– Skuffende og overraskende at regjeringen ikke når én-prosentmålet
Budsjettforslaget viser at bistand ikke er prioritert av denne regjeringen, sier Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp. I tillegg til at budsjettet ikke når en-prosentmålet er organisasjonene skuffet over blant annet kutt i antall kvoteflyktninger og manglende satsing på humanitær hjelp.
Publisert
Oppdatert
– To ganger har Stortinget gitt regjeringen klart signal om at én-prosenten er viktig. Det er både skuffende og overraskende at regjeringen igjen legger fram et budsjettforslag som ikke når én-prosentmålet, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Han understreker at Norge bør ta internasjonalt ansvar.
– Vi har et oljefond som renner over av penger og da bør kunne forvente at regjeringen når sin egen målsetting om at minst en prosent av bruttonasjonalinntekt skal gå til bistand.
Han understreker at behovene er store i mange land.
– Krigen i Ukraina har forverret situasjonen for verdens fattige. Noe som er svært dramatisk. Vi må si nei til kutt i bistand for å hjelpe de som rammes hardest.
Statsbudsjettet som ble lagt frem i dag, viser at det mangler 3,1 milliarder kroner for å oppnå målet om en prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand, poengterer Høybråten.
Ingen ekstra-bevilgning i år
KN-sjefen påpeker også at det brukes 3,7 milliarder bistandskroner på flyktninger i Norge samt at regjeringen ikke har valgt å videreføre ekstra-bevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av konsekvensene av Ukraina-krigen.
– Det ser dessverre ut til at det var en engangsfenomen, vi hadde selvsagt håpet at regjeringen ville videreføre dette i år. For det er ikke slik at behovene er mindre, tvert imot, sier Høybråten.
– Mange land opplever nå konflikt og angrep, som Sudan. Det er flom i Libya, Libanon opplever økonomisk kollaps, Syria har enorme behov etter jordskjelvet tidligere i år og klimaendringene rammer landene hardt. På grunn av Ukraina-krigen har matprisene mangedoblet seg, bensinprisene har skutt i været og prisen på matolje har økt.
Les også: Ukraina og flyktninger i Norge tar stadig mer av bistandsbudsjettet
Etterlyser mer til likestilling
Også Plan Norge er kritiske til regjeringens prioriteringer, til tross for at budsjettforslaget er på nesten 52 milliarder kroner.
– Det er et historisk stort bistandsbudsjett, men det gjenspeiles ikke i ambisjonene på likestillingsområdet. Vi må ha større ambisjoner, ikke nøye oss med status quo, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Hun er også kritisk til at regjeringen ikke legger opp til å nå én-prosentmålet.
– Vi er i en situasjon hvor mange land kutter i bistanden samtidig som behovene er rekordstore. Det er skuffende at regjeringen igjen legger opp til et bistandsbudsjett som ikke når én-prosentmålet, mens støtten til sivilt samfunn og likestilling står på stedet hvil. Det er ikke godt nok.
– Bom stille
– Det er svært beklagelig at de galopperende humanitære behovene i verden ikke reflekteres i bistandsbudsjettet. Posten for nødhjelp og flyktninger står bom stille fra det budsjettet som ble vedtatt for ett år siden, samtidig som antallet mennesker som trenger hjelp øker kraftig. På grunn av høy inflasjon, er dette et reelt kutt i Norges nødhjelp til de mest sårbare, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Han understreker at behovene fortsatt er enorme.
– I år sikret regjeringen med hjelp fra Stortinget økt støtte ikke bare til Ukraina, men også til de mest sårbare menneskene som er rammet av ringvirkningene av Ukrainakrisen og alvorlig matvarekrise, gjennom en såkalt sørpakke. Nå ber og håper vi på at Stortinget igjen vil ta kampen for nødhjelp til de aller mest sårbare menneskene i verden. De må ikke bli rammet dobbelt, først av økte matpriser på grunn av krigen og så redusert hjelp.
Flyktninghjelpen reagerer også kraftig på forslaget om kutt i antallet kvoteflyktninger. I fjor ble antallet plasser redusert fra 3000 til 2000 plasser. I budsjettet foreslås det at antallet plasser kuttes ytterligere ned til 1000.
– Det dramatiske kuttet i kvoteflyktningsplasser er beklagelig og uforståelig. Rekordmange mennesker er på flukt i verden i dag, over 110 millioner, og kvotesystemet sikrer beskyttelse til mennesker som ikke kan få dette i nærområdene. Det kan for eksempel være LHBTQ+ flyktninger som risikerer dødsstraff, menneskerettighetsaktivister eller sårbare kvinner, sier Egeland.
Les mer: Fra Østre Kongo til Vestre Aker - en drøm som ble til virkelighet
– Negativt signal
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, er i likhet med mange i bistandsmiljøet skuffet over at regjeringen ikke legger opp til å nå målet om at en prosent av bruttonasjonalinntekt skal gå til bistand. Som Høybråten påpeker hun at det mangler 3 milliarder kroner for å nå målet om å gi én prosent av BNI til bistand.
– Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene for internasjonal solidaritet. Dette påvirker ikke bare Norges evne til å bidra til en mer rettferdig verden, men sender et meget sterkt signal til andre land, som ikke er like rike som Norge, om at det er helt greit å senke ambisjonene, sier Lange.
Redd Barna påpeker også at Norge igjen blir en av de største mottakerne av norsk bistand.
– Regjeringen regner fremdeles penger som blir brukt på flyktninger i Norge som en del av bistandsbudsjettet, påpeker Lange.
Hun mener dette burde være dekket av andre statlige budsjetter.
– Når det gjelder bistand til utdanning er vi glade for å se at regjeringen nå så vidt snur trenden med kutt i utdanning fra revidert nasjonalbudsjett, men de har fortsatt en lang vei å gå. Den overordnede trenden under denne regjeringen er mindre støtte til verdens skolebarn, denne posten må løftes med én milliard, sier Lange.
Redd
Barna er fornøyd med at regjeringen satser på mobilisering av privat kapital
til fornybar energi i utviklingsland med sin nye garantiordning, men er skuffet
over at de ikke klarer å levere tilstrekkelig på klimatilpasning.
– Klimatilpasningsmidler er spesielt viktig for barn og deres familier siden disse midlene går mest direkte til lokalsamfunn og sårbare grupper. Klimatilpasningsmidler vil støtte oppbygging av motstandsdyktigheten til skoler, matproduksjon, infrastruktur og helsetilbud i møte med klimaendringene. Dette er tjenester som barn er helt avhengige av for å leve gode liv, sier Lange.
– Glemt egne mål
– Regjeringen ser også ut til å ha glemt egne målsettinger for inkludering av funksjonshemmede i bistanden. Vi forventer at det kommer tydelige meldinger fremover om hvordan dette skal prioriteres, spesielt i den humanitære bistanden, sier Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen.
Hun peker på at regjeringen i fjor la fram en egen strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken.
– Det er svært skuffende at regjeringen ikke på noen måte i statsbudsjettet omtaler konkret hvordan målene i strategien skal nås.
Sørheim er også skuffet over det hun mener er regjeringens manglende satsing på en inkluderende humanitær innsats.
– Det er oppsiktsvekkende at Norge ikke prioriterer en inkluderende humanitær innsats. At funksjonshemmede heller ikke er nevnt i kapittelposten som handler om flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, forsterker inntrykket av at innsatsen ikke er god nok, sier lederen i Atlas-alliansen.
– Bekymringsfullt kutt
Den langsiktige bistanden til Afghanistan har blitt kuttet flere år på rad og regjeringen foreslår 401,2 millioner kroner til landet. Det innebærer et kutt på 44 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.
Forklaringen som oppgis i budsjettet er «omprioritering til andre bistandsformål»
Liv Kjølset, generalsekretær i Afghanistankomiteen, understreker at organisasjonen støtter regjeringens prioriteringer i Afghanistan innenfor jordbruk, matsikkerhet, helse og utdanning samt prioriteringen av humanitær hjelp.
– Ikke desto mindre er Afghanistankomiteen bekymret over at regjeringen fortsetter å kutte i den langsiktige utviklingsstøtten. En stadig større andel av bistanden tildeles som ren nødhjelp. På sikt vil det bidra til økt bistandsavhengighet. Slik risikerer vi å faktisk svekke målet om sosial og økonomiske utvikling som regjeringen sier den vil, sier hun.
– Langt unna
Matsikkerhet er en av denne regjeringens satsingsområder. Men også Utviklingsfondet, som jobber særlig med blant annet matsikkerhet, mener mye er feil med regjeringens budsjettforslag.
– Regjeringen er langt unna å oppfylle sine løfter om økt langsiktig støtte til matsikkerhet og klimatilpasning i utviklingsland i sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Norges støtte til fattige land går reelt sett kraftig ned på grunn av prisveksten, svak krone og krigen i Ukraina, sier Utviklingsfondets generalsekretær Jan Thomas Odegard. Han er er særlig bekymret for det han mener er en manglende langsiktig satsing på matsikkerhet og klimatilpasning, som skulle være regjeringens hovedsatsingsområder.
– Posten for matsikkerhet øker litt, men det skjer ved at regjeringen flytter budsjettposter fra andre områder, og ser ikke ut til å være en reell økning, sier Odegard. I lilhet med flere er Utviklingsfondet skuffet over at ekstrabevilgningen i Sør-pakken ikke følges opp i neste års budsjett.
– Vi er dypt skuffet over at ekstrabevilgningen i 2023 på 2,5 milliarder kroner til matsikkerhet - en del av den såkalte Sør-pakken som ble bevilget samtidig som Nansenprogrammet - ikke videreføres til en langsiktig satsning. De negative konsekvensene for matsikkerhet i utviklingsland som følge av Ukraina-krigen er på ingen måte over, sier Odegard.
Les mer:
