Lula og Bolsonaro kjemper om kristne velgere

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva forsøker nok en gang å vinne støtte fra en voksende protestantisk befolkning i et land hvor over halvparten fortsatt er katolikker.

De fleste av disse protestantene tilhører karismatiske menigheter og kaller seg gjerne for «evangélicos». Dette er en gruppe Lula er avhengig av en viss støtte fra for å bli gjenvalgt som president. Ved folketellingen i 2022 utgjorde «evangélicos» 26,9 prosent av Brasils befolkning. Under presidentvalgene i 2018 og 2022 stemte rundt 70 prosent av dem på Jair Bolsonaro.

Hvis Lula skal ha forhåpninger om å sikre seg en ny periode, må han overbevise i det minste deler av denne velgergruppen om at han fortjener tilliten deres.

Evangelikale kvinner

Katolikken Lula sliter med å nå ut til dem og vinne deres tillit. Det var Lulas problem ved forrige valg, og er det fremdeles. Særlig viktig er det å nå ut til evangelikale kvinner fra underklassen, som både er sterkt troende og bekymret for familieøkonomien.

Kanskje kan Lulas ferske dekret som forbyr onlinespillet Bet virke positivt overfor denne velgergruppen av kvinner som gjerne er gift med menn som gambler bort for mye av familiens knappe økonomiske midler?

Det er nytt i dette presidentvalget at én av de to fremste kandidatene er evangelikal kristen: Flávio Bolsonaro er med i en karismatisk protestantisk menighet, men noe tyder på at det kan gå fra å være en fordel i forhold til evangelikale velgergrupper til å bli et problem overfor den katolske majoriteten i Brasil.

En fersk illustrasjon på dette fikk vi for få dager siden da en falsk nyhet begynte å gå viralt: Desinformasjonen om at Bolsonaro kom til å fjerne Jomfruen av Aparecida som Brasils skytshelgen hvis han ble valgt til president ble spredt raskt i sosiale medier.

Korrupsjonsanklager

Religionens betydning i valget er del av et mer grunnleggende spørsmål om tillit. For mange brasilianere har pastorer blitt betrodde ledere på en måte politikere, journalister og offentlige institusjoner ofte ikke har levd opp til.

Nå står brasiliansk høyesterett i sin dypeste tillitskrise i nyere tid grunnet alvorlige korrupsjonsanklager. Dette skyldes nylige kontroverser knyttet til bankmannen Daniel Vorcaro og Bank Master, samt splittelser innad i Høyesterett (STF).

Pinsebevegelsens vekst spredte seg i fattige byområder der økonomisk usikkerhet, kriminalitet og svake offentlige tjenester har blitt en del av hverdagen. Kirker fylte et rom som verken markedet eller staten klarte.

Svekket tillit

Dette forklarer delvis hvorfor «evangélicos» har blitt en så viktig velgergruppe enhver presidentkandidat må regne med. Politikere søker kirker fordi de kan tilby tilgang til tillit. Religiøse ledere søker politisk innflytelse fordi det gir tilgang til lovgivning, offentlige institusjoner og ressurser. Religion får politisk nytte, mens politikk får moralsk legitimitet.

Den brasilianske høyresiden forsto denne religiøse utviklingen tidligere enn venstresiden. Jair Bolsonaro lyktes med å forene konservativ kristendom, retorikk mot eliten, nasjonalisme og kulturell polarisering som elementer i en bred politisk koalisjon. Samtidig ble evangelikale kirker viktige arenaer for politisk mobilisering. I dag håper sønnen Flávio Bolsonaro å arve denne støtten.

Koblingen mellom religion og politikk blir særlig tydelig når tilliten til offentlige institusjoner svekkes. I Brasil nyter evangelikale kirker fortsatt stor tillit. Dette gjør dem politisk betydningsfulle i tider der den offentlige tilliten til politiske partier, Kongressen eller rettsvesenet er under press.

Lover evangelikal dommer

Gjennom hele sin presidentperiode førte Bolsonaro en vedvarende kamp mot Høyesterett (STF). Han fremstilte institusjonen som en hindring for folkeviljen og en «folkefiende», samtidig som han stemplet dommer Alexandre de Moraes som en «ondskapsfull bakmann» som motarbeidet ham.

Parallelt med dette utnevnte Bolsonaro dommer André Mendonça etter gjentatte ganger å ha lovet å nominere en «sterkt evangelikal» («terrívelmente evangélico») dommer til Høyesterett. Bolsonaro fremstilte gjentatte ganger Mendonça som et av de få medlemmene av retten som var «velsignet» og «verdig» offentlig tillit; Mendonça anses da også som STFs eneste åpent evangelikale medlem.

Avledningsmanøver

I en tid da Brasil burde diskutere arbeidsledighet, ulikhet, offentlige tjenester og ulike visjoner for landets fremtid før valget, har offentlighetens oppmerksomhet i stedet blitt rettet mot korrupsjonsanklager mot høyesterettsdommere. Slik sett risikerer krisen i Høyesterett å fungere som en politisk avledningsmanøver som gagner kandidater som står svakere i saklige politiske debatter, men som er dyktigere til å så mistillit til institusjonene. Det som står på spill, er selve kvaliteten på den demokratiske meningsutvekslingen.

Avledningen forsterker polariseringen og gjør dette presidentvalget mer til et spørsmål om moral (hvem snakker sant, hvem er god) enn politikk (hvem vil effektivt løse Brasils samfunnsutfordringer) – noe korrupsjonskandaler, som den vi nå ser utspille seg i STF, har en tendens til å gjøre i latinamerikanske valgkamper.

I en slik situasjon er Lulas forsøk på å nå ut til evangelikale kristne, og Bolsonaro-familiens tette bånd til evangelikale nettverk, konkurrerende forsøk på å sikre seg en knapphetsressurs i dagens Brasil: Politisk tillit.