– Bistand som brekkstang

Det sier Helene Bank som er koordinator for paraplyorganisasjonen FORUMs arbeidsgruppe om WTO og arbeider for å sette de pågående tjenesteforhandlingene i WTO på den politiske dagsorden.
De såkalte Gats-forhandlingene startet i fjor. Alle medlemslandene i WTO fikk frist på seg til i sommer med å innlevere sine lister med krav overfor hverandre. Da ble det også bestemt at kravene skal holdes hemmelige inntil de bilaterale forhandlingene - forhandlinger som Norge må føre overfor hvert land det er stilt krav mot - er ferdige. Disse skal etter planen være sluttført i mars neste år. Først når alle land har forpliktet seg i de såkalte bindingslister, blir offentligheten og Stortinget informert.

Krevde åpenhet. Organisasjonene Attac Norge og For velferdsstaten krevde tidligere i år åpenhet rundt forhandlingene, og nå følger FORUM etter på vegne av sine medlemsorganisasjoner.
- Når myndighetene ikke vil fortelle hvilke land Norge stiller krav til, eller hvilke krav som stilles, innebærer det at det blir umulig å diskutere konsekvensene av de vedtakene som blir gjort før avtalene er på plass, fremholder Helene Bank.

Bistand og butikk. Avisen Nationen hevder imidlertid - med basis i «lekkasjer» - at Norge har stilt krav om liberalisering av ulike tjenestesektorer i 51 land. Flere av landene er blant verdens minst utviklede (MUL), og er store mottakere av norsk bistand. Blant disse er Bangladesh og Angola, der Norge stiller krav om liberalisering av henholdsvis telesektoren og energisektoren. Dette er samtidig sektorer der norske selskaper har store interesser, påpeker Bank. Flere av selskapene, som Telenor i Bangladesh, har fått norske bistandsmidler i etableringsfasen.
- Vi ber altså MUL-land om å liberalisere sektorer som vi har gitt bistand til. Det kan jo reises spørsmål om man kjøper seg velvilje gjennom bistanden? En slik liberalisering innebærer dessuten at landet i meget begrenset grad kan styre sin egen industrialiseringspolitikk på området: det kan ikke stille krav om kunnskaps- eller teknologioverføring, eller om nasjonalt eierskap. Landene blir prisgitt vestlige kapitalinteresser og vestlig bistand, hevder Bank.
- Det innebærer at kapitalen får enda større råderett i land som allerede er sårbare på grunn av svake institusjoner, mener hun, og trekker frem Thailand og Malaysia som eksempel:
- Etter Asia-krisen satte man her begrensinger på hvor store verdier som kunne trekkes ut, som en sikkerhetsventil for å hindre den formen for kapitalflukt som vi så på slutten av 90-tallet. Nå har EU stilt krav om en liberalisering av finanssektoren, med andre ord at disse forordningene fjernes.

Satt på sidelinjen. - Kravet om hemmelighold er nedfelt i WTOs regler. Hvordan kan dere da kreve at Norge offentliggjør sine krav?
- Vi mener at Norge bør avholde seg fra å stille slike krav i det hele tatt, i alle fall til utviklingsland. Liberalisering av tjenestesektoren handler om at vestlige land har gått fra å være industrinasjoner til å bli servicenasjoner, og er interesserte i å utvide sine markeder. Utviklingslandene fratas dermed muligheten til å bygge opp sine egne, nasjonale tjenestesektorer gjennom å forfordele disse. Liberaliseringen vil i praksis være bindende for all fremtid. De får i tillegg et grunnleggende demokratisk problem, nemlig at politikerne blir satt på sidelinjen i utformingen av politikken på området, sier Bank.

FAKTA OM GATS
• Gjennom Gats (Generalavtalen for handel med tjenester) ønsker Verdens handelsorganisasjon (WTO) å øke den internasjonale handelen med tjenester.
• Tjenester er verdens raskest voksende næringsvei, og utgjør rundt 60 prosent av brutto nasjonalprodukt i industrialiserte land, mot 40 prosent i utviklingsland.
• Slike tjenester omfatter alt fra skipsfart til utdanning, utvikling av energisektoren, vannsektoren og utallige andre områder.
• Norge har stilt ulike krav overfor 51 land, hvorav mange er utviklingsland. Hvilke krav som er stilt til de forskjellige landene er foreløpig unntatt offentlighet. Først i mars 2003 offentliggjøres resultatet av forhandlingene.