Bistand virker – til jul ønsker jeg meg en skikkelig bistandsdebatt
MENINGER: På mandag kunne vi lese på nrk.no at ‘bistand ikke virker’. Det er feil svar på feil spørsmål.
Feil svar fordi vi har bred og systematisk dekning for å si at bistanden virker og gir resultater - ja faktisk virker den overraskende bra.
Feil spørsmål, fordi det er fordummende - på nivå med spørsmålet «virker statsbudsjettet» eller «virker jernbanen». Spørsmålet belyser ikke de sidene av bistanden vi burde diskutere mye mer.
Bistanden virker
Da jeg var fersk student i Sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen og satt som et tent lys og hørte på Frank Aarebrot var det verste Aarebrot kunne si om en forklaring at den var ’anekdotisk‘. Samfunnsvitenskap skal være systematisk og etterrettelig. Ikke la seg forlede av mer eller mindre treffende enkelthistorier. Så, hva sier forskningen om hva bistand bidrar til?
Bistand fører til økonomisk vekst. Bistand tilsvarende ti prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) har, over tid, bidratt til rundt en prosentenhet høyere vekst enn landene ville hatt uten bistand. Denne effekten er stor. Hvis et lands økonomi vokser med tre prosent i året istedenfor to prosent vil BNP fordobles på 23 istedenfor 35 år.
Bistanden har kanskje sett de mest dramatiske resultatene innen helse. Mellom to og tre millioner flere barn ville dødd hvert år uten verdens vaksinebistand, viser forskning. Så å si ingen blir lamme av polio lenger. Mennesker dør ikke lenger av aids, men lever ved hjelp av medisiner. Og årets gladnyhet: En malariavaksine.
Alt dette mye på grunn av målrettet bistand, med Norge som en av de største bidragsyterne.
Forskningen er mer og mer sikker på at bistand, spesielt etter Den kalde krigen, både har gjort flere land demokratiske og gjort demokratiske land mer stabile.
Effekten av norsk bistand
Vi vet også mye om effekten av norsk bistand spesifikt.
Mellom 2013 og 2016 sørget norsk bistand for at 3.1 millioner barn fikk gå på skole. Norsk bistand til skattesystemet i Tanzania ga 100 ganger investeringen igjen i form av økte skatteinntekter. Det åpent lisensierte systemet for helseinformasjon DHIS2, utviklet av forskere ved UiO, med støtte fra Norad, brukes i dag i 73 utviklingsland, med et nedslagsfelt på 2,4 milliarder mennesker.
De siste årene har klimabistand spilt en stadig viktigere rolle. Gjennom regnskogsatsingen har Norge bidratt til reduserte klimagassutslipp fra skog tilsvarende over 100 ganger Norges årlige utslipp.
Den nobelprisvinnende forskningen til Abhijit Banerjee og Esther Duflo tyder på at verdens fattige er fattige ganske enkelt fordi de ble født fattige. De ble født uten muligheter til å ta egne valg, uten frihet ville Amartya Sen sagt. Bistand kan kortslutte slike fattigdomsfeller ved å finansiere sosiale sikkerhetsnett eller andre direkteoverføringer av kapital. Slike tiltak er effektive, bærekraftige og fører til varig endring i folks liv. Det vet vi fordi vi har eksperimentert med det.
Nesten all bistand handler om langdryge prosesser. Fremskritt er preget av to steg frem og ett tilbake. Slikt gir ikke bred pressedekning. I stedet får vi en bistandsdebatt preget av anekdotiske historier om et eller annet som har gått galt et sted.
Feil spørsmål
Bistand er essensielt en sekk penger. Litt som helsebudsjettet. Men ingen spør om helsebudsjettet ’virker‘. Det er åpenbart ikke et nyttig spørsmål. Spørsmålet er ikke presist nok til å være utgangspunkt for en god diskusjon om temaet.
Internasjonal bistand utgjør til sammen bitte litt mer enn et norsk statsbudsjett. Og dette skal utrydde fattigdom og skape bærekraftig utvikling for over en milliard mennesker? Vi kan gjøre det enda mer spesifikt. Norsk bistand til Somalia utgjorde cirka 30 norske kroner per innbygger i Somalia per år. Det er åpenbart at denne summen ikke kan oppnå fred, stabilitet og utvikling i Somalia. Som er premisset for spørsmålet.
Norsk bistand har et klart fattigdomsfokus. 80 prosent av norsk bistand går til 24 land, mange av disse er blant verdens fattigste. Ja faktisk er de fleste av disse land Oljefondet på mange områder ikke får lov til å investere i. Fordi risikoen er for høy.
Bill Gates pleier å gjøre et poeng av at når investorer i Silicon Valley får profitt på 30 prosent av investeringene sine, blir de ansett for å være genier. Men i bistanden forventes det at du treffer 100 prosent - alltid.
Bistand er investeringer i vår alles felles fremtid. De pengene investerer vi, overveiende, blant verdens aller mest fattige. Dette er investeringer med risiko, mye vil gå galt, men bistanden leverer over tid imponerende resultater.
Så er det mye vi kan bli bedre på innen norsk bistand. Verden utvikler seg, og utviklingssamarbeid må også hele tiden evalueres og forbedres. Bistanden burde vært mer konsentrert, og vi burde bli enda flinkere til å bruke forskning og kunnskap. Vi burde satse enda mer på det vi vet fungerer og bli mer kompromissløse i prioriteringene våre. Bistanden er full av dilemmaer. Disse fortjener å bli debattert. Til jul ønsker jeg meg en skikkelig bistandsdebatt.
