SV om bistandsbudsjettet:
– Signaliserer at verden utenfor Europa ikke er så viktig
SV, regjeringens støtteparti, er lite imponert over regjeringens forslag til statsbudsjett. Også Høyre og KrF er kritiske.
Publisert
– Regjeringen sender et signal om at resten av verden utenfor Europa ikke er så viktig for oss lenger. Der mener jeg at de må tenke seg om og se alvoret i situasjonen vi står i globalt og hva slags signal det sender til folk i fattige land, som nok oppfatter at både Norge og andre vestlige land trekker seg, sier Ingrid Fiskaa til Panorama nyheter.
Hun sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for SV og har også tidligere vært statssekretær i Utenriksdepartementet.
Fiskaa peker også på at regjeringen heller ikke i dette budsjettet legger opp til å nå sitt eget mål om at én prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til bistand.
– Vi bør klare å gi én prosent av vår samlede nasjonale inntekt når internasjonal solidaritet trengs mer enn noen gang. Når vi er i den situasjonen som vi er i internasjonalt, med store humanitære behov som har økt de siste årene og mange på flukt, så må Norge, som har pleid å se på seg selv som en humanitær stormakt, ha hjerte for mer enn Ukraina. De pengene som vi fikk kjempet inn igjen i årets budsjett, som var fem milliarder til land i sør – de er nå ute igjen. Det tenker vi taler et tydelig språk.
– Det kuttes blant annet i antall kvoteflyktninger. Hva tenker du om det?
– Det føyer seg inn i samme bilde, at regjeringen ikke tar ikke innover seg at det er rekordmange mennesker som er på flukt i verden, og at det å kutte antall kvoteflyktninger i en slik situasjon, er helt feil vei å gå.
– Hva kommer dere til å gå i forhandlinger på?
– Det er mange ting i dette statsbudsjettet vi ser for oss at vi må prøve å rette opp i. Vi må rett og slett få oversikt over hvor vi skal legge inn kreftene. Det overordnede målet på bistand er å nå én prosent, så må vi se hvor langt vi kommer med det sett opp mot andre viktige saker.
Les også: – Skuffende og overraskende at regjeringen ikke når énprosentmålet
Uforståelig nedprioritering av utdanning
Også tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) er kritisk til regjeringens budsjettforslag.
– I faktisk tall innebærer dette budsjettet 6,8 milliarder kroner ned fra det reviderte budsjettet i 2023. Det er skuffende i seg selv. Budsjettet når ikke én prosent av BNI, jeg ser ingen god grunn til at budsjettet ikke når det målet – slik Stortinget har bedt om, sier Ulstein, som nå er stortingsrepresentant for KrF.
Han understreker også at han er helt uenig i det han mener er en klar nedprioritering av utdanning fra regjeringen Støre.
– Regjeringen gjorde kraftige kutt i utdanning i fjor og kutter også nå sammenlignet med saldert budsjett i fjor. Det er en helt uforståelig nedprioritering av utdanning som selvsagt får konsekvenser for barn og unges mulighet til å få utdanning og å skape seg et bedre liv. Det har tidligere vært bred enighet om at utdanning, helse, jobbskaping, klima og humanitær hjelp har vært grunnpilarer i norsk bistand, men denne regjeringen prioriterer ikke utdanning, sier Ulstein.
Han trekker også fram andre punkter KrF er uenig i, blant annet at regjeringen kutter i bevilgningen til kvoteflyktninger og at 3,8 milliarder bistandskroner brukes på flyktninger i Norge.
– Norge er fortsatt nest største mottaker av bistand. Og dette skjer på tross av regjeringens eget ekspertutvalg sterke anbefaling om å ta mottak/bosettingskostnader i Norge ut av bistandsbudsjett, sier Ulstein.
Les også: Er bunnen nådd for utdanningsbistanden?
– Skal se på alternativer
Også Ingjerd Schou i Høyre kritiserer regjeringens nedprioritering av utdanning – som var et hovedsatsingsområde under den forrige regjeringen.
– Innen utdanning bygger man systemer og kunnskap over tid. Man må tenke langsiktig og det nytter ikke med jojo-politikk hvor bevilgningene svinger veldig fra år til år.
– Hva mener Høyre om at regjeringen ikke når énprosentmålet?
– Den prosenten er ikke noe Høyre er så opptatt av, selv budsjettstørrelsen selvsagt spiller en rolle. Det viktigste er innrettingen og forutsigbarhet på de bistandspengene faktisk bruker. Nå skal vi ha en grundig gjennomgang av våre alternative satsinger, sier Schou.
