Palestinsk nødhjelpsjef: – Vi har ikke råd til en ny Gaza-krig

– Vi har ikke råd til en ny Gaza-krig.

Den palestinske presidenten for Røde Halvmåne, Younis al-Khatib, er på besøk i Oslo. Det er ikke ofte han gjør intervjuer, men de siste ukene har han besøkt statsledere og representanter fra Røde Kors i både Sverige og Danmark, før han ankom Oslo søndag. 

Neste stopp er Amman, før retur til Ramallah på Vestbredden, der Røde Halvmåne har sitt palestinske hovedkontor.

Budskapet han kommer med er tydelig.

– Mitt hovedbudskap, spesielt til regjeringer, er at vi er nødt til å sikre respekt og etterlevelse av internasjonal lov under Genève-konvensjonene, sier al-Khatib når Panorama møter han ved Røde Kors sitt hovedkontor i Oslo.

Genève-konvensjonene forbyr tortur og seksuell vold i krig, men gir også juridisk vern for mennesker som ikke deltar i kamphandlingene. Det gjelder sivile, men også helsepersonell og hjelpearbeidere.

Under konvensjonenes 75-årsjubileum i fjor, sa Røde Kors at konvensjonene trengs mer enn noen gang – både fordi konfliktene i verden er flere og fordi mange land utnytter smutthull i internasjonal rett.

– Vi må sikre og beskytte de medisinske operasjonene i Gaza. Det er snakk om mennesker som er der for å redde liv, ikke for å bli drept, sier al-Khatib.

Minst 543 hjelpearbeidere er drept i Gaza siden 7. oktober 2023, ifølge en OCHA-rapport fra september. Av dem var minst 54 fra Røde Halvmåne, mens 373 var tilknyttet FN.

– Vi har mistet for mange folk, for mange uskyldige liv. Rundt elleve til tolv prosent av den palestinske befolkningen i Gaza er enten drept eller såret. Det er en kjempehøy prosent. Det kan ikke gjentas.

Nye israelske angrep

Siden Trumps fredsplan trådte i kraft, er det fremdeles store problemer med å få nødhjelp inn til Gaza. Grenseovergangen i Rafah mellom Egypt og Gaza, er fremdeles stengt, til tross for at den etter planen skulle åpnes for å slippe inn nødhjelp etter at Israel og Palestina utvekslet gisler og fanger.

Sist uke konkluderte FN-domstolen (ICJ) med at blokkeringen av nødhjelp til Palestina, bryter med folkeretten. 

Israel blir beskyldt for å ikke overholde avtalen, selv om de senest onsdag erklærte at våpenhvilen fortsetter. Samme dag ble minst 100 palestinere drept i israelske angrep, mange av dem i flyktningleiren i Nuseirat. 46 av dem var barn, ifølge Haaretz. Angrepet er det dødeligste av flere israelske angrep etter at det ble erklært våpenhvile. 

IDF har sagt at angrepet var rettet mot militante ledere. Israels forsvarsminister, Israel Katz, kommenterte angrepet med en advarsel mot Hamas.

– Det vil få alvorlige konsekvenser for alle som løfter en hånd mot israelske soldater. IDF er instruert til å agere besluttsomt mot alle Hamas-mål og kommer til å fortsette med det, sa Katz onsdag.

Israel anklager på sin side Hamas for å ikke overholde avtalen, blant annet ved å forsinke prosessen med å utlevere gisler. Hamas har sagt at det vil ta noe tid å utlevere alle gislene, fordi flere av dem skal ligge begravet under ruiner og være vanskelig å komme til. 

Israel har også anklaget Hamas for angrep på israelske styrker. I avtalen inngår et punkt om avvæpning av Hamas, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at krigen ikke vil ende før Hamas er avvæpnet.

– Folk er viktigere enn bygninger

Mer nødhjelp enn før våpenhvilen kommer inn til Gaza, men det er fremdeles langt fra å dekke behovet som trengs.

– I henhold til avtalen, skulle mange flere grenseoverganger vært åpnet for å slippe inn mer nødhjelp til Gaza. Fremdeles ser vi store restriksjoner på nødhjelp. Antallet lastebiler med nødhjelp som kommer inn, er ikke nok. Vi trenger store mengder nødhjelp inn i Gaza. Ikke engang maten som kommer inn, er nok. I tillegg trenger vi medisinsk utstyr, bensin og gass, vann og sanitærutstyr, sier al-Khatib.

– Selv rent vann er mangelvare i Gaza fremdeles. Vi kan ikke komme til neste steg i fredsavtalen før vi har sikret en form for stabilitet i nødhjelpsarbeidet.

Det vil trolig koste 70 milliarder dollar (omtrent 702 milliarder kroner etter dagens kurs) å gjenoppbygge Gaza, ifølge et anslag fra FN som kom i oktober.

Storbritannia har fra før lovet 20 millioner pund i nødhjelp til Gaza og tatt initiativ til en giverkonferanse. Det har også Egypt, som har bedt Norge være med å lede den.

– Rollen Norge kan spille i  Sharm El Sheikh og andre møter, er veldig viktig. At Norge fremdeles står klar til å spille en rolle mellom supermaktene i verden og sørge for at vi er på riktig kurs er også viktig. Jeg kan se at denne forpliktelsen fremdeles er veldig tilstede og det setter vi pris på, sier al-Khatib om møtet med norske politikere.

Da nødhjelpssjefen møtte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under en panelsamtale arrangert av Røde Kors mandag, løftet han også behovet for psykisk helsehjelp for palestinere.

– Vi er alle traumatiserte. Folk er viktigere enn bygninger. Dette er nødt til å bli tatt stilling til, sier al-Khatib.

Uklar USA-ledet nødhjelpsplan

I likhet med flere andre nødhjelpsorganisasjoner, sier al-Khatib at han er glad for at både FN og Røde Halvmåne er blant nødhjelpskoordinatorene som er nevnt i fredsplanen. 

– Jeg håper virkelig dette blir overholdt og at man ikke forsøker på nytt å bringe inn en ny aktør. Det ville være et inngrep i det humanitære systemet. Det finnes et anerkjent system, det finnes anerkjente retningslinjer for hvordan vi arbeider. De bør få fungere slik de er ment.

Al-Khatib sier også introduksjonen av det vidt kritiserte og Israel-kontrollerte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) som nødhjelpskoordinator var en krigsforbrytelse. Flere tusen palestinere ble såret og drept da de oppsøkte GHF-sentre for nødhjelp.

– Personlig mener jeg dette er en av krigsforbrytelsene mot det palestinske folk. Når man sier man skal levere nødhjelp, skal ingen bli drept eller dø i forsøket på å motta nødhjelpen. Denne organisasjonen ble skapt på tross av alle humanitære prinsipper. Det var en militarisert operasjon. Det var ikke en humanitær operasjon.

GHF er ikke nevnt i den nye fredsplanen, men hvilken rolle de vil spille fremover, er fremdeles uklar. USA utvikler nå et nytt rammeverk for nødhjelp i Gaza. 

Det er fremdeles uklart nøyaktig hvilke hjelpeorganisasjoner som skal være involvert, men USAs utenriksminister Marco Rubio sa under et besøk i Israel 24. oktober at det nye rammeverket vil åpne for samarbeid med «visse» FN-organisasjoner, ifølge avisen Le Monde.

Ifølge avisen stoppet GHF alle sin operasjoner da den skjøre våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober, men er fremdeles interessert i å operere i Gaza under det nye USA-ledede rammeverket.

– Det virker som de har stoppet operasjonene. Vi er veldig skeptiske til forsøk på å innføre en ny versjon av samme type organisasjon, sier al-Khatib.

Mener verdenssamfunnet bør vurdere boikott

Al-Khatib mener Norge må bidra til å sette Israel under økt press.

– Enhver stat kan hjelpe, fordi nær alle stater har signert under på Genève-konvensjonene. Det betyr også at alle kan ta individuelle grep for å sørge for at aktører som bryter dem, må stå til ansvar. Stater kan ta nasjonale, individuelle grep for å holde andre stater ansvarlige for å bryte med konvensjonene, sier al-Khatib.

– Hva mener du konkret må gjøres?

– Jeg er ikke politiker, jeg representerer ingen politisk enhet.  Stater vet bedre hvordan det internasjonale lovverket kan benyttes til å ansvarliggjøre og sørge for at internasjonal rett overholdes. Men vi har den internasjonale domstolen (ICJ), den internasjonale straffedomstolen (ICC) og mange andre internasjonale mekanismer som kan benyttes for å sørge for at internasjonal rett blir overholdt og øke presset, sier al-Khatib.

– Ville det hatt en effekt dersom Norge lot være å investere eller boikottet Israel fullstendig?

– Jeg mener enhver stat, ikke bare Norge, bør vurdere det. Hele det internasjonale samfunnet bør vurdere det, sier al-Khatib.

– Folkeretten, retten til beskyttelse og humanitære prinsipper er ikke noe som skal forhandles. Det må respekteres og etterleves. Og alle som ikke etterlever dem, bør bli holdt ansvarlige. Dette er mitt syn.