Kamp om fredskorps-jobbene

Hvert år reiser over 500 unge ut med Fredskorpset.

– De fleste søkerne i bunken har organisasjonserfaring fra før. Det teller som et pluss hos oss, sier koordinator for Fredskorps-programmet i Kirkens Nødhjelp, Jon Frydenborg.

Da fire Fredskorps-plasser ble lyst ut i august, mottok han godt over hundre søknader. Og den typiske søkeren til Nord-Sør-programmet hadde allerede en mastergrad, snakket flere språk i tillegg til norsk og engelsk, og hadde både utenlandserfaring og organisasjonserfaring fra før.

Veien til en jobb i bistandsbransjen ser med andre ord ut til å by på et typisk høna-og-egget-problem:

– Må man allerede være innenfor bistandsbransjen for å bli freds-korpser?

– Både ja og nei. Det er egentlig ønskelig at det er ansatte eller medlemmer i organisasjonene som reiser ut, ettersom de da kan ta med seg sine erfaringer og kompetanse tilbake til organisasjonen. Men enkelte plasser lyses også ut eksternt. I tillegg er det mange muligheter gjennom Ung-programmet, som gir vanlig ungdom en smakebit på hverdagen i sør, sier direktør i Fredskorpset Nita Kapoor.

Blant dem som har kommet gjennom nåløyet og med på Ung-programmet, er Kaja Mathisen (19) og Ingrid Anderson (19). De skal reise til Madagaskar gjennom KFUK/KFUM.

– Det er jo begrenset hva vi har av kompetanse å bidra med ettersom vi kommer rett fra videregående. Men vi skal hjelpe til med det vi kan, og lære, sier Kaja, under et forberedelseskurs i regi av Fredskorpset. 

Hun drømmer om en jobb i FN og tror Fredskorpset er en bra erfaring å ha med seg. 

– Dette er en god mulighet til å finne ut av om bistand er noe jeg ønsker å jobbe med, mener Ingrid, som er mer usikker på om bransjen er noe for henne.

Skrekkblandet fryd

De to er medlemmer i KFUK/KFUM og sendte i våres omfattende søknader til organisasjonen. Deretter var de på intervju der de best egnede kandidatene ble silt ut. På det tidspunktet visste de ikke helt hva de gikk til.

– Da vi søkte, ante vi ikke hvor vi ville ende opp. Men Madagaskar blir spennende. En må bare ta ting på sparket. Det må vi nok være klare for å gjøre når vi kommer til partner-organisasjonen også, smiler Kaja forventningsfullt.

Ingrid derimot, både gruer og gleder seg:

– Jeg synes det er kjempeskummelt. Jeg har ikke vært utenfor Europa før og er ikke minst urolig for å være så lenge borte fra venner og familie, innrømmer hun.

Inngangsbilletten

Uansett blir erfaringen godt CV-fyll.

– For mange er dette inngangsbilletten til internasjonalt arbeid. Når jeg besøker norske ambassader, er det nesten alltid en av de ansatte som kan fortelle at de har vært innom Fredskorpset en gang tidlig i karrieren, forteller Kapoor.

Også Kirkens Nødhjelp erfarer at mange søker seg til Fredskorpset for å få en fot innenfor bistandsbransjen. Og organisasjonen har selv mange tidligere fredskorpsere på lønningslistene. 

– En får relevant uteerfaring med arbeid på utekontor og med ­programinnhold, sier Frydenborg, som forstår at programmet er ­attraktivt.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Hvordan bli fredskorpsdeltaker?

Fredskorpset støtter utveksling av personell mellom bedrifter, organisasjoner og andre virksomheter i Norge og land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Det er fire forskjellige programmer: Ung-programmet for ungdom mellom 18 og 25 år, Nord-Sør og Sør-Sør-­programmet for personer mellom 22 og 35 år og et helse­utvekslings­program. Lønn og lengde på uteopphold varierer mellom programmene.

All rekruttering gjøres av partnerne, det vil si de bedriftene eller organisasjonene som har inngått utvekslingsavtalen. De fleste velger å rekruttere blant egne ansatte eller medlemmer, men enkelte søker etter deltagere eksternt.

Dersom du er medlem i en organisasjon som samarbeider med Fredskorpset, kan du sjekke mulighetene for å reise på utveksling gjennom dem.

Eksterne utlysninger legges ofte ut på www.global.no/stillinger.

De fleste prosjektene starter opp i august/september og har søknadsfrister en gang mellom februar og
mai, men dette varierer.

For mer informasjon se også: www.fredskorpset.no