 

– Når det nå tas grep, og nesten all forvaltning havner i samme institusjon, kan vi i Norad ta arbeidet med «the grand bargain» videre, for eksempel gjennom avtalestrukturer, sier Norad-direktøren.

– Finnes ikke et fasitsvar

– Med Norads fornyede mandat, og som direktøren for det hele – hvorfor er det egentlig bedre at «alt» nå havner i Norad, i et super-direktorat, kontra i UD?

– Det finnes ikke et fasitsvar her, så det viktigste er å velge én modell. Noen land har alt i et departement, andre i et direktorat. Svakheten i Norge har vært at vi har hatt to forskjellige modeller, og dét er jeg glad for at vi får en slutt på.

– Men, sett bort fra det forvaltningstekniske, hvorfor er dette et godt grep for de menneskene Norge skal hjelpe?

– Hvis vi gjør noe med kvaliteten på forvaltningen, kan vi i større grad basere oss på kunnskap og velge partner og bruke penger som treffer og gir effekt. Og hvis vi klarer å bruke hver krone sånn at den gir størst mulig effekt, kan vi også hjelpe vi flere.

Les også:

– Dette må være på plass før «Super-Norad» kan overta krevende UD-portefølje