– UD tok selv initiativ til å opprette oss
Utenriksdepartementet tok selv initiativet til å opprette analyseforetaket Rhipto. Det var budskapet hovedtiltalte i bedragerisaken hamret inn under sitt innlegg i rettssaken tirsdag. – Om dette hersker det ingen tvil, fastslo han.
Like før hadde den tidligere polarforskeren,
soldatinstruktøren og etterretningsanalytikeren tatt til tårene mens han beskrev
hva jobben for Utenriksdepartementet (UD) hadde gått ut på.
Det var en jobb som han og kollegaen hadde glødet for. Det hadde handlet om å levere på et ekstremt viktig oppdrag, uten økonomiske motiver, og jobben hadde pågått nærmest dag og natt, forklarte 57-åringen.
– I sju år leverte vi analyser til Norge – med et mål om å bedre norsk sikkerhet, sa direktøren og styrelederen.
Mellom linjene lå en antydning om at styrelederen – med dansk bakgrunn – følte seg svært urettferdig behandlet av et departement som selv hadde stått bak å initiere virksomheten.
Tiltalte forklarte likevel følelsene med belastningen ved å selv stå som tiltalt i en stor bedragerisak og at mange kolleger og kontakter i etterretningsmiljøet han hadde samarbeidet med ikke lenger var i live.
Migrantkrisen i 2015
Tidligere i foredraget hadde den bedrageritiltalte framvist e-poster og chatter som viste at de større analyseoppdragene for UD hadde sin bakgrunn i flyktningstrømmen over Middelhavet og migrantkrisen på Storskog høsten 2015.
13. oktober 2015, samme dag som statsminister Erna Solberg holder pressekonferanse om Storskog-saken, blir han invitert til et møte i UD for å diskutere finansieringen av Rhipto.
– Russland sto bak. Det var frykt for 40.000–50.000 asylsøkere, noe som kunne kostet Norge 40–50 milliarder kroner. Da var det svært vesentlig å skaffe god og vesentlig informasjon og etterretning om situasjonen, sa Rhipto-sjefen.
Ifølge styrelederen er det dette møtet som leder til at analyseforetaket skifter organisasjonsform fra aksjeselskap til forening. Å organisere seg som forening muliggjør hurtig saksbehandling fra UD uten anbudsrunder.
Beskrevet i stortingsmelding
Formålet med virksomheten i foreningen var å levere etterretning og analyser til nytte for Norge, FN og norske allierte. Å bygge nettverk, ta initiativ til workshops og bidra til kompetanseoppbygging var supplerende oppgaver.
Som en indikasjon på oppdragets betydning for Norge viste han også til at oppdraget var detaljert beskrevet i Stortingsmelding 37 (2014-15). Det handlet om å bidra til økt kunnskapsoppbygging om globale sikkerhetsutfordringer blant norske og internasjonale analyse- og forskningsmiljøer.
Blant oppgavene var å gi innspill til en mer strategisk bruk av FNs sanksjonsregime og møte utfordringer fra internasjonal organisert kriminalitet, i tråd med FNs sikkerhetsråds-resolusjon 2195.
– Vi leverte 290 rapporter, hvorav 265 er unntatt offentlighet, sa styrelederen.
Avviser forsett om økonomisk vinning
Tidligere på dagen hadde forsvarerne til de to tiltalte i bedragerisaken gjort sitt ytterste for å pulverisere grunnlaget for Økokrims tiltale, der dekning av private utgifter og akkumulering av millionoverskudd var et sentralt poeng.
Forsvarerne framviste en rekke dokumenter som skulle vise at departementene UD og Klima- og miljødepartementet (KLD) egentlig var godt informert om timesatser, økonomisk overskudd og muligheten for å bygge egenkapital i foreningen.
De avviste også at de tiltalte hadde noe «forsett om økonomisk vinning», slik loven krever for at man skulle kalle det et bedrageri.
Den hovedtiltaltes forklaring fortsetter i morgen.
