Ukraina og flyktninger i Norge tar stadig mer av bistandsbudsjettet

Budsjettforslaget for neste år på 51,7 milliarder kroner svarer til 0,94 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2024, og vil være det nest største «hjelpebudsjettet» noensinne, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding. 

Revidert budsjett vedtatt av Stortinget i mai i år var til sammenligning på 58,7 milliarder kroner, og kom som et resultat av Ukraina-satsingen på 7,5 milliarder kroner årlig i fem år samt en ekstraordinær hjelpepakke til utviklingsland for å kompensere for ekstraordinært høye matpriser.

Nansen-programmet for Ukraina fortsetter som den største enkeltsatsingen på bistandsbudsjettet. Det understrekes videre at antallet mennesker i verden som sulter øker, og satsingen på matvaresikkerhet og lokal matproduksjon fortsetter. 

Bistand gjennom sivilt samfunn blir opprettholdt og regjeringen viderefører støtten til blant annet viktige FN-organisasjoner, skatterelatert utviklingssamarbeid, global helse, menneskerettigheter og likestilling.

Les også:  – Skuffende og overraskende at at regjeringen ikke når én-prosentmålet

– Et veldig høyt hjelpebudsjett

– Regjeringa foreslår et veldig høyt hjelpebudsjett for neste år. Det svarer både på behovene i Ukraina og i utviklingsland. Norsk hjelp skal redusere sult, øke lokal produksjon av både mat og legemiddel, redusere ulikhet og fremme likestilling. Med dette budsjettet samler og målretter vi både den langsiktige og den kortsiktige hjelpen bedre, seier Tvinnereim.

Nyordet «hjelpebudsjett» reflekterer at ikke alle poster på budsjettet er såkalte ODA-godkjente utgifter. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at en viss fleksibilitet i forhold til ODA-regelverket vil kunne bidra til høyere effektivitet. Nedrustningstiltak og enkelte typer sivil Ukraina-støtte via Nansen-programmet nevnes som eksempler. For 2024 gjelder dette for eksempel kapitalinnskudd i Europarådets utviklingsbank.

Nansen-programmet for Ukraina vil få de forventede 7,5 milliarder kroner til sivil og humanitær støtte. Samtidig forventes det en stor tilstrømning av flyktninger fra Ukraina, og kostnadene til mottak av flyktninger i Norge for neste år anslås til nærmere 3,8 milliarder kroner. Tilsammen går dermed mer enn hver femte bistandskrone til disse to formålene - tilsammen omlag 11,3 mrd. kroner. 

For 2024 legger regjeringen til grunn en prognose på 25 000 ankomster av flyktninger og asylsøkere der 20 000 av disse er fordrevne fra Ukraina etter Russlands angrepskrig mot landet.

Mer til matsikkerhet

Antallet som sulter i verden øker, og satsingen på matsikkerhet og lokal matproduksjon vedvarer, heter det i Utenriksdepartementets pressemelding.  Det foreslås bevilget 1,9 milliarder kroner til økt matsikkerhet, fisk og landbruk for 2024. Det er en økning på 246 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023.

Den ekstraordinære bevilgningen på 5 milliarder kroner til utviklingsland i 2023 for å «håndtere ringvirkningene av krigen», særlig begrunnet med høye matpriser internasjonalt, foreslås imidlertid ikke videreført. 

Regjeringen ønsker å bruke litt over en milliard kroner på fornybar energi i 2024. Det er en økning på 202,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Knyttet til dette foreslås også en tapsavsetning på 375 mill. kroner i 2024 til en ny statlig garantiordning for fornybar energi. Det flyttes til sammen 150 mill. kroner til posten for å delvis dekke dette.

Opprettholder og viderefører

Konsekvensene av Ukraina-satsingen er tydelige på regjeringens forslag til bistandsbudsjett for neste år. Framfor ord som «øker» preges pressemeldingene denne gang av ordene «opprettholder» og «viderefører» . Bistand gjennom sivilt samfunn opprettholdes og regjeringen viderefører støtten til bl.a. viktige FN-organisasjoner, skatterelatert utviklingssamarbeid, global helse, menneskerettigheter og likestilling. 

I tillegg foreslår regjeringen å opprette en ny statsgarantiordning for fornybar energi i utviklingsland på fem milliarder kroner. Dette vil føre til store investeringer i fornybar energi og mer resultat på bakken, mener regjeringen.

– Bistand alene kan ikke løse klimautfordringene i utviklingsland. For 2024 foreslår regjeringa derfor en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 milliarder kroner, for å bidra til økte investeringer på dette sentrale feltet. Tilgang til fornybar energi er viktig for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en pressemelding.

Ukraina-krigen og Nansen-programmet slår også inn på de årlige regionbevilgningene, viser budsjettforslaget. Mens posten Ukraina og nabolandene øker med 5,473 milliarder kroner, må både Europa og Sentral-Asia (- 70 mill. kr), Midtøsten (-58 mill. kr), Asia (- 41 mill. kr) og Afghanistan (- 44 mill. kr) tåle kutt i budsjettforslaget (sammenlignet med saldert budsjett). Afrika øker imidlertid med 136 millioner kroner.

BNP øker svakt

«Russlands angrep på Ukraina, et rekordhøyt antall flyktninger og høy kostnadsvekst gjør at utgiftene øker på flere områder. Regjeringen vil sikre fortsatt gode velferdstjenester for alle og ta vare på dem som er mest utsatt. Trygghet og beredskap prioriteres høyt og Norge vil stille opp for Ukraina og mennesker på flukt. » heter det i den generelle omtalen i Nasjonalbudsjettet for 2024. 

Regjeringen anslår at bruttonasjonalproduktet vil øke med 0,6 prosent i 2023, 0,8 prosent i 2024 og 1,9 prosent i 2025. Det framgår ellers at Norge har en forutsigbar økonomisk situasjon og er et av få land med svært god kredittverdighet. Dette skal nå brukes strategisk for å bidra til å bygge ut fornybar energi i utviklingsland, og til et globalt løft for grønn omstilling, heter det i budsjettforslaget.