– Hjelpearbeidere blir drept mens de forsøker å redde barn som sulter

– Jeg mistet mannen min og var selv nær ved å miste livet flere ganger. Jeg føler jeg har noe å si om hvordan det er å jobbe i humanitær sektor, sier Trudy E. Bower.

Hun er en av de to forfatterne bak «The Hunger Crime», en spenningsroman skrevet for å minne om at sultkriser er en realitet som det ikke er lett å bli kvitt.

Til sammen har Bower og medforfatter John Crisci nesten seks tiår bak seg i Verdens matvareprogram (WFP) og andre humanitære organisasjoner.

De to forfatterne forteller at de ønsker å rette fokus mot det stadig økende behovet for humanitærhjelp – og mot den risikoen nødhjelpsarbeidere tar når de reiser ut i felt.

Crisci forklarer at de valgte romanformatet for å gjøre det lettere å nå et bredt publikum.

– Vi ønsket å skrive en bok som var båre underholdende og lærerik, sier han.

Et feltoppdrag som slo feil

«The Hunger Crime» forteller historien om nødhjelperen Ben Tano, som leder et mislykket feltoppdrag i Somalia hvor flere av hans kolleger blir drept av opprørere. Selv overlever Tano, men han diagnostiseres i etterkant med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Boken er både fortellingen om hans vei tilbake til å arbeide i felt og om hva som foregår i kulissene bak store humanitære operasjoner som mange av oss bare hører om gjennom nyhetene.

En romanse og et innslag av internasjonal kriminalitet bidrar til å øke spenningsfaktoren i boken som også har fokus på ofrene for krig og naturkatastrofer – mennesker som er helt avhengige av humanitærhjelp for å overleve.

– De er på mange måter de virkelige hovedpersonene, sier Bower.

Referanser til WFP er tatt bort

Alle navn er endret og alle referanser til FN-organisasjonen Bower og Crisci jobbet for gjennom så mange år, er visket ut i fortellingen.

Bower forteller at det å beskytte kolleger som fremdeles jobber i Verdens matvareprogram, og ikke minst mottagerne av humanitærhjelp – spesielt i Somalia, var en viktig årsak til at de valgte romansjangeren for å dele sitt budskap.

– Boken er inspirert av virkelige hendelser, men vi bestemte oss for å endre alle navn og referanser, også til noen av opprørsgruppene vi beskriver, for ikke å sette liv i fare.

Bower understreker at hun og Crisci ikke ville hatt problemer med å ta opp mer kritiske forhold ved humanitære organisasjoner, men forteller at de i denne boken ønsket å hedre Verdens matvareprogram og den innsatsen mange humanitærarbeidere gjør.

Tilfeldig at boken publiseres nå

Skriveprosessen har tatt over ti år å fullføre, og forfatterne forteller at det er en tilfeldighet at den utgis nå, i en tid der krigen i Ukraina og påfølgende økte matvarepriser har ført til nytt fokus på matmangelen blant verdens fattige.

Forfatterne sier at de håper at boken kan bidra til å gi sultkrisen enda mer oppmerksomhet.

– Vi startet skrivearbeidet da to av de største humanitære katastrofene verden hadde kjent, inntraff – nemlig tørken på Afrikas Horn og jordskjelvet i Haiti. Dessverre, ti år etterpå, er ikke disse problemene løst. Over tre millioner barn dør av sult hvert år. Samtidig blir humanitærarbeidere drept mens de prøver å redde dem, sier Crisci.

Ønsker fokus på PTSD

Det er heller ingen tilfeldighet at hovedpersonen i boken, Ben Tano, lider av PTSD – et problem blant humanitære feltarbeidere. Tano går også gjennom en skilsmisse, også det et kjent fenomen i en sektor der arbeidshverdagen er krevende å balansere med et familieliv.

– Humanitærarbeidere jobber for å løse problemer andre har skapt. De gjør en utrolig innsats, men betaler også en svært høy pris, av og til med livet som innsats, forklarer Bower.

Crisci forklarer at boken i første rekke er myntet på mennesker som selv jobber i humanitær sektor, men at de også håper å nå ut til ungdom og studenter. Han sier at de håper å motivere unge mennesker til å bidra til den humanitære innsatsen.

– Humanitært arbeid har en helt spesiell verdi, sier Crisci.