– Vi opplevde det som en kynisk og umenneskelig avtale, som brøt med humanitære prinsipper. Derfor protesterte vi, sier Leger Uten Grensers innsamlingssjef Christian Sørensen. Søndag har organisasjonen årets tv-aksjon i NRK.
– Vi opplevde det som en kynisk og umenneskelig avtale, som brøt med humanitære prinsipper. Derfor protesterte vi, sier Leger Uten Grensers innsamlingssjef Christian Sørensen. Søndag har organisasjonen årets tv-aksjon i NRK.

Leger Uten Grenser:

– Statlig støtte? Nei, takk!

Mens store norske bistandsorganisasjoner mottar gigantbeløp fra statlige givere, har Leger Uten Grenser satt ned foten. Upartiskhet og nøytralitet kan stå i fare, advarer nødhjelpsorganisasjonen som søndag har tv-aksjonen.

Publisert

Rundt 97-98 prosent av den internasjonale organisasjonen Médecins Sans Frontières midler kommer fra private givere. Tilsvarende gjelder også for organisasjonens norske avdeling.

Leger Uten Grensers innsamlingsleder Christian Sørensen forklarer bakgrunnen:

– Det er et viktig prinsipp at vi skal kunne oppfattes som 100 prosent nøytrale og uavhengige i felt. Tilgangen til pasienter og områder der vi ønsker å jobbe er superviktig, sier han.

Innsamlingslederen har selv arbeidet i felt for organisasjonen, blant annet i Etiopia. Han viser blant annet til at organisasjonen, som opererer i konfliktområder, ofte må forhandle med både statlige militære enheter og opprørsgrupper om tilgang til områder.

I mange år hadde organisasjonen unnlatt å motta penger til prosjekter i konfliktrammede land fra stater som kunne oppfattes som part i konflikten. Men i 2016 strammet organisasjonen til ytterligere. Da ble det tilnærmet helt slutt på å ta imot penger fra statlige givere.

– Fram til da hadde vi tatt imot penger fra noen stater, på visse vilkår. Det var når det handlet om landsituasjoner som vi oppfattet som lite problematiske i forhold til våre humanitære prinsipper. Men vi tok for eksempel ikke imot penger fra Nato-landet Norge til arbeid i Afghanistan eller andre land der Norge hadde sterke interesser, sier Sørensen.

Vedtak i protest mot EU-avtale

Foranledningen til MSFs vedtak i 2016 var at EU hadde inngått en avtale med Tyrkias leder Recep Tayyip Erdogan om å begrense migrasjonsstrømmen over Middelhavet mot EUs grenser. Som motytelse for å ta imot og huse hundretusener av flyktninger skulle Tyrkia få betydelig økonomisk støtte.

– Vi opplevde det som en kynisk og umenneskelig avtale, som brøt med humanitære prinsipper, herunder menneskers reelle rett til å søke asyl. Derfor protesterte vi. Vedtaket innebar at vi avsto fra å søke om mer midler fra EU. Siden Norge i praksis la seg på samme linje som EU, sluttet vi også å søke om statlige midler fra Norge, sier Sørensen.

I 2015, året før vedtaket, hadde MSF mottatt om lag 19 millioner euro fra forskjellige EU-institusjoner og om lag 37 millioner euro fra ulike EU-stater. I tillegg 6,8 millioner euro fra norske myndigheter. Til sammen 62,8 millioner euro, tilsvarende om lag 565 millioner kroner (etter dette årets gjennomsnittskurs).

Et barn får vaksine mot pneumokokk-viruset i Managua i Nicaragua. Om lag en million barn dør av sykdommer utløst av dette viruset hvert år. Vaksinen mot pneumokokk-viruset har blitt 68 ganger dyrere siden 2001, heter det i en ny rapport fra Leger Uten Grenser.
Et barn får vaksine mot pneumokokk-viruset i Managua i Nicaragua. Om lag en million barn dør av sykdommer utløst av dette viruset hvert år. Vaksinen mot pneumokokk-viruset har blitt 68 ganger dyrere siden 2001, heter det i en ny rapport fra Leger Uten Grenser.

– Vedtaket i 2016 må vel også ha innebåret noen ulemper, som et bortfall av inntekter?

– Det har jo betydd at man ikke lenger søker om eller får statlige midler, for eksempel fra Norad og Utenriksdepartementet. Vi har jo nå nesten bare private givere, givere som deg og meg. I tillegg noen få offentlige institusjoner, samt bedrifter, organisasjoner og kommuner. Internasjonalt får vi vel også fortsatt noe midler til avgrensede formål fra Canada og Sveits*, sier Sørensen.

(*Støtten fra de to landene tilsvarer 1,2 prosent av totale internasjonale inntekter. Red.anm.).

Samler inn 489 mill. kr fra private

Innsamlingssjefen forteller at det er sjelden å få negative reaksjoner på prinsippet om å unngå statlige givere.

– Det er veldig få som reagerer med for eksempel misforståelsen «hvis dere har så god råd, ja, da trenger dere vel ikke mine penger heller». For det stemmer jo ikke, vi trenger økonomisk støtte og de aller fleste blir enda mer positive til LUG når vi forteller og forklarer om at det handler om å sikre vår nøytralitet og uavhengighet.

– Kostnadene for å samle inn penger var på 76 millioner kroner i fjor, ifølge årsrapporten?

– Vi samlet inn 489 millioner i fjor, så vi må vel kunne si at det aller meste av det vi samler inn går til vårt formål. Å samle inn penger fra private er jo betydelig dyrere enn å samle inn offentlige midler. Men her er det jo ikke bare å se på regnskapene. Også det å samle inn fra det offentlige har en pris selv om det ikke synes i form av innsamlingskostnader.

Regjeringens bidrag går til søsteren

– Ligger det i prinsippet om å ikke ta imot statlige midler en implisitt kritikk av andre organisasjoner som ikke har like strenge prinsipielle begrensninger?

– Nei, det gjør det ikke. Dette handler i stor grad om hvordan og hvor man jobber. LUG jobber i en del kontekster og områder der andre har valgt at de ikke skal jobbe. Vi må ha respekt for at andre har valgt å organisere seg på en annen måte.

Leger uten grenser opplyser at den norske regjeringens faste årlige bidrag til NRKs tv-aksjon vil gå til deres søsterorganisasjon DNDi (Drugs for neglected diseases initiative), som Leger Uten Grenser søkte om TV-aksjonen 2022 sammen med. Det er en Genève-basert ikke-kommersiell organisasjon som utvikler medisiner og behandlingsmetoder mot glemte dødelige sykdommer. Organisasjonen, som i mindre grad opererer i konfliktområder, har ikke de samme begrensningene når det gjelder statlig støtte, men den har begrensninger knyttet til penger fra alkohol-, tobakks- eller våpenindustri.

Sheik Abdul Asis Abu Muscab, militær talsmann i al-Shabaab kommer med en uttalelse i Mogadishu tidligere i år. Leger uten grenser forhandler ofte med organisasjonen for å kunne fortsette nødhjelpsarbeidet i landet
Sheik Abdul Asis Abu Muscab, militær talsmann i al-Shabaab kommer med en uttalelse i Mogadishu tidligere i år. Leger uten grenser forhandler ofte med organisasjonen for å kunne fortsette nødhjelpsarbeidet i landet

Her er de norske organisasjonenes viktigste sponsorer:

(Opplysningene er innhentet fra organisasjonenes kommunikasjonsavdelinger og/eller årsrapporter. Tallene omfatter ikke organisasjonenes eventuelle internasjonale nettverk eller moderorganisasjoner. Noen av organisasjonene får støtte både til norske og utenlandske aktiviteter.)

Leger Uten Grenser:

Totale inntekter: 500 mill. kr., hvorav 489 mill. kr innsamlet fra privat sektor. Leger uten grensers norske avdeling mottar ikke statsstøtte hverken fra Norge eller andre land.

Flyktninghjelpen:

Totale inntekter: 5,7 mrd. kroner, hvorav 269 mill. kr innsamlet fra privat sektor. Største givere: Norsk UD (18%), EUs humanitære organisasjon ECHO (13%), UNHCR (9%), Sveriges bistandsdirektorat SIDA (8%), USAs byrå for humanitær bistand BHA (5%), Storbritannias bistandsorganisasjon FCDO (4%), Tysklands utenriksdepartement (3,9%), Norad (3,1%).

Kirkens Nødhjelp:

Totale inntekter: 1,2 mrd. kroner, hvorav innsamlede midler fra privat sektor: 181 mill. kr. Største givere: Norad, Utenriksdepartementet, FN-organisasjoner, ACT-alliansen.

Norsk Folkehjelp:

Totale inntekter: 1,1 mrd. kroner, hvorav innsamlede midler fra private: 89 mill. kr. Største givere: Norge (Utenriksdepartementet og Norad): 475 mill. kr. Andre statlige givere: 458 mill. kr., herunder: Sveits (Swiss Development Office), USAs utenriksdepartement, EU, Sveriges utenriksdepartement, Storbritannia (FCDO ), Tysklands utenriksdepartement. Andre institusjonelle givere: 49 mill. kr.

Redd Barna:

Totale inntekter: 1,3 mrd. kr., hvorav innsamlede midler fra private: 317 mill. kr. Statlige givere: Norad: 231 mill. kr, UD: 129 mill., Sveriges bistandsdirektorat SIDA: 33,4 mill., Barne- ungdoms- og familiedirektoratet: 17,8 mill., andre norske statlige og offentlige organer: 9 mill. kr. Institusjonelle givere: Education cannot wait: 196 mill. kr., EUs humanitære organisasjon ECHO: 150 mill, IGAD: 32 mill. kr., Unicef: 22 mill. kr.

Norges Røde Kors*:

Totale inntekter (til humanitære formål): 2,6 mrd. kr., hvorav innsamlede midler fra privat sektor: 279 mill. kr.

Røde Kors hadde i 2021 inntekter fra det offentlige på kr 1 288 millioner, hvorav kr 1 121 millioner til Røde Kors’ internasjonale arbeid, framgår det av årsrapport.

Norsk statlig støtte: Utenriksdepartementet: 1 028 mill. kr, Norad: 78 mill. kr, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: 55 mill. kr., Justisdepartementet: 33 mill. kr.

Brutto midler anskaffet til humanitære formål i 2021 var kr 2 472 millioner for foreningen og kr 2 623 millioner når inkludert datterselskaper.

*Penger fra norske myndigheter kanaliseres videre fra den norske organisasjonen til Den internasjonale røde kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC). Disse internasjonale enhetene har sine egne regnskaper.

Powered by Labrador CMS