– Stortinget spør feil folk om UDs ukultur

Berg, som også har fartstid fra en rekke ambassader mener at svarene som fem UD-statsråder ga under første dag av Epstein-høringene var upresise og unyanserte. Både Erik Solheim, Heikki Holmås, Børge Brende, Jonas Gahr Støre og Ine Eriksen Søreide fastslo at de ikke kjente til «ukultur» i utenrikstjenesten.

– Om dette temaet spør Kontrollkomiteen feil folk. Statsråder vil normalt ikke ha kjennskap til misnøye med intern ledelse og at ansatte er redde for å ytre uenighet med politikere og ledelsen av embetsverket, sier Berg.

«Gullfisker som svømmer rundt i en bolle uten å se at de er omgitt av tette glassvegger» er metaforen han bruker om statsrådenes forhold til de ansatte i UD. 

Den pensjonerte diplomaten var selv NTL-tillitsvalgt og hovedverneombud i flere av sine år i det prestisjetunge departementet.  

– Spør de tillitsvalgte

– De man i praksis må spørre om kultur og ukultur er fagforeningene og verneombudene. Det har vært et godt utbygd system for verneombud, men det er tradisjonelt ingen interesse og tradisjon for at statsrådene snakker med disse, sier Berg.

Han påpeker at Utenriksdepartementet gjennom årene har gjennomført ulike arbeidsmiljøundersøkelser som har pekt på at enkeltmedarbeidere har opplevd et høyt arbeidspress og urealistiske forventninger om å kunne stå til tjeneste for ledere døgnet rundt.

– Et relativt stort antall medarbeidere har følt seg «mobbet» av ledere. De peker på redsel for konsekvensene – som egen karriere – dersom de uttrykker misnøye og faglig uenighet internt, sier Berg.

Det tidligere hovedverneombudet forteller at fra 2005 til 2010 lå andelen ansatte som mente seg mobbet på like under 10 prosent.

– Aspirantkurset bør erstattes

– Dette ligger noen år tilbake i tid. Er det gitt at problemet fortsatt eksisterer og er av samme omfang i dag?

– Jeg har fortsatt god kontakt med kolleger i tjenesten, hjemme og ute. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke fortsatt er et problem. Her er det viktig at det jevnlig gjennomføres slike undersøkelser – for eksempel annethvert år - og at ledelsen tar dem på alvor.

– Noen har pekt på rotasjonssystemet i UD, de stadige jobbskiftene mellom UD hjemme og ambassadejobber ute, som noe av problemet, som skaper frykt-kultur og servilitet. Er det her problemet ligger?

– Nei, det er ikke rotasjonen av personell som er hovedproblemet i UDs ukultur. Det er aspirantordningen som «lukker» ansettelsene og fører til kameraderi ved at noen folk sørger for å trekke andre fra samme klikk opp etter seg. Videre mener jeg at skillet mellom de såkalt flyttepliktige og ikke-flyttepliktige skaper en ikke-reell konkurranse om jobber, som er skadelig for å kunne rekruttere de aller mest egnede. Her er det alltid de "flyttepliktige" som blir prioritert.

– Generalist-tilnærmingen er avlegs

Han viser til at forfatterne og eks-diplomatene Henrik Thune og Leiv Lunde i boka «Hva Norge kan være i verden» foreslo å erstatte UDs aspirantkurs med et «utenrikskurs» for hele forvaltningen.

– Det er jeg enig i. En må i dagens kompliserte utenrikspolitiske situasjon bort fra generalist-tilnærmingen, og over på en spesialist-tilnærming. Ambassadørstillinger bør utlyses også eksternt. Det har de i svært liten grad blitt.