Israel kaster ut hjelpeorganisasjoner:
– Ikke en demokratisk stat verdig
Israels endring av byråkratiske regler for å stenge ute nødhjelp fra Gaza og Vestbredden minner om Darfur, Myanmar og Etiopia, mener generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum. 24 hjelpeorganisasjoner skal ha fått tillatelse til å bli i Gaza – de fleste av dem er amerikanske, religiøst baserte organisasjoner.
– Dette er det samme mønsteret vi har sett spesielt i autoritære stater når de ikke ønsker å gi hjelp til mennesker som de anser som fienden, eller når de ikke ønsker at vi skal være vitner til eventuelle overgrep som skjer, sier Lindis Hurum, om Israels avregistrering av 37 internasjonale hjelpeorganisasjoner i Gaza.
Leger Uten Grenser har nesten 1100 ansatte i Gaza og 150 på Vestbredden som fortsatt gir livreddende hjelp til palestinere. Israel har bedt dem om å avslutte sitt arbeid i Gaza innen 1. mars. Men allerede tirsdag ble alle organisasjonens internasjonale ansatte nektet innreise da hjelpearbeidere skulle roteres.
Lovendringen gjort av Israel har blitt fordømt av 53 organisasjoner i en pressemelding, i tillegg til EU og den norske regjeringen.
Lindis Hurum mener Israels lovendring føyer seg inn i en rekke av andre tilfeller i nær historie der byråkrati blir brukt som del av en krigsstrategi. Lignende grep ble gjort blant annet av myndighetene i Sudan under folkemordet i Darfur, og i Myanmar hvor Leger Uten Grenser ble kastet ut da de ga hjelp til rohingyaene, sier Hurum.
– Begrunnelsen er alltid sikkerhet, suverenitet, terrorbekjempelse, de samme påstandene og anklagene som Israel kommer med. Det kan oppleves som legitimt, men det er ikke legitimt hvis de ikke kommer med dokumentasjon på disse påstandene.
Israel har anklaget Leger Uten Grenser for å ha ansatt to personer med forbindelser til Hamas og Palestinian Islamic Jihad, uten å legge frem noe dokumentasjon på dette.
– Ansattes sikkerhet først
I likhet med mange andre av de utestengte organisasjonene har Leger Uten Grenser siden i sommer forsøkt å få til et kompromiss med israelske myndigheter uten å lykkes.
Organisasjonen har akseptert tidligere krav fra Israel om å dele informasjon om internasjonale ansatte. Men de nye reglene, som bare gjelder de palestinske ansatte, strider imot både personvernlovgivning og etiske normer, ifølge organisasjonene.
– Det at en okkupasjonsmakt krever innsyn i detaljerte personopplysninger blant sivil befolkning, altså våre ansatte, det er vi som arbeidsgiver ikke villig til å kompromisse på. Spesielt i en kontekst hvor 15 av våre ansatte har blitt drept av israelske styrker. Vi ønsker å være en arbeidsgiver som setter sikkerheten til våre ansatte først, sier Hurum.
Hun sier organisasjonen gjør det de kan for å ettergå om noen av deres ansatte har tilknytning til væpnede grupper, som Israel hevder.
– Hvis noen hadde sittet med informasjon om at om av de våre ansatte jobber også for Hamas eller andre grupper, så ville vi gjerne hatt den informasjonen, så vi kunne ta affære.
– Vi har ingen annen agenda enn å redde liv, og samtidig fortelle om det vi ser, for det ser vi som på som en plikt, både i Gaza og i de over 400 andre prosjektene vi jobber i i verden. Hvis det blir for ubehagelig for de som begår grusomhetene, så er jo det deres ansvar, og ikke oss som forteller om det.
Fortsetter inntil videre
Israelske COGAT, det israelske byrået som skal koordinere hjelpeorganisasjoners aktivitet i Gaza og på Vestbredden, har hevdet at de utstengte organisasjonene står for bare én prosent av den humanitære innsatsen i Gaza. Dette er feil, ifølge Leger Uten Grenser og de andre organisasjonene.
Leger Uten Grenser behandler direkte eller indirekte én av fem sykehuspasienter i Gaza, bistår ved én av tre fødsler og er en av de største helseaktørene på bakken.
Per i dag påvirkes ikke Leger Uten Grensers arbeid i Gaza – selv om det allerde er under sterkt press – fordi de fortsatt har 1100 palestinske ansatte i Gaza og har fått inn noe utstyr og medisiner i ukene etter at våpenhvilen trådte i kraft.
– Men det er et spørsmål om tid før det vil begynne å bli veldig vanskelig, hvis dette blir innført med all sin kraft, og vi ikke får inn mer forsyninger eller internasjonale hjelpearbeidere som kan avlaste våre utslitte og sterkt pregede palestinske ansatte.
Religiøse organisasjoner
I tillegg til Leger uten Grenser, inkluderer de 37 organisasjonene som er utestengt store aktører som CARE, Flyktninghjelpen, International Rescue Committee, Oxfam og Caritas.
Israelske myndigheter har ikke gått ut med noen offisiell liste over hvilke organisasjoner som er godkjent – eller hvorfor de er godkjent.
Israelske Jerusalem Post har publisert det som ifølge avisa er en liste over organisasjonene som Israel har godkjent. Den inkluderer store hjelpeorganisasjoner basert i USA, Tyskland og Storbritannia er blant dem: International Medical Corps, Deutsche Welthungerhilfe og UK-Med.
Resten er mindre organisasjoner basert i USA, Storbritannia, Japan, Frankrike, Polen, Nederland og Tsjekkia. Mange av dem er trosbaserte organisasjoner med bånd til ulike kirker.
– Community of Reconciliation
– The HALO Trust
– Catholic Relief Services
– Samaritan's Purse
– Global Empowerment Mission
– Multifaith Alliance
– Solidarités International
– Acted
– The Sumner Foundation
– Time Of Freedom Foundation
– AMIDEAST
– All Hands and Hearts
– Global Aid Network (GAiN)
– Project HOPE- The People–to-People Health Foundation
– ESPA Foundation
– International NGO Safety Organization (INSO)
– Peace Winds Japan
– United Bible Societies
– Christian Aid Ministries
– Seeds of Hope
– People in Need (PIN)
Det er uklart om organisasjonene på lista har akseptert å dele informasjon om sine ansatte med Israel eller om de har fått unntak. FN-organisasjoner og Røde Kors har andre registreringsordninger og blir inntil videre ikke påvirket av denne endringen.